Tjorven sa for 6år siden:

Jeg skjønner godt hvorfor trådene oppstår, og har full forståelse for at man ønsker å få ut litt gruff, men disse trådene om alt ungene våre ikke får med akkurat deg som en av foreldrene er jo litt triste.

Er det lov å ha en helt motsatt tråd hvor vi rett og slett skryter av oss selv?

Hva er det vi synes at vi får til å gjøre med egne unger?

Tjorven sa for 6år siden:

Og så kan jeg jo starte med meg selv.

1. Vi er skikkelig flinke til å gå ta med ungene på restaurant og få dem til å like spennende og variert mat. Minstemann hos oss var i utgangspunktet helt forskrekkelig kresen, men med nitidig jobbing så har han blitt glad i god mat og tør å prøve nye ting. De vet å oppføre seg på restauranter og rynker ikke lenger på nesa over "rar" mat.

2. Følge opp sportene de driver med - begge mine unger spiller både håndball og fotball. Mannen min trener begge fotballagene og jeg er hjelpetrener på håndballaget til knerten. Vi ser at de har stor glede av idrettene sine og det er gøy å se dem utvikle seg.

Nenne sa for 6år siden:

Jeg synes vi gjør en god jobb med å lære dem selvstendighet, altså å ta ansvar for seg selv og sitt og bli klar for å bo på egenhånd.

Tussa sa for 6år siden:

Eg er skikkelig god på å SJÅ ungane mine. Snakke med dei, utfordre dei, trøste dei og kommunisere om smått og stort. Det er min aller største bragd som forelder; vi har en kanonsterk relasjon.

Myria sa for 6år siden:

Vi er veldig gode på å bruke tid med barna våre (som høytlesing selv om de kan lese selv, brettspill om kveldene, aketur/sykkeltur/dra på stranden, gjøre et digert puslespill sammen, fine samtaler i sengen, filmkveld hver lørdag osv), vi leser mye for dem, vi er flinke til å engasjere oss i og følge opp alt som gjelder skole/barnehage/fritidsaktiviteter, de får hjemmelaget mat hver dag og vi er gode på å klemme, kysse og si vi er glad i dem.

tink sa for 6år siden:

God idé!

Etter litt frustrasjon om evig kaos og manglende kontroll minte mannen meg på at vi faktisk har fått temmelig trygge og solide barn. Hver på sin måte avhengig av alder og interesser, så reiser de ut i verden og tar den med storm. Eldste har vært 4 uker på leir i en annen verdensdel, yngste synes det er helt toppers å gå på besøk og overnatting hos venner. Vi får stadig tilbakemeldinger på at alle oppfører seg fint når de er ute blant folk (selv om vi kan se litt andre sider her hjemme). Eldste er tenåring og omgir seg sjelden med mange venner, han trives godt med en og en. Derfor blir jeg litt overrasket når jeg merker på de han går og gikk i klasse med tidligere at han er en godt likt fyr. Han er passe beskjeden og jeg tror ikke han er blant de "kule", men måten de hilser på meg og spør etter han viser at han har gjort et godt inntrykk. Ja, det er klart at dette gjør meg stolt og varm om hjertet.

mkj sa for 6år siden:

Vi bruker veldig mye av fritida vår på oppfølging av ungene. Kjøring, oppmannroller, heiing, FAU, kasserer. I tillegg så har vi en felles hobby, særlig jeg og datteren min utøver denne sammen omtrent hver uke. Og til helga reiser vi to bort sammen på turnering. Så det synes jeg er en bra ting vi gjør.

Vi, dvs mannen har lært dem å gå på ski. Det synes jeg er bra, for det kan ikke jeg, har aldri blitt glad i det. Det gjør meg å se at de mestrer det og har glede av det, selv om det er en aktivitet ikke jeg er med på etter at ungene har blitt så store at de bare flyr fra meg.

Ru sa for 6år siden:

Vi er nå i hvert fall skikkelig god på å følge opp håndballen som begge driver med. Vi har vært involvert i alt de har hatt av fritidsaktiviteter, i grunnen.
Vi er faktisk veldig god på å stille opp på ting for ungene. :gruble:

Niobe sa for 6år siden:

God tråd!

Mine barn får mye tid med meg. Jeg er her når de går om morgenen, og jeg er her når de kommer hjem. De spiser stort sett middager laget fra bunn, de spiser mye «utenlandsk» mat, og har mye hjemmebakt i matboksen. I tillegg har de en far som stiller opp på fritidsaktivitetene deres som leder/trener. Vi spiller gjerne sammen hele familien, men det kan være Nintendo og ikke brettspill. Og så liker vi å reise med barna. Små turer, store turer.

Bluen sa for 6år siden:

Vi er gode til å engasjere oss i ungenes fotball. Vi har alltid godt, hjemmelagd brød ettersom mannen baker. Faren har vært flink til å lære dem forskjellige idretter.

Det jeg er god til som mor, tror jeg er dette: Jeg tuller og leker mye med ord, noe jeg tror har bidratt til å gjøre dem veldig språklig bevisste. I tillegg har jeg daglig fine samtaler med dem på sengekanten og bruker mye tid på leggeprosessen. Jeg er også flink til å gjøre litt ekstra ut av kos ut av kveldsmaten i hverdagen med varme rundstykker, eggerøre, smoothie, grove vafler og sånne ting.

Guava sa for 6år siden:

Jeg tror jeg er ganske god på å skape gode opplevelser sammen med ungene som hverken er avanserte eller koster mye penger.
Jeg tror også jeg er god på å være tilstede når de trenger meg.

Albertine sa for 6år siden:

Jeg også. :ja: Jeg er knallgod på å ruste ungene til å møte verden, og jobber mye på å gjøre dem trygge i seg selv sånn at de klarer å takle den brutale verden og alt den kan finne på å slenge deres vei.

Katta sa for 6år siden:

Jeg har en mann som er flink til å snakke med dem, se dem og være der når de trenger. De får også det de trenger materielt og får holde på med de fritidsaktivitetene de liker.

ingling sa for 6år siden:

Denne likte jeg godt! :jupp:

Jeg synes vi er skikkelig gode på å gi ungene våre masse kjærlighet og trygghet.

Harriet Vane sa for 6år siden:

Jeg er flink til å dra dem med i arbeid og aktivitet, lære dem "håndbåren" kunnskap, altså hvordan man baker, lager mat, ruller duker, strikker, syr, kjenner at jorda er passe fuktig, at en tomat er moden eller hvordan man sløyer fisk eller beiner ut en lammestek. Vi er - som familie - flinke til å skape gode, temmelig spontane opplevelser. Vi er flinke til å benytte enhver anledning som vær og føre gir til å gjøre morsomme ting ute. Vi er flinke til å engasjere oss i ungenes aktiviteter, han er trener, jeg sitter i styret, og vi kan bidra mye på hhv sportslig og musikalsk side. Vi har også vist oss som skikkelige løver, som har vært tålmodige og sta i fighten for å gi hun som trenger noe mer det hun har behov for på skole og i helsevesen. Og så er jeg fornøyd med at vi er flinke til å reise, at ungene har lært å møte steder og folk med nysgjerrighet og fleksibilitet, det kommer de til å ha mye nytte av.

Og det jeg er aller mest fornøyd med er da jeg overhørte min eldste datter si: "Du vet, jeg kan fortelle mamma alt, hun forstår ting."

007 sa for 6år siden:

Jeg/vi er god på det meste ang.ungene våre vil jeg påstå. De er 24, 19 og 15 år, og har blitt selvstendige ungdommer. Alle gjør det bra på skolen, har aldri vært involvert i tull og tøys, de har en god relasjon med oss foreldre, de trives sammen i familien og de mestrer livet.

Dette er nok min sterkeste side også. De to eldste er nå så store at jeg ser at den styrken de har funnet i oss foreldre har de klart å overføre til å finne styrke i seg selv.

Anne C sa for 6år siden:

Det er vel ikke her man skal skrive at jeg ikke føler meg noe god på noenting når det gjelder ungene mine. Men det blir folk av de da. Jeg synes mannen er mye flinkere enn meg til det meste.

Timar sa for 6år siden:

Vi er gode på å gi ungene fine opplevelser, enten det er på små og store turer, gjennom fritidsaktiviteter, ferier og gjennom samvær med andre barn.

Vi er gode på å følge dem opp, i barnehage, skole og på aktiviteter, og gjennom hobbyer her hjemme.

Vi er gode på å kose med dem og snakke med dem og gi dem trygghet og selvstendighet.

Rabbit sa for 6år siden:

Jeg har alltid vært flink til å snakke med ungene mine. Være tydelig på det jeg sier og mener. Ungene og jeg har vært alene i veldig mange år nå, og vi er et sammensveiset trekløver. De går på videregående nå,men jeg tror med hånden på hjertet jeg kan si at jeg har vært en god mamma for dem. Og det er sånt som gjør dagene mine bedre. :hjerter:

løve70 sa for 6år siden:

Jeg er flink til å følge opp og engasjere meg i arvingens fritidsaktiviteter. Tidligere fotball, nå hest og sprangridning. Jeg tror også jeg er flink til å snakke med henne og forstå henne.

mkj sa for 6år siden:

Jeg er ikke god på alt dette over, men vi tuller også mye med ord og ikke minst med tall. Være seg gangetabellen, ligninger eller regnestykker fra hverdagen. vi lærer dem at språk og tall er gøy.

Blå sa for 6år siden:

Vi er veldig gode på felles familietid. Frem til i høst spiste vi alltid frokost sammen, vi spiser fremdeles de fleste middager sammen. Vi ser en del tv sammen, vi spilte mye spill da jentene var mindre og gjør det fremdeles en god del.

Vi er gode på å inkludere jentene i vårt felleskap med venner. Vi har aldri operert med barnemenyer eller barnemat, de har deltatt i middagsselskaper på lik linje med de andre og vi har fått tenåringer som sitter til bords og er med i samtaler og har et godt forhold til våre venner.

Vi var veldig gode på friluftsliv da jentene var små. Spesielt på lavterskelfriluftsliv. Veldig mye ute med lek og aktiviteter og matlaging, lite hytte til hytte. Det er det mindre av nå når de i større grad tar egne valg og har egne tanker om hva de vil i helgene. Men jeg håper at et grunnlag er lagt.

Vi er gode på å ta jentene seriøst. De er med i samtaler om hva vi skal gjøre og hvorfor. Og selv om det er vi som tar avgjørelser, så blir de hørt.

Vi er gode på kultur. De har vært mye i teater og på konserter. Vi har vært mye på biblioteket og lest veldig mye høyt.

Vi er helt sånn middels på å følge opp fritidsaktiviteter. Og det er et bevisst valg fordi vi har villet at de skulle få lov til å ikke alltid ha mamma og pappa på slep i alt de gjør. Jeg har kjørt masse til fotballkamper, men passer også på at jeg ikke melder meg hver gang og at ikke mine er de som alltid må forholde seg til at mamma følger med.

My sa for 6år siden:

Vi er flinke til å gi ungene gode opplevelser ute i naturen både sommer og vinter, og ellers gi dem gode barndomsminner knyttet til familie, venner og naturopplevelser, gjerne i kombinasjon.
Følge opp, og interessere oss for deres fritidsaktiviteter.
Prioritere kvalitetstid, som høytlesning, samtaler på sengekanten, felles TV-tid, brettspill o.l.
Gjøre ting med dem enkeltvis og la dem utvikle sine egne, individuelle personligheter og interesser.
Holde oversikt over hva de trenger til enhver tid, og sørge for at de aldri mangler noe.
Ta dem på alvor og snakke til dem som fornuftige, intelligente mennesker som vi regner med.
Fortelle at vi er glade i dem, og gi dem nærhet, trygghet og omsorg.

Og det som kanskje er det viktigste for meg: Gi dem passe dose ansvar og frihet, stille krav og stadig gi dem nye utfordringer, slik at de har blitt svært selvstendige og ansvarsfulle, og ikke minst, lære dem å takle motgang. Jeg kommer ikke alltid til å være her og ordne opp for dem.

Tjorven sa for 6år siden:

Det gjør vi også. Så mye at en del av vennene til ungene våre tror vi er helt gale.

Timar sa for 6år siden:

Vi og. Femåringen tror visst at "Hvis du har sju baller, og får sju til, hvor mange har du da" er en helt normal måte å innlede en samtale med andre unger. :rødme:

Dette var en fin tråd! :hjerter:

Eia sa for 6år siden:

Vi er gode på å gi dem kjærlighet og trygghet, og å sette tydelige grenser. Felles måltider er viktige for oss. Jeg håper vi er gode til å lære barna våre gode verdier som raushet og toleranse, og at vi bidrar til å bygge opp selvfølelsen deres.

Millen sa for 6år siden:

Samme her.

Maverick sa for 6år siden:

Jeg er flink til å bygge en god og trygg relasjon til barna mine, jeg tar dem på alvor, respekterer dem, og de tviler ikke på at jeg elsker dem evig høyt. Jeg tror jeg er flink til å lære dem hvordan verden fungerer, og ruste dem til å kunne navigere i den med integriteten i behold.

Tallulah sa for 6år siden:

Jeg er veldig god på å gi ham varierte kulturopplevelser, og jeg er god på å se ham. Vi er også gode på å hjelpe ham med leksene og følge ham opp i livet.

Teofelia sa for 6år siden:

Jeg er en god samtalepartner for ungene mine, tror jeg. Jeg opplever at de snakker med meg om det meste og at vi har gode samtaler om både smått og stort, og at vi snakker godt om tildels ganske vanskelige tema. Jeg har også en svært god relasjon med vennene deres, noe jeg tror blir satt pris på. Jeg tror jeg er flink til å trygge ungene på at de alltid kan komme til meg når noe er vanskelig, vondt eller galt.

Også er jeg dødsgod på tilrettelegging for hun som trenger det og på navigering i det offentlige hjelpeapparatet.

Bokormen sa for 6år siden:

Vi bruker veldig mye tid på kjøring, henting, dugnadsjobbing av ymse slag, FAU (meg) og trenerjobb (mannen).

Vi har også hatt dem med på mange fine turer, ofte på lavbudsjett, de har opplevd uendelig mer enn jeg hadde på samme alder.

Jeg synes vi stort sett har en god balanse mellom å følge opp og å forberede dem på å være en av mange. Her finnes det vel like mange meninger som det finnes foreldre, men blant de (store) barna vi kjenner ser jeg stadig at det ikke er en udelt fordel å ha blitt fulgt tett, tett, tett og skjermet for mye.

Strå sa for 6år siden:

Den gang unga var barn var vi/jeg skikkelig flinke på mye rart egentlig. Det barna selv (nå som voksne) syntes vi var gode på:

• Lære dem å prioritere, både tidsmessig og økonomisk
• Ansvar for egne handlinger
• Prøve å se en sak fra flere sider
• Å klare seg selv
• Stelle hjemme (hage, bil, hus, mat osv)

Det er jo hyggelig at dette også er noe vi jobbet bevisst med syns jeg. Jeg vil selv nevne et par ting til jeg synes vi/jeg har vært gode på:

• Lære dem å prøvesmake på det meste, ikke bare en gang, men flere
• Vise at jeg er glad i dem, også når de har gjort dumme ting
• Å akseptere at andre oppfører seg og reagerer ulikt enn det de selv gjør, sjeldent fordi de (andre) er vrange, men fordi deres erfaringsbakgrunn er anderledes

Vi har lyktes i større og mindre grad, de er jo ulike. Uansett har de blitt til folk jeg er stolt av å kjenne, ikke bare som mor (hahaha, tror jeg).

Frk_Fryd sa for 6år siden:

Jeg er flink til å delta i ungenes fritidsaktiviteter. Dette er ikke noe som faller "naturlig" for meg, så det å ha en ganske aktiv rolle i flere av aktivitetene synes jeg fortjener litt kredd. :D

Vi er flinke å ta med ungene på hyttetur med alt som medfølger av (enkle) skiturer, snøhulebygging, bading i fjellvann og annen kos. I all rettferdighet er vi svinheldige som har tilgang på våre foreldres hytter, men vi er flinke til å sette av tid til å bruke dem.

Vi er flinke til å vise ungene at vi voksne er mennesker med egne behov og interesser.

Vi er flinke til å klemme, kose og skryte av hverandre, både store og små. Men jeg er også veldig flink til å være en skikkelig kjeftesmelle....:sparke:

rine sa for 6år siden:

Snakke med dem om alt mulig.
Be om unnskyldning når jeg har gjort/sagt noe dumt, for det gjør jeg ofte...
Prioritere god kontakt med den utvidede familien (jeg tenker av og til at de kan bli sårbare når de er "bare" to søsken.)
Lære dem å ta ansvar for egne handlinger
Følge dem opp (på en måte som ikke undergraver forrige punkt)
Gi dem kulturopplevelser og reiseopplevelser (lettere for noen år siden, riktignok, men vi har vært gode på det)

Karamell sa for 6år siden:

jeg er god på relasjon med barna mine og begge kommer til meg med de vanskelige tankene. Begge vet at vi støtter dem og liker dem selv om de kan trø feil.
Jeg er også god på å gi barna variert og god hjemmelaget mat. Jeg er i tillegg mye fysisk tilstede i livene deres. Dette satte de nok større pris på da de var yngre. :knegg:

Simone sa for 6år siden:

Eg har vore flink til å lese mykje for alle tre fram til dei les godt nok til å lese sjølv. Eg er også flink til å finne bøker som dei kan lese sjølv og som eg veit passar til den personen dei er. Dei er ikkje like, så til mellomste har eg funne fram til heilt andre bøker enn til eldste.

Eg og pappaen er også flinke til å dra dei med ut på tur i helger og feriar.

Eg legg også mykje energi i å få dei til å forstå at det er ok å vere annerledes og skille seg ut. Og merkar at eg har lykkast ganske bra der med eldste. Mellomste må eg nok jobbe litt meir med, men det begynner å komme seg. Yngstemann har ikkje begynt å reflektere noko særlig over sånt endå.

Ellers er eg nok ganske så middelmådig på mange områder der eg skulle ønske at eg var bedre....

Nessie sa for 6år siden:

Det er vel der jeg føler jeg er bedt på og. :nikker: Relasjonene oss imellom. Selv om vi ikke går på topptur sammen, så er vi mye sammen. Og det er mye kos og nærhet :hjerter:

Og jeg prøver å støtte de og se de så godt jeg kan, og håper den gode relasjonen som ligger i bunn er noe de drar nytte av å årene fremover som tenåring. :tvitvi:

Og så er vi god på å kose oss, nyte livet og ikke stresse så fælt.

mkj sa for 6år siden:

Det var litt min første tanke også. Men da har vi vært flinke til å finne en god far for dem.

Og vi er sikkert bra nok tror du ikke?

Candy Darling sa for 6år siden:

Jeg har fått unger som er ordentlig glad i - og allerede har en klar preferanse for - musikk, og det tar vi voksencred for. Jeg har også barn som er undrende, utfordrende og krevende, og det er det plass for i vår familie.

Jeg tror jeg er god på å møte dem på en ekte måte, og jeg vet at de er trygge på at vi elsker dem over alt.

Vianne Rocher sa for 6år siden:

Jeg synes vi er god til å ta dem med på mange ulike opplevelser. Både gjennom ferier og turer og i hverdagen. Vi har barn som er godt vant med restaurantbesøk og kino, teater og bibliotek. De av barna som er med på fritidsaktiviteter blir fulgt opp gjennom kjøring, henting, dugnad, generell interesse, tilrettelegging mtp. utstyr og på den ene aktiviteten begge mine to eldste er med på er en av oss alltid med og deltar i, iom. at denne er lagt opp slik. Det setter ungene enormt pris på, selv eldste som altså straks blir ti år gleder seg til den aktiviteten. Særlig mannen min er flink på å delta i aktiviteter her hjemme, det være seg legobygging, brettspill, høytlesing eller tv-spill. Ungene våre og kompiser av eldste synes det er stor stas med en pappa som liker å game sammen med dem, og det er visst ikke vanlig kost i alle andre hjem (men vi er nok litt yngre enn en del av de andre foreldrene i klassen, så det har sin naturlige forklaring).

Vi er tydelige og legger lite i mellom. Det er jeg stolt av fordi jeg mener det viser at vi tar dem på alvor, men også at vi signaliserer hvem som er deres trygge havn, de ansvarlige i deres liv, deres trygghet og de menneskene de alltid kan gå til om det er noe, samtidig som at vi stiller krav og viser tydelige forventninger. Jeg synes også vi er flinke til å se dem og intonere oss på hvordan vi skal møte dem (de er jo alle forskjellige) og hvilke krav vi kan stille ut ifra hvordan barnet er og har det. Jeg er jo barnehagelærer og jobber i en barnehage der relasjonsbygging med både barn og foreldre er vårt viktigste satsningsområde og noe vi jobber knallhardt med, så jeg har dette godt under huden. Men når jeg da kan få mellomste til å si at han gruer seg til å dra på tur med barnehagen i stedet for at han sitter å sier at han ikke vil fordi alt og alle er dumme, eller stikke hull på byllen for eldste når uka har vært dritt og det egentlig handler om at han savner bestekompisen (som har flyttet) desperat, da opplever jeg at jeg forstår ungene mine og vet hva de trenger. Det er gull for relasjonen oss i mellom.

Vår største bragd er uansett at vi utstyrer dem med en fantastisk sans for humor og lekenhet. Spør du oss :knegg:. Nei, men akkurat det har jeg bitt meg merke i, at mange barn vi har på besøk ikke har en verbal form for humor, de er ikke vant til foreldre som tøyser mye og har en avslappet tone til barn. Flere av de som er hos oss forstår ikke vanlige humoristiske grep som ironi (og da mener jeg av den åpenbare typen som barn på 10 år burde kunne avsløre), selvironi er helt fraværende. Sønnen min sa det selv en dag vi satt og fjasa i bilen "mange av foreldrene til kompisene mine er så ordentlige og alvorlige, de tøyser ikke slik som dere". Jeg tar det som et gedigent kompliment, for er det noe jeg lever godt på i mitt liv så er det evnen til å tøyse, tulle og le MYE på egen bekostning. Og humor og lekenhet er jo limet i forholdet mitt til mannen min. Jeg kan le så jeg får vondt av den mannen, vi lekeslåss jevnlig og jeg er så glad for at ungene mine får se at voksne kan være slik også.
Jeg ser fruktene av en slik væremåte med barna våre hos eldste. Senest i forrige uke prøvde han å lure meg med noe (en tulleløgn) og da jeg ikke gikk på hørte jeg bare at han spontandiktet en sang som gikk slik " Sitt eget kallenavn, du er så stusslig, du klarer ikke en gang å lure morra di" :lol:.

Ja, dette ble en avhandling, men sånn er det når man snakker fag med en engasjert ekstrovert. Sorry not sorry :humre:.

Divine sa for 6år siden:

Jeg har måttet tenke vel og lenge, for jeg synes ikke jeg er en superflink forelder. Ikke i "klassisk" forstand, i alle fall.

Men jeg tror i alle fall at jeg har lyktes i det som er viktigst for meg, nemlig at barna mine skal føle seg trygge i sitt eget hjem. Og med "trygg" mener jeg at de skal føle at hjemmet er deres like mye som det er mitt og mannen min sitt. Og at de skal få lov til å være seg selv der. Akkurat som Knausgård beskriver i Min Kamp, at han vet han har lykkes når barna ikke bryr seg om at han kommer hjem. De ser ikke opp en gang, bare holder ufortrødent på med sitt. Siden jeg er oppvokst i et hjem hvor jeg alltid gikk på nåler pga. stefaren min, har dette vært det aller, aller viktigste for meg.

Jeg tror også jeg er ganske god på å støtte barna mine i de valgene de tar. Slik at de vet at dersom jeg virkelig er i mot noe, så er det ikke "den evindelige kritikken fra mor", som mange andre barn og unge kanskje føler. :vetikke:

Mannen min er en flinkere forelder enn meg. Han er superflink til å stille opp og være tålmodig når ungene vil dele interessene sine med han. Som nå når han sitter time på time og lytter til prog rock som femtenåringen vil han skal høre på.

frukt sa for 6år siden:

Vet ikke. :gruble: Nå for tiden er jeg ikke flink til noe som helst kjennes det ut som. Handler meg gjennom dagene og gleder meg til jeg er ferdig med praksisen.

frukt sa for 6år siden:

Jeg er i det minste flink til å si, og å vise at jeg er glad i de. Det er da noe.

tiddelibom sa for 6år siden:

Jeg er flink til å kose. Lese høyt. Følge opp lekser. Kjøre/hente/bringe. Få dem med ut av sofakroken. Diskuterer mye med en vitebegjærlig 12-åring. Gi dem tillit og prøve å få dem til å teste egne grenser.

Jeg sliter nok mest med at jeg ikke forstår 15-åringen så godt. Vi er veldig veldig ulike.

Jeg er nok mest fornøyd med mannen og meg som team. Vi utfyller hverandre godt.

My sa for 6år siden:

GinaK sa for 6år siden:

Vi brukte alle helger på barna da de var små og opp til 9-10års alder ogi dro på skiturer og slalomturer og skogsturer osv. og vi hadde alltid huset fullt av unger, og overnatting i helger og vi hadde alltid med kompiser når vi dro på skogsturer, slalomturer, aketurer. De har på ingen måte vært med andre like mye men det har aldri vært noe tema heller.

Vi har fulgt opp gutta hele veien og hele familien har særlig stilt opp på de aller fleste fotballkamper som eldstemann spilte. Han sluttet til nyttår det året han var 15 så han holdt på ganske lenge. Det ble også lagt merke til at vi alltid møtte mannsterke så det er jeg ganske stolt av.

Han dømte seriekamper i 3 år fra det året han var 12 og da stod alltid en av oss på sidelinjen og fulgte med. Det var ganske mange slemme slengbemerkninger både fra motstanders lagleder og foreldre så det var trygt å ha med en voksen..

Jeg selv har vært ute etpar regnværsdager, gjennom hele oppveksten og også nå i voksenlivet så har oppdratt gutta til å tåle en trøkk og å også takle urettferdighet og skuffelser av kompiser. Særlig eldstemann har opplevd litt av hvert for han er en utrolig ærlig sjel og det finnes ikke noe vondt i han, men allikevel så får han mange trøkker i fleisen. Han har endelig nå skjønt forskjellen på å være grei og å bli utnyttet.

Er også stolt av at jeg fortsatt får hadet-klem av gutta mine, selv om kompiser står og ser på.

Appelsin sa for 6år siden:

Jeg er god på å lese barna, klemme dem, og å snakke med dem. Ordentlig finne-ut-snakking, tullesnakking, og bare vanlig skravling.
Sikkert flere ting også, men kanskje det er dette som kjennetegner meg mest som mor.

Filifjonka sa for 6år siden:

Jeg var god med språkutvikling tror jeg, og til å være en nær og god småbarnsmamma som hadde noe å by på med å lage ting sammen med dem, lese og tegne, bake og snakke om alt mulig. Jeg er ikke like flink til å være mamma med store barn, det er mye vanskeligere. :sukk:

Che sa for 6år siden:

Jeg er god på å ta ungene mine på alvor og å la de sparre med meg. Jeg er og god på å være engasjert i hverdagen deres.

Elise sa for 6år siden:

Vi er gode på å ha hyggelige måltider.
Jeg er god på å la ungene bli selvstendige og ansvarlige
Vi er gode på å la ungene prøve seg på det de ønsker (f.eks baking. MYE baking.)
Vi er gode på å gi ungene klemmer og si at vi er glad i de og setter pris på hvem de er.

Anne C sa for 6år siden:

Det er en ting jeg/vi er veldig gode på og det er å si at vi elsker hverandre både voksne og barn. Vi er gode på å gi hverandre kos og klem. (Jeg kan ikke huske en enste gang at mamma eller pappa har sagt at de er glad i meg.)

Bokormen sa for 6år siden:

Jeg har det omvendt. Da ungene var små følte jeg ofte på at jeg ikke var flink nok til å bake, lese, være nok ute og så videre. Begge ungene krabbet tidlig, gikk tidlig, var veldig aktive og sov lite på dagtid, så for meg var det en lettelse da de begynte i barnehage og fikk gjort mer av disse tingene. :flau:

Divine sa for 6år siden:

Jeg er skikkelig flink til å være babymamma. Da var jeg i mitt ess. Med litt større barn så er jeg mer som en fisk på land.

My sa for 6år siden:

Jeg er flinkest til å ha store barn. Jeg var ikke særlig flink til å ha småbarn, jeg er ikke særlig glad i å leke. Var aldri den som var flinkest til å sitte på gulvet og bli servert liksommat, "lete" etter unger som har gjemt seg bak gardina, dytte fart i huska, sitte i sandkassa, få tildelt rolle som baby eller hund etc, slike ting kjeder meg enormt. Men jeg var flink til å lese bøker da, synge og slike ting, og ta med ungene på tur.

Jeg var en sliten og ikke særlig flink babymamma. Første runde hadde jeg en veldig krevende baby som gråt mye, deretter hadde jeg to babyer på en gang. Følte ikke at jeg håndterte noen av delene særlig bra, og husker lite fra den tiden. Det var bare om å gjøre å holde hodet over vann fra den ene dagen til den neste, og de som sa jeg måtte ta vare på den dyrebare tida, som liksom gikk så fort, hadde jeg mest lyst til å gi en på trynet.

Jeg føler i grunnen at jeg har fått mer og mer kontroll, og barneskoletiden har gått som en drøm. De utfordringene som har vært føler jeg at jeg har tatt på strak arm, jeg elsker oppfølging av skole, venner og fritidsaktiviteter, og tenker ofte på at det er i disse årene de viktigste barndomsminnene skapes. Og denne tida skulle jeg gjerne kunnet bremse. Men jeg gleder meg også til å ha tenåringer, jeg har alltid likt tenåringer. :hjerter: Mannen og jeg har til sammen 6 tante- og onkelbarn som er i tenårene nå, fra 13-18 år, og de er bare verdens fineste folk, alle på hver sin måte. :elsker:

Bluen sa for 6år siden:

Som om jeg skulle skrevet det selv, My. :jupp: Jeg føler at den tida vi er inne i nå er den beste, og vi har jo barn på omtrent samme alder.

Jeg var en deprimert og forvirra babymamma som prøvde å løse problemene ved å stappe en pupp i munnen på ungene. :sparke:

Vianne Rocher sa for 6år siden:

Sånn har jeg det jeg også, My, bare at to av mine ikke er der enda :knegg:. Men ja, jeg føler at jeg mestrer store unger mye bedre enn når de er små og jeg har i grunnen ikke kost meg eller nytt hverken babytid eller småbarntid. Fra de er fire år er de mer håndterlige og går an å prate med og fra der har det bare gått oppover, selv om alle aldre har sine utfordringer.

Strå sa for 6år siden:

Jeg ble helt fnisete, jeg leste "Jeg er god til å ta på ungene" og hoppet pent over "alvor" og tenkte "jøsses da".

En ting til som jeg mener å ha vært god på er å introdusere dem for vanskelige ord, ordspill, hvordan ting kan gå galt når det man sier tolkes helt bokstavelig osv. Og så tvang vi dem til å prate for seg selv i utlandet og å se filmer uten norsk tale. Noen, ikke våre barn, mente vi mishandlet dem. Jepp. :knegg:

Divine sa for 6år siden:

Jeg er virkelig ikke glad i å leke. Det er derfor jeg har likt babyer så godt. De skal du verken leke med eller oppdra. Bare gi masse fysisk og mental omsorg. :hjerter:

I svangerskapet med eldstemann fikk jeg en skikkelig meltdown en gang hvor jeg bare gråt og gråt fordi jeg tenkte på hvor dårlig jeg var på å lage dorullnisser. Mamma var heldigvis der da og klarte på sitt sindige vis å ovebevise meg om at det tross alt ikke var alfa og omega.

Blå sa for 6år siden:

:klemmer: Divine.

Jeg kjenner meg litt igjen i denne. Selv om jeg aldri har brutt sammen over dorullnisser. Jeg er ikke en leker. Jeg liker veldig godt å være sammen med jentene mine, men synes det er usigelig kjedelig å delta i fantasileker. Jeg har med god samvittighet sittet sammen med dem og drevet med mine egne ting (lest, strikket, arbeidet ogsåvidere) og latt dem leke rundt meg. Jeg har i hvert fall fått jenter som ble veldig flinke til å leke på egenhånd. Det er jo noe, selv om jeg ikke vet om det er noen sammenheng mellom de to tingene.

Tussa sa for 6år siden:

Eg digge å vere tenåringsmor :hjerter: Det er små og store problem men vi kan KOMMUNISERE oss ut av det. I staden for å ligge på golvet og bygge lego kan vi sjå en film vi begge likar, eg står opp når eg vil sjølv i helgane og det er to siffer først på vekkerklokka og dei tar seg mat og gå på do sjølv :knegg:

mkj sa for 6år siden:

Jeg liker de også større. Drar på tur med 14-åringen i helga. Vi skal spille NM sammen. (Vår felles hobby) begge gleder seg og begge treffer venner. Fint at de blir større.

Minerva sa for 6år siden:

For en nydelig tråd! :hjerter: FP, as.

Vi har alltid vært gode til å få med ungene ut på tur. De spør nå selv om når vi skal på kanotur neste gang, om vi kan dra på telttur til det samme stedet som i fjor, om vi kan gå til bålplassen. Det synes jeg utrolig fint, for det er på ute på tur vi har det alle best sammen som familie. Da lar vi skjermen ligge, vi får snakket sammen mens vi går, vi samarbeider, og leker. Nå som de er blitt større må turene planlegges og bookes i forveien, det var sånn sett lettere når vi bare kunne stappe ungene i bilen og si at NÅ drar vi. Men jeg synes planlegginga (og også lokkinga nå som de er eldre) er verdt det, særlig når du ser at ungen finner roen og puster godt ut og sier at det er her var skikkelig fint....

Nessie sa for 6år siden:

Og jeg er helt omvendt. :nikker:
Jeg elsker at barna er større og selvstendige. Og synes alderen nå er fin, når de er mellom 10-13. Så får jeg sikkert mer panikk når de blir 15-16.. :sparke:

Jeg er god på å vise kjærlighet også. Både fysisk og det at vi sier det veldig ofte.

Madicken sa for 6år siden:

Jeg synes babytiden var slitsom og tidvis kjedelig :sparke:, men elsker å være tvillingmamma nå - jo større de blir, jo enda mer! Jeg er skikkelig god på å være leken og barnslig sammen med dem, er kreativ og flink til å oppmuntre. Pappaen er den tålmodige, fornuftige og trygge klippen i livet deres, som har lest høyt til dem hver kveld i snart ni år nå, mens jeg er tullemammaen som får dem til å skrattle. Men jeg er også flink til å finne gode løsninger i samråd med ungene, og er god på å lytte og snakke med dem om vanskelige ting, og gjøre "umulige" ting mulige.

Du verden, jeg blir nesten rørt over hvilken fantastisk mamma jeg er! :rørt:

My sa for 6år siden:

Jeg synes også det er stas å være tvillingmamma. Nå.

Da de var baby - not so much.

Niobe sa for 6år siden:

Jeg var faktisk veldig god på å være mamma til krevende spedbarn. Det var knallhardt, men jeg er fremdeles overrasket over den tålmodigheten og utholdenheten som plutselig fantes i meg, gjennom utallige våkenetter og gråtetokter. Jeg er også god på å være sykehusmamma. Jeg hater å være pasient, jeg mister i grunn fatningen av det, men som mamma er det helt annerledes.

Jeg er dog ikke spesielt god på perioden fra sånn ca 9 måneder til 2 år. :gal: Mange ganger har jeg følt at de store barna jeg gleder meg over nå, er premien for å ha kommet oss gjennom den småbarnsalderen. :sparke: Jeg blir bedre når man kan snakke med dem..!

Blå sa for 6år siden:

Akkurat den tror jeg at det er flere som kan kjenne seg igjen i. :nemlig:

Candy Darling sa for 6år siden:

Jeg var faktisk også en mye bedre babymamma enn jeg trodde jeg skulle være. Jeg tror ikke jeg så mye som ble irritert på ungen før den begynte å svare meg frekt og trasse. Da, derimot ... :sparke:

Tjorven sa for 6år siden:

Den første babyen jeg fikk sov ikke. Vi snakker en time her og en time der på ganske tilfeldige tidspunkter av døgnet som regel etter at jeg hadde jobbet intenst for å få henne til å sove i lang tid før søvnen faktisk fant sted. Det er ikke særlig lett å være god på noe som helst når man lider av ekstrem søvnmangel.

At vi turte å få et barn til står i dag for meg som en gåte ... men jeg er veldig glad for at vi turte.

Niobe sa for 6år siden:

Jeg har ferske opplysninger i denne sammenheng.
Minsten, som befant seg på kjøkkenet, ville at jeg, som befant meg i stua, skulle komme og ta et glass fra skapet til ham.

Jeg: Det klarer du fint selv! :himle:
Han: Ja. Men du klarer det fint du også, mamma! Du er kjempeflink, flinkeste mammaen som fins!

:lykkelig:

(Han skal ha for godt forsøk! :knegg: )

My sa for 6år siden:

:knegg:

Jeg er også flink til å ta ned glass, og ikke minst flink til å skjære jevne brødskiver. :stolt:

Embriksmamma sa for 6år siden:

Dette er meg også :nikker:

Men det er enda bedre når de blir 15-16. Og 17-18. Og 19 og oppover. Det som er dumt er at når det er som aller finest og best å være mamma så flytter ungen ut. :(