Kanskje litt dumt spørsmål, jeg vet jo at strøm koster men det er jo også forskjell på hva strømmen går til. Jeg har alltid, fra jeg var liten, skrudd av lysene i de rommene jeg ikke oppholder meg i. Skrur alltid lyset av når jeg går ut av badet, soverommet osv. Nå bor jeg imidlertid med en mann og barn som ALDRI gjør dette selv om jeg maser og maser. Etter 2 år har jeg gitt opp og gjør det bare selv, men jeg blir mer og mer irritert. Mest med tanke på prisen (men også at de ikke hører på meg). Men er det egentlig veldig dyrt å la lyset stå på omtrent døgnet rundt i de fleste rom i huset? Bare sånn at jeg ikke kjefter og smeller for ingen grunn, liksom.
Og så har jeg noen barn som overhodet ikke klarer å rydde etter seg. Vi har hatt gjentatte samtaler om dette, trusler, krangling, ingenting nytter. Dvs det nytter i en liten periode og så sklir alt ut igjen. Sikkert en kjent problemstilling for de fleste. Jeg er veldig ryddig av meg, men jeg setter ikke ekstreme krav synes jeg. Jeg ber dem rydde etter seg og feks. kaste søppel i søppelkurven og ikke på kjøkkenbenken, sette smørkniven eller syltetøyskjeen i oppvaskmaskinen (eller vasken!) i stedet for å la det ligge midt på benken, ikke la alt av sminke og sminkefjerneropplegg ligge og flyte på badet, sette tannkosten tilbake i glasset, legge klær i skittentøyet i stedet for på gulvet VEDSIDENAV (eller overalt på gulvet på rommet slik at man trør over dem hele tiden) blabla. Jeg gir snart opp, men jeg nekter å la ting være sånn altså. Har noen hatt hell med dette? Noen handlinger? De får lommepenger, jeg har prøvd med trekk i dem og, men uten hell. Ungdommer i dag har så mye at de ikke merker at lommepengene forsvinner engang. Håpløst ...
Lys er ikke noen ekstrem strømbruker i Norge. Det er ikke veldig mye penger å spare på å slå av lyset i det øyeblikket man går ut av rommet hvis man uansett skal inn igjen kort tid etterpå. Hos oss står lyset på på badet fra vi kommer hjem fra jobb/skole og til vi legger oss, f.eks. Mens det skrus av på det voksne soverommet for der er vi nesten ikke uansett. Alle lys blir slått av når sistemann forlater hjemmet om morgenen. Pick your battles, og jeg er ikke sikker på om jeg hadde prioritert denne.
Jeg blir også splitter pine gal. :gaah: Særlig snuppa mi "røyter ting". Det ligger en sti av tinga hennes gjennom hele leiligheten og de forsvinner ikke av seg selv. De forsvinner heller ikke første gang jeg ber om at de skal ryddes. Kanskje gang 4 eller 5, men da har jeg jo rukket å bli ganske sint. Når det kommer til brukte q-tips som blir liggende på badet (de er brukt til sminketing, så de er ikke SÅÅÅ ekle), så har jeg innført 10 kr i fratrekk på ukepenger for hver jeg må kaste fra benken. Søplebøtta er ca en meter unna, og jeg skjønner ikke at det skal være så himla vanskelig.
Altså ikke et uvanlig problem, men ganske så irriterende allikevel. (Jeg finnes ikke ryddig, men i forhold til henne så fremstår jeg som fullstendig striglet.)
Nei, det er ikke veldig dyrt å la alle lysene stå på. De bidrar litt til oppvarming også, så noe får du tilbake der. Lar du ei 40 watts pære stå på 24 timer i døgnet året rundt koster det 280 kroner i året.
Nei, lys er ikke dyrt, og det gir også varme. Du kan også vurdere sparepærer, om det er noe du tenker mye på. Jeg HATER å gå fra mørkt rom til mørkt rom i huset, jeg syns det er utrolig ukoselig.
Rot: Jeg vet da fanden, bortsett fra tordentaler. Og så være tydelig på HVORFOR. Ikke bare at rot er plagsomt, men også det respektløse i å bare anta at "jeg trenger ikke ta mitt rot, det kan andre gjøre for meg", og at den handlingen signaliserer at "du er tjeneren min" og at det er en skikkelig råtten ting å gjøre mot folk.
