Pelen sa for 6år siden:

Du har blitt forespurt om å bli fadder og du har takket ja. Veldig hyggelig! Det er ikke familie, men jeg er det nærmeste en "mor" som mammaen til barnet har i denne delen av verden og jeg er så oppriktig glad i henne.

Det har vært litt styr for foreldrene å få booket tid til dåpen. Kirken har plutselig gitt dem dato to uker frem. Det er 200 mils reise og denne tiden av året føles fly som det eneste alternativet. Tog er ikke mulig.

Nå er billettene dyre. Hvor mye kan du tenke deg å betale for reise og hotell? Hvor går smertegrensen for at du beklager og takker nei til å komme (noe som foreldrene har sagt at de skjønner, men de vil jo at jeg skal komme)?

Niobe sa for 6år siden:

Jeg hadde strukket meg langt, men jeg kjenner det muligens går en grense ved 5000 kr.

polarjenta sa for 6år siden:

For min del er det vanskelig å si noen sum. Hadde jeg hatt råd til en dyr reise så hadde jeg reist nesten uansett. Jeg var ikke dåpen til et av fadderbarna mine rett og slett fordi økonomien tilsa at jeg ikke hadde råd til det. Det hadde foreldrene forståelse for.

Matilda sa for 6år siden:

Det kommer jo helt an på hva man vanligvis sitter igjen med når regningene er betalt? Jeg hadde jo ikke tatt opp lån for å reise, men hadde prioritert det høyt om jeg først blei spurt om noe sånt, så jeg kunne nok lånt av egne sparepenger. Antakelig hadde jeg da dratt aleine, uten familie, men det kunne vært aktuelt å kombinere det med familieferie, om tidspunktet ellers passa, da hadde jeg vært villig til å betale mer.

For min del kunne jeg vel ha lagt i noen tusen til reise og litt mer til hotell - 4-5000 maks, tenker jeg, men jeg kjenner mange som ikke hadde hatt mulighet til å prioritere noe sånt i det hele tatt.

Fluke sa for 6år siden:

Det kommer an på relasjon og økonomi og er umulig å sette beløp på.

Skilpadda sa for 6år siden:

Jeg ville aldri takket ja til å være fadder. Men om jeg hadde en så nær relasjon til foreldrene som fadder tilsier, så hadde jeg kunnet bruke en god del på å reise i dåp. Jeg er vant til at det koster 3-4000 tur/retur å reise "hjem" til Nord-Norge, og det, pluss en hotellovernatting, hadde jeg fint kunnet bruke.

Men prioriteringen hadde også kommet litt an på hvor det var, hva slags relasjon det var og hvor mange andre nære (kjente eller slektninger) jeg ville få muligheten til å treffe.

Pelen sa for 6år siden:

Jeg har møtt faren til barnet flere ganger (han er en hyggelig fyr) og jeg kjenner søsteren til moren som jeg regner med kommer å være der. Jeg kjenner ikke noen annen. Jeg reiser for morens skyll, hun er en jeg er veldig veldig glad i. Det blir sikkert hyggelig, men jeg hadde heller vært med familien min på fjellet sammen med venneparet vi har invitert akkurat denne helgen. Jeg må bruke hele helgen på reise.

Om jeg hadde fått dato litt lenger frem i tid i kombinasjon med at reisen dermed ble litt rimeligere så hadde jeg absolutt reist. Foreløpig har jeg ikke bestemt meg.

Tallulah sa for 6år siden:

Det kommer jo helt an på hvor god råd jeg hadde. Som Skilpadda hadde jeg nok ikke takket ja til å være fadder for noen, men om jeg hadde det så hadde jeg jo vært villig til prioritere det. Men ikke over egen familie. Jeg hadde ikke utsatt egen ferie for å heller bruke penger på å reise i dåpen, for eksempel

Lavender sa for 6år siden:

Jeg vurderer relasjon og økonomi. Det er ofte vi som familie må reise til dåp og konfirmasjoner. Reise og noen ganger overnatting, det passer egentlig aldri.

Katta sa for 6år siden:

Det skulle veldig mye til at jeg ikke prioriterer hvis jeg har mulighet. Jeg regner jo med relasjon som betyr noe hvis jeg er fadder.

Susse sa for 6år siden:

Det skulle kostet svært mye om jeg skulle valgt det bort. For meg ville nok en smertegrense gått ved 6-7000,-

Pamina sa for 6år siden:

Hadde jeg hadd råd, så hadde jeg reist, hadde jeg ikke hatt råd så hadde jeg ikke reist. Det er så enkelt som det.

Chablis sa for 6år siden:

Hadde jeg hatt råd, hadde jeg reist uansett sum.

Dixie Diner sa for 6år siden:

Jeg hadde aldri sagt ja til å være fadder, men jeg hadde strukket meg så langt jeg kunne for å komme som gjest. Hadde det dog vært nå i disse dager måtte jeg takket nei, for jeg er arbeidssøkende og vi er i en gaaanske presset økonomisk situasjon for tiden. Men sånn ellers hadde jeg nok fått det til på et vis. Kanskje. Hadde sagt nei uten veldig dårlig samvittighet om jeg ikke kunne da, for jeg tenker det er forståelse for at ikke alle kan dra på en dyr reise alltid.

Teofelia sa for 6år siden:

Jeg ville aldri vært fadder, og jeg har et ganske distansert forhold til dåp, så det hadde nok ikke vært aktuelt å betale en formue for å reise i en. Jeg tenker at 5-6000 kanskje hadde vært min smertegrense, men det beror helt på setting, relasjon og hvor viktig det var for dåpsbarnets foreldre.

