Jeg kom til å tenke på den gangen jeg var på kino og så Livet er herlig/La vita e bella (www.imdb.com/title/tt0118799/).
Det er første filmen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Ikke sikker på om jeg husker alt om hvorfor den satte spor, det hadde nok litt med å gjøre at jeg frem til da bare hadde sett "lette" filmer om man kan kalle det det, mens denne plutselig traff meg rett i sjelen og hjertet.
Jeg tror ikke jeg har sett den igjen og jeg tror ikke jeg noen sinne skal - selv om det er en god film, jeg er redd for å ødelegge det den filmen betyr for meg på et vis? :gruble:
(Herlighet, jeg aner et mønster her - det er tydeligvis bøker og filmer fra krig og elendighet som treffer noe i meg. Samtidig er det ikke helt unaturlig. :skratte: )
Jeg tror det må være Once Were Warriors/En gang var vi krigere (www.imdb.com/title/tt0110729/?ref_=ttmi_tt).
Lignende erfaring som Ru, dette var det første filmen som gjorde inntrykk og som jeg ikke tør se igjen i redsel for å ødelegge minnet/inntrykket.
«Dead Poets’ Society» - mye på grunn av livsfase. Jeg så den sammen med min første store kjærlighet, like før vi ble sammen. Det at han gråt under filmen, gjorde den stormforelska, 16-årige meg enda sikrere i min sak.
I tillegg er det en svensk film med bl.a. Tomas von Brömssen som har gjort inntrykk - «Lust och fägring stor» («Å leve, det er å elske»).
Fantastiske bilder (særlig en dramatisk scene der hovedpersonen stille synker sammen i striregn og gjørme i sin omfangsrike kjole som blåses opp rundt henne), fantastiske skuespillere (Anna Paquin!!!) og nydelig musikk. Den var virkelig opprørende for meg - den vanskelig situasjonen hovedpersonen er i.
Det er flere, men akkurat nå kommer jeg på f.eks. Smaragdskogen, Schindlers liste, Gjøkeredet, A clockwork orange, The Piano, Titanic, The green mile og The intouchables.
Dirty Dancing må med. Var så forelsket i patrick s!
Lilja 4 ever
Breaking the waves gjorde enormt inntrykk og står igjen som den beste kinoopplevelsen tror jeg.
Dancer in the dark gjorde inntrykk, men usikker på om jeg egentlig likte den. Ble helt uvel.
Schindlers liste og la vita bella er filmer som i lenge.
The Hours
Shawshank Redemption er virkelig en av de aller beste filmene. Virkelig!
My Own Private Idaho er også en av de filmene som satt spor og som ble sittende en god stund. Lenge siden jeg har sett den, men absolutt en film som gjorde sterkt inntrykk.
Filmen jeg har hulkegrått til, Pay It Forward. Virkelig ugly-hulking!
Jeg lar meg i mye mindre grad påvirke av filmer enn bøker, men hadde jo selvsagt min "Dirty Dancing"-periode. Jeg elsket også "Pulp Fiction", også mye pga musikken.
"Notting Hill" liker jeg å se, uten at den er noe mesterverk, "Lion" var mesterlig.
Jeg husker best The Champ fra jeg var liten. Jeg hulkegråt så fælt at jeg måtte ha en pause før jeg så den ferdig.
Avatar
Million dollar baby
Den franske med han i rullestolen
The Swan - var helt stum etterpå og brukte lang tid på å hente meg inn igjen.
Så som i himmelen
Jeg tror at Purpurfargen var den første filmen som gjorde inntrykk på meg
Ellers så var jeg helt ødelagt etter den grønne mil, livet er herlig er også en slik film (men den var både fæl og fin - noe som gjorde det ekstra skjelsettende, tror jeg)
Slumdog millionaire var og en film som virkelig gjorde inntrykk - både på godt og vondt.
Og Amelie fra montmarte elsker jeg også - uten at den gjorde inntrykk ut over den annerledese måten å lage filmhistorie på.
Hair ja! Kunne all tekst fra start til slutt :humre:
Og selv om det er serie så har Anne fra Bjørkly en spesiell plass i hjertet. Jeg og søstersen har fremdeles en drøm om Prince edward island.
Den sterkeste filmen jeg har sett tror jeg er Shooting dogs.
Fra ungdomstida er det nok Cry Freedom.
Andre som har gjort inntrykk:
Livet er herlig
Så som i himmelen
Pans labyrint
Jeg glemte Requiem for a Dream! Enkelte av scenene fra den filmen kommer aldri til å slippe taket i meg, tror jeg. I likehet med The Road, kommer jeg nok aldri til å se den filmen igjen. Rett og slett for sterk.
Og så er jeg godt over snittet glad i Ringenes Herre-filmene. Kan vel nesten alle replikkene. :knegg:
I min ungdom leide vi VHS maskin på Video Nova og uansett hva vi skulle tok vi alltid med "Tatt av Vinden" i tillegg, den var på 2 vhs kassetter - den 1. slutter der Scarlett sier den berømte frasen "As God is my witness, I'll never be hungry again". Den ble satt opp på Colosseum et år, søs og jeg gikk for å se - det ble en HELT annen opplevelse - utrolig fin opplevelse. Vi kunne mye av manuset utenat, tror jeg må se den snart igjen bare for å se om jeg fortsatt har den innenbords. - Filmen gjorde inntrykk kan man vel si. :knegg:
Jeg har heller ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett Grease i min oppvekst.
Fra ungdomstiden husker jeg Reality Bites og Empire Records, de så vi om og om igjen. Vi syns de det handlet om var kulest i verden. Damn the man! Sånn skulle vi bli også, for tenk. Jeg har ikke turt å se de igjen i voksen alder, det er vel stor sjanse for at de har tapt seg litt. :humre:
Jeg kommer ikke på noen filmer fra voksen alder som har satt så veldig spor. :gruble:
Titanic (jeg var 14 år da den kom ut, så den sikkert 10 ganger det året, like grepet hver gang)
Schindlers liste (så den på ungdomsskolen og igjen som voksen, satte seg som en murstein i magen)
American History X (lurer på om vi så den også på ungdomsskolen, sterk opplevelse)
Drive ( musikken, fargene, den sparsomme dialogen, alt.)
Inception ( Musikken her også, nydelig av Hans Zimmer.)
The Green Mile ( Så trist, vond og god på samme tid.)
.jpg)