Jeg har normalt sett ingen sammenheng mellom ukepenger og husarbeid. Det var i desperasjon at jeg innførte den 10-kroners greia for q-tips, og på mirakuløst vis har de fullstendig forsvunnet fra benken på badet (så hun kan hvis hun vil).
Mine unger hjelper til hvis jeg ber om det, men rydding er virkelig ikke deres greie. (Knerten er relativt ryddig, så for ham er det aldri noen stor jobb heller.) Rommet til snuppa er fullstendig bomba, så rydder hun og halvannet døgn senere er det like grusomt igjen. Jeg skjønner ikke hvordan hun får det til.
Vi er også fæle til å la lyset stå på og jeg tar meg noen runder og slår av i boder og vaskerom og slike rom som vi ikke oppholder oss i. Ellers er jeg ikke så veldig opptatt av at lyste må være av, yngste er litt husredd og da er det greit at huset har en viss belysning på når han kommer først hjem på ettermiddagen.
Rydding! :gal: Ingen av oss er spesielt ryddige, men tenåringen er i en helt egen liga og har alltid vært det. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen til Tjorven ang røyting, det ligger en sti i gangen hver ettermiddag med våte klær og sekk og annet utstyr. Ukepenger har ingen virkning på han what so ever. Han greier seg liksom, eneste motivasjonen er tilgang på wifi...
Jeg har tenkt å la de som roter, rydde det selv, om det så gjeldet et håndkle som har "falt" på gulvet. Samme hva de holder på med der og da, det skal plukkes opp NÅ. Kanskje det funker, at de må gjøre det selv hele tiden slik at til slutt klikker ting på plass og de klarer å tenke at dersom denne skitne tallerkenen står på benken etter meg, så må jeg faktisk ta den senere og da kan jeg like godt ta den nå. Skal være intenst på de det gjelder denne helgen og se om det hjelper. Altså i stedet for at jeg tar det og kjefter etterpå.
Da jeg var 11 fikk jeg ny stemor, og det skar seg først ganske grundig. Hun syns nok at jeg var temmelig dårlig oppdratt, og reagerte på en del ting jeg gjorde (eller ikke gjorde). Jeg på min side syns det var fryktelig frustrerende å forholde meg til irritasjonen fra et nytt menneske som reagerte på ting jeg aldri hadde fått høre noe om tidligere. Vi fant ut av det altså, og nå er hun en av mine yndlingspersoner.
Så når to familier flytter sammen så er det jo gi og ta, begge veier. Jeg syns du skal snakke med samboeren din først, og at dere legger en felles slagplan. Også bør dere kanskje ha et felles familiemøte hvor alle får sagt sitt, og sette regler i fellesskap? Det kan jo hende at dere gjør ting som er frustrerende for den andre delen av familien også, som å mase om lyset. ;)
Jeg synes det hjelper på følelsen Polyanna beskriver å huske på at tenåringshjernen ikke fungerer slik. Når q-tipsen er brukt eksisterer den ikke mer. De lar den ikke ligge mens de tenker "denne kan manma kaste for hun er tjeneren min". De tenker ikke på den i det hele tatt, de tenker på det neste de skal gjøre.
Jeg lar det ikke passere, men det hjelper på min følelse av å bli sett på som ryddepersonale.
Nei, lys koster ikke stort, spesielt ikke hvis man er litt fornuftig og bruker sparepærer og LED-lys osv. MEN! Unødvendig strømbruk er en uting fordi det i sum utgjør ganske mye hvis man ser Norge under ett. Vi er et strømsløsende land sikkert blant annet fordi strøm er rimelig her. Det er i min verden ikke OK å la lys stå på uten at det er nødvendig nettopp fordi vi ikke bør sløse med ressursene selv her til lands. Mulig jeg er preget av dels å ha familie i land der strøm er både dyrt og produsert med forurensende metoder, men også av å bo midt i det som PR i dag er Norges største vannkraftutbygging og ser de konsekvensene som dette får hver eneste gang jeg ser ut vinduet mitt. Strømsløsing er slett ikke ok selv om man ikke går personlig konkurs av det. Det er på tide at vi tenker litt større enn som så. Å ha lys stående på i rom som ikke er i bruk, er og blir unødvendig sløsing som man ikke bør lære sine unger er OK og det har lite med personlig økonomi å gjøre.
Jo, ja, men det skader likevel ikke å gjøre dem oppmerksomme på at det faktisk er det de signaliserer. Mine er såpass empatiske at jeg i alle fall monner litt med en sånn påminnelse.
Og kanskje man oppdrar dem til å ikke bli sånne voksne som setter koppen på benken på kontoret, og antar at noen andre får den inn i oppvaskmaskinen.... :gaah:
Jeg har hatt suksess med å 1) kaste alt som lå og slang og som vedkommende ikke ville være foruten (i søpla ute), og 2) legge alt som burde vært kastet, og som er ekkelt og ligger og slenger, på vedkommendes hodepute. Disse anfallene har vært i uttalt frustrasjon og affekt, og gjaldt et annet hustandsmedlem enn barna.
Ser den og det har jeg også tenkt mye på. Men vi har bodd sammen i over 2 år nå og har et nært og godt forhold, så jeg tror nok ikke det gjør noe at jeg sier fra på en fin måte. Sambo er alltid med i diskusjonene og verken han eller jeg gjør noe særlig forskjell på barna. :)
Dette. Jeg var en slik tenåring, det var helt ekstremt til tider. Samtidig kunne jeg lage mat, vaske klær, være alene en helg osv. Men et rotehue, ja. Nå som voksen er jeg veldig ryddig av meg, jeg liker å ha ordning og reda på det meste. I helgen hjalp jeg forresten en av tenåringene her i huset og rydde skikkelig på rommet. Hun satte seg lykkelig ned på sengen når vi var ferdige å synes alt var blitt så koselig og fint. "Det er sånn jeg gjerne vil ha det, men jeg får det liksom ikke til alene" sa hun. Og den skjønner jeg faktisk, hun får ikke helt til det med system og organisering. Jeg er sikker på at det kommer etterhvert, for jeg kjenner meg veldig igjen.
Veldig godt å høre, at det kan gå over av seg selv og at det er typisk tenåringer. Jeg hadde jo et snev av det selv, mener jeg å huske, selv om jeg aldri var av de verste på den fronten. Samtidig vil jeg ikke bare overse det heller, jeg tror det er mye lærdom i å faktisk venne seg til at ikke alle andre løper rundt og rydder etter dem. Jeg trenger ikke å kjefte, men jeg kan be dem plukke det opp selv og ikke gjøre det FOR dem. Jeg må bare bli flinkere til å ikke irritere meg over det, og heller rett og slett bare si fra der og da og la dem ta det selv. Helt til det går automatikk i det for dem, forhåpentligvis.
Angående lys: Bruker du sparepærer /LED-pærer, er det minimalt som går med av strøm. Bruker du gamle glødepærer, trekker de mer strøm. Omtrent all strømmen lyspærer trekker blir omgjort til varme. Er f.eks glødepærer plassert i rom som varmes opp med termostatstyrte panelovner, og som uansett skal holdes varme, gjør det lite om glødepærene står på.
Vi bruker stort sett LED-pærer. Slukker det meste om natten (men ikke alt, f.eks sover minstemann med leselampen over senga på hele natten gjennom) og liker å ha på mye lys i oppholdsrom når vi er våkne / hjemme. Lamper i kjeller og på loft slukkes når vi ikke er der, mest av gammel vane.
Jada, jeg tror du greier å være fin og respektfull på dette altså. :) Ville bare nevne det som en liten påminning. Det er ikke så greit å være å den siden som alltid forventes å tilpasse seg, selv om det er på sin plass. ;)
Jeg har et barn av samme kaliber, som også legger buksa ved siden av skittentøyskurven, lar skapdøra til speilskapet der tannbørstene står konstant stå åpen, lar epleskrotter stå igjen på stuebordet (han steller dem på høykant da, slik at det fuktige ikke kommer borti bordet, det skal han ha) osv. Når vi minner ham på det sier han "åja!" og rydder opp etter seg, men det må minnes på igjen, og igjen og igjen og igjen.