Snippa sa for 6år siden:

Hvis det hadde vært aktuelt for meg å være fadder (noe jeg ville sagt nei til uansett), hadde jeg dratt hvis jeg hadde råd. Men jeg hadde ikke tatt med resten av familien hvis reisa var veldig dyr.

Myria sa for 6år siden:

Nå ville jeg aldri vært fadder for noen og i utgangspunktet synes jeg ikke en dåp er verdt å reise 200 mil og betale flere tusen for å delta i. Imidlertid sier du at du er det nærmeste man kommer en mor til barnets mor og det forholdet teller mest så jeg hadde nok strukket meg en del, men heller ikke vært villig til å betale hva som helst. Jeg synes det er vanskelig å si en sum, for jeg som Teofelia synes det kommer an på så mye.

Inagh sa for 6år siden:

Melder meg i gjengen som ikke hadde takket ja til å være fadder, men om jeg så skulle vært det, tror jeg 5000 hadde vært smertegrensa for meg, ut fra vår økonomi.

vixen sa for 6år siden:

En slik reise kan man jo ikke sette pris på for det kommer jo an på økonomien. Noen kan ta en reise på fem tusen iløpet av en mnd uten at det påvirker så veldig mye, mens andre må spare lenge. Jeg er ikke fadder rett og slett for at jeg ikke er kristen. Ei heller medlem i statskirka. I min krets og familie så er ikke dåp så veldig big deal så hadde nok ikke prioritert en så lang og dyr reise for et selskap. Hadde heller planlagt å dra på besøk et annet tidspunkt som hadde passet bedre.

Tjorven sa for 6år siden:

Med familie som bor ytterst i havgapet i nord så koster det oss en liten formue å delta i konfirmasjoner og barnedåper. Vi må både fly og kjøre flere timer med leiebil. Vi drar allikevel.

Guava sa for 6år siden:

Den typen hendelser (dåp, navnefest, konfirmasjon, bryllup)prioriteres høyt hos oss, men økonomien tilsier ikke at vi kan betale hva som helst for å få det til. Hadde vi hatt mer å rutte med hadde nok ikke økonomien stoppet oss fra å reise til slike anledninger.

Jeg hadde gjerne blitt fadder også selv om jeg ikke hadde sett meg råd for å komme meg til dåpen.

Timar sa for 6år siden:

Hadde jeg først takket ja til å være fadder, hadde jeg strukket meg langt for å få det til. Ikke så langt økonomisk at det gikk utover feks familiens sommerferie, men hadde jeg hatt penger tilgjengelig, så hadde jeg brukt dem.

Er man ønsket som fadder så er man også ønsket aktivt inn i barnets liv, og da er dåpen den første av mange anledninger det er naturlig å være med på.

Jeg setter nok også de formelle anledningene som bryllup, dåp og konfirmasjon høyt, og mener de bør prioriteres over det meste annet hvis man blir invitert. Det er ikke dermed sagt at jeg alltid har så lyst til å prioritere dem. :sparke:

Charlie sa for 6år siden:

På linje med Timar.

Det kommer helt an på hva man har av penger. For meg var grensen «inntil 5000». I en annen periode av livet mitt brukte jeg en del penger jeg ikke hadde på et tilsvarende arrangement, og fant i ettertid at det ikke var verdt det. Så takket pent nei til noe tilsvarende for en tid siden med svært kostbare tillegg på reise og opphold (hadde antakelig blitt rundt 10’, som jeg hadde, men ikke syns var verdt prisen, fordi det jo hadde gått av familiens ferie og kun jeg var bedt).

Timar sa for 6år siden:

Jeg kom på et nylig eksempel som gjør at jeg trekker tilbake påstanden om at de store anledningene alltid prioriteres. Vi var bedt i et bryllup sist sommer som vi ikke dro i, delvis pga økonomi.

Da hadde brudeparet, som til vanlig ikke bor langt unna oss, valgt å feire bryllupet på den andre siden av jorda OG lagt det utenom skoleferien. I slike settinger så må det være greit å takke nei, selv om det også satt langt inne. Det hadde vært annerledes hvis det var faktorer som gjorde at det var viktig for brudeparet å feire akkurat der, akkurat da, selv om vi neppe hadde hatt penger til å dra uansett.

Strå sa for 6år siden:

Hadde jeg sagt ja til å være fadder hadde jeg strukket meg langt for å få til å være tilstede, men ikke så langt at jeg hadde måttet låne penger.

nokon sa for 6år siden:

Eg var vore fadder utan å reise i sjølve dåpen, og det går an det og. Hos meg var det helsemessige årsaker til at eg ikkje reiste og mannen og ungen reiste utan meg. Eg tenker i utgangspunktet at argument som at sjukdom blir forverra av reisa er meir «legitimt» enn økonomi, når ein først er ønska som fadder. Men eg ville ikkje tatt opp lån for å reise.

I ein slik situasjon synest eg det er stor forskjell på «å ikkje ha pengar til reisen» og «å synest det blir for dyrt».

GinaK sa for 6år siden:

Vi var i bryllup innover i Sognefjorden en helg for 10 år siden. Da ble det fly til Bergen, båt til Vik i Sognefjorden. Og bodde på det dyreste og dårligste hotellet jeg noen gang har vært på. Sur for det for det er så sjelden jeg er på hotell... :mad: Bare reisen t/r kostet 7tusen. Så var det gave og drikke + + og parkering på Gardermoen. Ble sikkert bortimot 10tusen for den helgen. :eek::rolleyes: