Katta satt plutselig på trappa og kikket inn i gangen. Jeg skulle sjekke kjønn og oppdaget at hun antagelig er gravid, men aner ikke noe om hvor langt på vei i såfall. Vel, nå snuser hun seg rundt i huset med familiens katt som observatør.
Hva er riktig å gjøre? Dytte henne ut igjen og håpe hun blir sluppet inn der hun forhåpentligvis hører til? Eller stenge henne inne på badet med vann og do, og dra og sjekke chip i morgen?
Det siste? Det er litt kaldt hvis hun ikke har noe sted og brått skal føde. Chip og FOD? I Moss finnes kattehuset som forbarmer seg og evt finner fosterfamilier i sånne tilfeller. (Det kan hende at fosterfamilien blir forever-familien til katten....Har jeg hørt...)
Den har visst barikadert seg under dobbeltsenga. Håper den ikke har tenkt å føde der? :skremt: Jeg er alene denne uka og begge ungene fant det for godt å bli syke, så hvorfor ikke bli jordmor for ei ukjent katte i tillegg. :knegg: :dåne:
Forhåpentligvis finnes det en ansvarlig katteeier som savner katten sin der ute, men ansvarlige katteeiere steriliserer da vel kattene sine?
Jeg er ikke helt sikker på om mannen, som ikke hadde noe behov for å få katt i det hele tatt, blir veldig begeistret om han kommer hjem til en mangedobling av kjæledyrbestanden. Dessverre, eller heldigvis, alt ettersom om det er hjertet eller fornuften som uttaler seg.
Jeg har ikke funnet henne etterlyst, men får legge ut bilde i morgen om ikke chip-sjekk fører fram.
Vet ikke hvor du bor, men jeg ville ringt FOD (Kattehuset) eller Dyrebeskyttelsen Lillestrøm, evt. din lokale avdeling. De tar inn katter som går løs. Jeg ville ikke sluppet den ut igjen i kulden.
"Katten ble fanget uten at andre enn jeg ble skadet, den hadde chip, eier ble kontaktet og katten sluppet av ved hjemmet sitt.
Den morsomme delen av historien er vel at den gravide katten viste seg å være en ganske så feit, kastrert hannkatt. Og at han har streifet hele 300 meter før han satte seg på trappa vår og ville inn. Det skal sies at dyrlegen tok med seg katta inn til en kollega for å bli helt enige om kjønn, og dyrepleieren var enig med meg i at det var en hunnkatt. Fortsatt er det nok like greit at jeg ikke driver med oppdrett."
Jeg er rett og slett en god, gammeldags kattenapper! Og jeg som har styra med soving i natt og fanging av katt bak sofaer og under senger og sjekking av savnet-sider på nett, og så bor katta rett nedi veien og har katteluke og var ikke en gang savnet av familien enda! :knegg:
Ingenting. Ikke så mye som en eneste liten kattunge på vei. Vi har en tjukk, kastrert hannkatt selv, og han prøver stadig å adoptere bort seg selv, jeg burde kjent igjen lusa på gangen..
Jeg trøster meg med at jeg ikke hadde sovet godt om jeg hadde dyttet katten ut i kulda igjen i går kveld heller. :nemlig: