Det har jo vært flere tråder om ferier i det siste, også andre områder der man føler alle andre gir opplevelser til barna sine. Flere har svart at man nok kjenner ulikt på dette ifht hvor skoen trykker mest. Altså at de som ikke drar til Syden lurer på om de fravrøver barna noe. Jeg tenkte litt etter den tråden. Jeg tenkte at akkurat der får barna mine det de ønsker seg. Altså siden jeg selv aldri var i Syden, reiste med fly eller sto på slalåm som barn, har jeg nok kompensert ved å gi mine barn dette.
Men det er jo mange andre områder der mine barn ikke opplever det som «alle andre» gjør. Feks familieselskap. Vi har ikke familie her, så vi har mange ganger vært alene både julaften og andre helligdager, mens vennene deres flyr fra det ene juleselskapet til det andre. Samme med bursdager. De er aldri i familiebursdager og har bare barnebursdage og kjernefamilie- feiring. Vennene har fettere og kusiner, mine har ingen og har nå lagt sin elsk på sin tremenning på mitt hjemsted. Merker dermed at dette er et savn, så gjør det jeg kan for å holde kontakten der.
Så vi har vel alle områder der vi føler ungene ikke får det som «alle andre» får, har vi ikke?
Mine har forresten aldri sovet i telt, vært i Nationaltheatret eller Legoland (minstemann). Ikke så mange storbyer eller fjellturer heller.
Konserter og festivaler kanskje (sånn som VG-lista på torget, Juba Juba-festivalen etc). Men det er ikke noe jeg tenker på som problematisk. Grunnen er jo først og fremst fordi ungene selv ikke er interesserte. Jeg har prøvd å dra dem med, bare fordi jeg visste at "alle andre" i klassen kom til å snakke om at de hadde vært der. Gjorde det blant annet en gang Isac Elliot spilte på torget. Men ungen spurte om vi ikke kunne gå hjem, etter en kort stund. Hun liker virkelig ikke slike settinger.
Selvsagt ikke helt det samme når det er noe ungene ikke liker, da er det jo vanskelig å ha dårlig samvittighet for det. Men likevel så er det slik at jeg legger merke til, på SoMe, at "alle andre" foreldre er der det skjer med ungene sine, mens vi ikke gidder.
"Alle andre" har også hytte, og kjører mye slalom. :knegg: Jeg har ikke problemer med det heller. Vi gjør jo andre ting, som disse igjen tror at "alle" unntatt dem gjør. Og selvsagt er det ikke alle som gjør noen av delene. Jeg har i det hele tatt et svært avslappet forhold til slike ting.
Våre barn har reist mye og egentlig fått det meste av det de trenger både av ting og opplevelser. I alle fall ut fra vi som foreldre mener de trenger.
Likevel se jeg på FB at vi har sviktet og frarøvet de en del ting: jevnlige brettspillkvelder (det har gått i rykk og napp) teltturer (de har overnattet i telt med venner i hagen), hyppige bakedager (vi baker sjelden og helst til jul), tradisjonsrik 17-mai feiring sammen med familie/venner etter skoleaktivitetene, tradisjonsrik nyttårsfeiring med venner/familie (vi feirer oftes jul sammen ned familie), tur til Preikestolen, tur til Nord-Norge (de har vært ørten ganger i Syden, vært innom Afrika og to ganger i USA), toppturer (men vi stopper ofte og har snøballkrig når vi kjører over Hardangervidda), båtliv om sommeren (de har hatt to campingvognferier), søndagsturer i skog og mark med pinnebrød og bål (kan telles på en hand), fisketurer, kulturelle opplevelser med museer og opera (de har vært på noen musèer og på musical i London), bauekorps og urbant byliv.
Yngste har aldri vært i dyreparken eller i Legoland. Hun har vært på Justin Bieber-konsert i London, det får holde.
Hytte på fjellet. Det har alle andre. Og ref diskusjonen om skidag så synes jeg jo det er synd for mine barn at de ikke får alle disse skiopplevelsene som kanskje gir skiglede etterhvert. Og de får da heller ikke reist bort i helgene på vinteren, som hyttefolk gjør.
Det eneste jeg egentlig føler på er at jentene får lite kvalitetstid med meg, for jeg springer jo omkring som en hodeløs høne for å rekke alt for tiden.
Materielle greier blir bare mindre og mindre viktig for meg, men tid er som regel mangelvare.
Jeg er heldig som har en eks som har vært ganske flink til å gå med barna ut på ski en del i oppveksten (eller det er vel helst stemor som har vært flink, rett skal være rett), jeg har vært helt elendig på det (men prøver å bli bedre nå). Mine barn får heller aldri teltopplevelser (med meg), vi baker lite til jul og spiller ikke så ofte brettspill. De har heller ikke vært på tradisjonelle bilferier, for det syntes jeg var så slitsomt som barn.
Mine barn får ingen oppmerksomhet ved «tradisjonelle» anledninger fra den ene halvdelen av familien, eller mulighet for å være i normale familieselskaper. I det hele tatt har de sørgelig lite «normal» familie. :gruble: Alle merkedager og høytider blir kompliserte.
Familieselskap når de har bursdag. Besteforeldre som henter på sfo/kommer på forestillinger etc. Svært hus med kjellerstue og eget rom til alle. Hytte.
At vi er langt unna familie er lit sårt (for meg) innimellom. Jeg ser at nevøer og nieser som bor nærere besteforeldrene har en helt annen relasjon til dem enn mine unger har. Men sånn er det bare. De andre tingene får bare være, eller, vi kompenserer for manglende hytteliv, familiselskaper og besteforeldrekontakt i sommerferiene.
Mine barn har ingen familie i nærheten, så vi har ofte "familiehøytider" kun i kjernefamilien. Vi har heller ikke prioritert å ha hytte, så de får ikke denne hyttekosen. Men det jeg kjenner mest på er nærheten til utvidet familie, som jeg og mannen hadde rikelig som barn. It taket a village og alt det der. Og joda, ingen liker å bake, det er nok et tap for minsten som er an kakemons. :knegg:
Vi føler at eldste mister en del tid med oss og opplevelser vi kunne hatt hvis ikke vi hadde hatt tre barn så spredd i alder. Jeg tenker ofte at vi kunne spilt mer spill om kvelden, særlig om vi kunne startet før mister kanakas (lillebror) er lagt. Og jeg ser jo at de som har barn tettere i alder som nå blir store, gjør andre ting enn oss. De kan gjøre ting om kvelden i mye større grad blant annet, ute av huset.
Ellers er det nok mest friluftslivdelen jeg tenker på. Vi er i skogen, orienterer, går på ski, lager bål. Men padler ikke kano, bestiger ikke topper etc. Vi bor jo i Oslo, men de er ikke på konserter, festivaler etc, vi er ikke interessert i sånt. De er på teater da.
Våre får ikke «aktive» ferier, med fotturer i fjellet og den slags. De har også noe avvikende familiekonstellasjoner å forholde seg til. At jeg er syk og ufør setter vel egentlig hele hverdagslivet i andre rammer enn det som er normalt, så vi kommer vel skjeivt ut i alle tilfeller. :knegg:
Så da er vel svaret mitt at «alle andre» barn er på aktive ferier, har solide A4-familier på begge sider av slekta, og har to utearbeidende foreldre. :nemlig:
Jeg jobber i NAV og det setter ting litt i perspektiv. Ungene mine har det de trenger og mer til. Det er ikke Usa, Japan eller merkeklær, men de har to friske velfungerende foreldre som følger de opp. Vi har trygg økonomi selv om vi må prioritere. De har seks besteforeldre, fire onkler, fire tanter og seks søskenbarn som er glade i dem. Bortsett fra fire besteforeldre bor resten av familien mindre enn ti minutter unna med bil og de er mye sammen med dem.
Om jeg skal være litt flåsete så har de ikke masse leker, dyrt utstyr, dyre klær. De får lite skiturer og fjellturer med telt. Vi bor på et lite sted så det er lite med konserter, teater, museum og slikt.
Narturopplevelser. Toppturer, teltturer, hengekøye i skogen. Øver på å bli bedre. I år skal vi på en topp ass. Enten de (jeg) vil eller ikke. Båtturer - jeg ønsker meg, men mannen er lunken og vi har ikke prioritert det.
Kulruropplevelser - det er jeg dårlig på, untatt kino. Mamma er god på å ta initiativ på teater da, så det hender jo at vi kommer oss på sånt.
Selv syns de det er urettfeigt at de ikke har vært i sydenland. Verken Florida eller California teller som syden nemlig.
Kulturopplevelser er det lite av - der er vi rett og slett ikke interesserte nok. Vi har heller aldri vært i nord-norge. Eksotiske ferier blir det veldig dårlig med fremover - men det har arvingen selv valgt bort.
Fjell- og teltturer med hele familien. Det er vel det eneste jeg kan tenke meg. Ungene har alt de trenger og mer til, vi har vært i hele Norge, nedover Europa, i Syden, i USA. De har tilgang til instrumenter og idrettsutstyr, vært med på konserter og arrangementer, familie like i nærheten og jevnlige besøk av familie som bor langt unna. De får utfolde seg på kjøkkenet og vi spiser alltid middag sammen. Det er lite merkeklær hos oss, men det er jo totalt uviktig.
(Personlig ville jeg helst ha ønsket en oppvekst med hund i familien, men tre katter er da greit det også.)
Ja, nå kom jeg på at de mangler både konsertopplevelser (bortsett fra VG- lista) og kjæledyr. Høyt ønsket, men ikke hos oss voksne. Og ja, det er jo sånn at man kjenner mest på det man ikke har. Humrer litt over de som har vært i Afrika, Florida og California, men aldri i Syden. : humre:
Ikke har vi hytte heller. Eller besteforeldre med på avslutninger og juletrefester.
Våre får minimalt med flyturer (11-åringen har flydd to ganger i sitt liv) og har derfor heller ikke vært i London, NY osv. De får heller ikke ha shopping som en aktivitet, men det er det heldigvis lite etterspørsel etter.
Men ellers prøver vi oss på litt av hvert og ganske varierte saker og ting, og de har svært lite å klage over.
Dette var en fin tråd, kjenner jeg. Jeg krysser av: krypinn på fjellet, årskort i slalåmbakken, harryhandel (jaffal en gang i livet), VG-lista, pakkekalender, påskeegg, danskebåten, hund, gullfisker, hamstere og katter på gode foreldre-listen. :stolt:
Og på manglende opplevelser/kjipinglisten: sove i hengekøye, kanopadling, besteforeldre som har engasjert seg i dagliglivet, påskerebus, en lillebror, lange langrennsturer på rett smurte langrennski, Tusenfryd for de to eldste, lørdagssushi, jevnlig take away-mat som utskeielse og hytte. :mumle:
Egentlig burde man bedrive barneutveksling via FP. Vil en familie med kjæledyr ta imot en nestentrettenåring for en periode vekslet mot fullt friluftsopplegg for eget barn hos meg? :hyper:
Katt eller hund (allergi), store familieselskap (vi har ikke mye familie), båt og en forelder som kommer hjem tidlig fra jobb eller som har fri på alle skolens fridager.
Vi har ikke vært i Legoland eller andre parker i utlandet. En ting jeg synes det er litt sårt at vi har forsømt, er å lære seg å spille et instrument. Det er en dårlig samvittighet hos meg, på et felt som har vært blant de viktigste i mitt eget liv. Dessuten er vi fryktelig dårlige på å se filmer sammen.
Reisemessig utgår de store langturene til USA og Thailand og sånne reisemål som jeg føler «alle» besøker, men vi har en ganske vanlig andel av reiser innen Europa, hytte- og friluftsliv (telt, kano og sånt uten meg, da :knegg: ).
Vi og. Jeg prøver skjerpe meg, men det er jo så kjedelig. Jeg lærer isteden tenåringen å se på Teenage Boss, Luksusfellen, Boligjakten og annet givende :knegg: .
Fri. Foreldre som har mulighet til å ta seg fri når det passer, jobbe hjemmefra eller jobber redusert.
Jeg prøver å lære barna mine at vi sammenlikner oss nesten utelukkende med de som har eller gjør ting vi selv ønsker oss. På den måten kommer man også ALLTID til kort.
Felles TV- og spillkvelder. Det har jeg inntrykk av at mange andre har tradisjoner på og sånn gjør vi veldig sjelden. Vi ser nesten ikke TV og i en familie med fem mer eller mindre introverte mennesker er alle strålende fornøyd med å få tilbringe kvelden i fred.
Vi er flinke til å sitte ned til måltider sammen da, det skal vi ha, men sånne nå gjør vi noe hyggelig sammen med brettspill er ikke så veldig oss og det har jeg litt dårlig samvittighet for.
Her ender de fleste brettspill med gråt og tenners gnissel for inntil 3 av de involverte, så spillkvelder er ikke akkurat innbegrepet av hygge hjemme hos oss. :knegg:
Spiller lite brettspill. Har vært litt klaging på det. "Dere gjør aldri noe sammen med oss". Men det gjør vi, det er bare andre ting.
Ellers er de dårlige på skøyter, har aldri prøvd snowboard, men er dugandes på langrenn og på ski i alpinbakken. Vi kan ikke være på alle mulige arenaer. (Bare nesten føles det ut som noen ganger)
Mine får ikke: masse sunn hjemmelaget mat, påske på fjellet, gode minner med fettere og kusiner og tante og onkel som bryr seg, mange hytteturer med kjernefamilien, pappa som er ivrig på friluftsliv og leking ute og kjæledyr.
Det de får er Syden, teltturer, litt slalom og ski, hytteferie med besteforeldre, Danmark, litt brettspill, besteforeldre tilstede, pappa som spiller tv-spill med dem, høytlesning, spise hva de vil til frokost på bursdagen sin og take away.
Særlig oppvekst med søskenbarn og påskefjell skulle jeg gjerne ha ordener, men vi har isteden funnet våre egne vennefamilier og Danmark.
Eg tenker at for mine to barn har dei ulike ting eg ikkje har gitt dei. Pragmatiske og materialistiske 02 har nok savna meir åpen lommebok frå mor til å kjøpe dyre, fine ting :knegg: Utenom det trur eg han er fornøgd. 05 har eg derimot meir "dårlig samvittighet" for. Henne skulle eg gjerne gitt telttur i skog, søndagar i slalåmbakken, overnatting på verandaen, brettspel på kveldane og generelt meir friluftsliv. Ho er en friskus og eit ja-menneske som ELSKE at det skjer noko.
Ski - Både bortover og nedover. De hadde hver sin skipakke fra Obs som de fikk til jul for noen år siden. Thats it. Ingen går på ski i vår familie, ikke har vi hytte på fjellet eller tilgang til hytte, i det hele tatt.
Det er også dårlig med fjellturer etc, generelt ganske lav friluftsfaktor.
De har derimot ikke hatt en eneste sommerferie uten en tur til varmen. Vi reiser en del resten av året også.
De har også begge dyre og ressurskrevende hobbyer.
Og så har de en stor familie som er veldig glad i dem. :)
De får ikke hund (men onkelen har tre, så de lider ingen nød) eller katt eller andre dyr. De får ikke charterferie med all inclusive (med mindre besteforeldrene spanderer ...) og det blir neppe noe Disneyland eller tur til USA.
De får så mye annet at jeg ikke egentlig har tenkt så mye på hva de ikke får. Vi har tilgang på to hytter på fjellet, vi bor ved sjøen, vi går og står på ski, vi har vært på campingferie, byferie og øyhopping, vi har et arsenal av brettspill (riktignok med mye støv på) og både mannen og jeg spiller gjerne Playstation med og uten ungene. De har ett sett besteforeldre nært og et sett lengre unna, de har onkler og tanter og små kusiner.
Jeg vokste opp med kusiner (og fettere) nære meg i alder, og vi var alle veldig mye sammen. Det får ikke ungene mine, og det får vi heller ikke gjort noe med.
Mine får ikke:
Tradisjonell sydenferie (vi er utenlands hver sommer, men jeg får neller ved tanken på å tilbringe mer enn fem minutter på en strand)
Nedoverski (d.v.s. jeg skal gjerne punge ut for utstyr og opplæring om de skulle ønske det når de blir eldre, men det blir ikke sammen med meg :niks:)
Fri fra barnehage og SFO i den stille uke, vinter- og høstferier og alt sånt. Dette er det eneste jeg kjenner på litt dårlig samvittighet for, men sånn blir det nå når besteforeldrene befinner seg i ulike landsdeler, sånn at vi må prioritere feriebruk for både å få besøkt dem og ta en liten tur ut av landet om sommeren.
Av det som er vanlig rundt oss så må det være familiehytte å reise til i helger og ferier. Enebolig med utsikt over vannet, fin hage og et rent og ryddig hjem.
Kjæledyr.
Det kan godt være flere ting som burde vært en del av barndommen, som vi ikke driver med, men det kommer jeg ikke på i farten. Korps og ballspill har de så langt valgt bort selv. Et par ting jeg tenker savner, er fra min egen barndom, men jeg tror ikke ungene tenker på det som et savn. Det måtte i tilfelle være hytta.
Mine får ikke sydenferie, med mor som av medisinske grunner må holde seg unna sol og far som smelter i mer enn 23 grader så blir det ikke det. De får ikke blitt med på alle konserter, vglista og slikt, men besteforeldrene sørger for teater og bibliotek. Telttur får de gjøre når de kan dra alene, og vi har en gammel iPad på deling som ikke blir erstattet når den snart tar kvelden..
Vi bryr oss lite om hva andre finner på, men det er en ting jeg kjenner på; at jeg har mindre kapasitet enn normalt pga sykdom og at det går utover eldstemann som helst har lyst til å være kreativ eller ute på tur med mammaen 24/7. Dette bedrer seg nok om noen år.
Mine barn får ingen dyr. De har heller ikke hver sin ipad, men en gammel på deling. De har ikke hytte. De har aldri vært på bamseklubb eller "all inclusive" og de får aldri dra på cruise.
Sånn bortsett fra syden og Disney Land, har vi lite kontakt med deler av min familie. Den delen vi har kontakt med bor langt unna. I tillegg er de sjeldent hos besteforeldrene på farsiden, så de går glipp av overnattinger hos bestemor med kakao og eventyr, slik vi hadde når vi var små.
Og de får ikke spille fotball, det har far bestemt etter nok en regnfull cup for størstemann (som etterhvert sluttet frivillig). Nevner de små fotball er far framme med hundre andre forslag tvert. :knegg:
Min får ikke en høyst etterlengtet hund, ikke søsken, mindre turer i skog og mark enn mange andre, og endel færre reiser enn noen, men flere enn andre. Jeg tror ikke han savner noe sånn egentlig, bortsett fra hund. Han er heldigvis veldig lite opptatt av hva alle andre får og har, så det er lite misunnelse og lengten etter ting vi ikke tilbyr.
Det er vel vanlig å ønske barna sine det man har savnet selv, eller hatt glede av selv.
Vi prioriterer opplevelser og reiser og våre barn har det greit materielt selv om de akkurat nå slåss om en knust iPad.
Det de ikke har eller får er hytta der barndomsminner kan skapes sommer som vinter, de har ikke besteforeldre som bor nært nok til å delta i hverdagslivet, de mangler søsken tett i alder og egentlig mangler tredjemann i flokken også. De har passe stor familie og mange som bryr seg, men ikke så mange som er veldig tett. Litt fordi de har en mamma som ikke orker å henge så mye med familie. :sparke: Mine barn elsker sommerferie hos besteforeldre mye høyere enn atter en Sydenferie.
Vi er ikke så gode på fellestid med TV på helgekveldene. Det er ytterst sjelden at begge ungene har interesse av det samme. Vi har heller ikke venner med barn på samme alder. (Ikke nødvendigvis så negativt - det er jo ikke gitt at ungene hadde funnet hverandre, ei heller er vi så glade i intens sosialisering over flere dager. :sparke:)
Her hvor vi bor føler jeg at "alle andres" barn har:
Familie i nærheten
Hytte
Vi bor i et område med mye gammel bebyggelse og en god del av foreldrene har gått på samme barn- ungdomsskole som barna. Ellers er det et rimelig homogent strøk og jeg og mannen passer inn her med tanke på det: Utdannelse, jobb, antall barn, engasjement i fritidsaktiviteter, boligtype, ferier etc
De får ikke en mamma med masse energi som finner på mange fysiske aktiviteter, for det må jeg velge bort. Heldigvis har de en far som er litt mer aktiv :knegg:
Med 6 i familien blir også det meste av reiser osv fort ganske dyrt, selv om vi ikke drar så langt. Så de får ikke tur til USA eller Thailand sånn helt uten videre.
De får heller ikke hjemmestrikket klær :sparke: Eller hund.
Men jeg lever fint med alt over her, for de får mer enn nok.
Viktigst: en helt frisk mamma.
Ellers: fjellturer, hjemmestrikk, fisketurer, ligge i telt (de har gjort det med meg tre ganger), hytta hver helg (vi hadde hytte, gutta kjedet seg), kjæledyr, lange skiturer, ferie i høstferien og vinterferien, ryddig og striglet hjem ...
De får ikke særlig med opplevelser i vinter/påske/høstferier, vi arbeider som regel og de må som regel være hjemme alene. (12 og 10 år gammel) Dette føler jeg mange andre barn får oppleve.
De har ikke besteforeldre som tar de med på ting, ei heller som kan eller vil ha dem på overnatting. De har aldri overnattet hos besteforeldre, de skal sove borte hos søsteren til mannen for første gang i livet sitt nå i april. Jeg kjenner på et savn for barnas skyld når det gjelder engasjerte besteforeldre, men barna har heldigvis aldri etterlyst eller snakket om at det er noe de ønsker mer av.
Vi bruker som regel og ta livet med ro på hverdagsettermiddager, jeg tror andre barn får oppleve og gjøre mer på sine ettermiddager.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