Vi har LED i omtrent alle pærer og det går virkelig ikke mye strø, på lys. Jeg synes dessuten det er utrolig koselig med lys på og blir irritert på mannen som på død og liv vil slukke i vaskerommet, jeg vil ikke bruke tid på å skru på luset når jeg skal inn og hente noe der eller sette på en maskin.
Jeg er ikke superryddig selv, men alle mine ting har en fast plass. Jeg hater å lete etter ting, så jeg har brukt mye tid på å lage bokser, systemer og hyller slik at alle ting har et fast og forutsigbart bosted. Ungene har ansvar for egne klær og vi har et eget rom til tøy. Den eldste har hovedansvaret. Hun har også ansvar for badet. Jeg har laget oppgavekort til dem som de må gjøre hver dag. Det kan være rydding, vasking eller støvsuging av et spesielt rom eller område. Da lærer de at det er best å gjøre oppgaven skikkelig, og det er er stort sett alltid greit nok hjemme hos oss.
Sånt var det her også noen år - men det siste året (Vesla er 02´er), så har plutselig noe løsnet - nå har hun fjernet alt mulig dill fra rommet, ryddet i klærne og klarer plutselig å ha både ryddig og orden på rommet.
Det er heilt håplaust her også. Det er lite me får gjort. Me må velge ut kampane våre meir enn dei fleste med tenåringen her. Eg forsøker å gi blaffen, dvs. eg går knapt inn på rommet. Eit par gonger i året tar eg eit raid der eg ryddar og vaskar skikkelig, også i skap og skuffer. Da setter ho faktisk pris på at det er ryddig og reint.
No ønsker ho seg eit litt meir voksent rom. No har ho tyggegummirosa vegg, barnslige gardiner og framleis ein del leiker. Me har lova henne å pusse opp litt, kjøpe nye gardiner og ny seng dersom ho evnar å holde det ryddig. Den eksepsjonelt stae tenåringen seier ho skal holde det ryddig framovar OM me pussar det opp først. Så rommet er framleis rosa. Me kjenner henne såpass. :knegg:
Tenåringen min ville at jeg skulle kjøpe dopapir av henne. Jeg sa at jeg skulle gjøre det når hun klarte å bytte tomme ruller og kaste den tomme kjernen i søppelet. Utrolig nok har hun fortsatt med det etter at jeg kjøpte papiret.
Det einaste som finker her, er fem-minuttsryddinger. Dvs at eg tar mitt og jenta tar sitt rot, eg seier kor ho skal legge ting og kva ho skal rydde, mens eg rydder mitt. Ikkje området me gjer det, men det funker faktisk.
Vi har et ganske kompakt hus så her står det lys på overalt utenom på voksensoverommet når vi er hjemme. Skrur av lys på kvelden, utenom på badet. Det er på bestandig.
Gutta her er ryddige mht klær, skittentøy, håndkler og å henge opp jakker og samle skoene i yttergang. Heldigvis.
Eldste drar med seg middag og all mat inn på rommet så det hender at det står servise der for hele uka. Eller, det hender ikke da. Det står alltid et tårn med brukt servise der. Jeg rører det ikke men sier ofte at det stinker mat der så han må selv ta det ut. Han gjør det jo, tilslutt.
Etter at han har hatt besøk av etpar jenter så tror jeg at det er håp altså. Heldigvis. Da fikk han rompa i gir og både vasket benkeflater, støvsuget og ryddet skikkelig. ;)
Lys er en egen greie for meg. Det er greit at det står på, det koster lite, drar lite strøm og bidrar til oppvarming. Men må de la det stå på FULL styrke slik at den lysømfintlige moren i huset får skallebank av å gå ned gangen, særlig om morgenen før øya har fått justert seg? Hæ, hæ, HÆÆÆÆ!!
Rot er noe annet, det er viktig å oppdra unger som blir voksne som forstår at koppen på kontoret ikke spaserer inn i oppvaksmaskinen av seg selv, samtidig er det noe med tenåringshjerner som gjør at jeg har tidvis ryddet i det stille. Joa, jeg har også puttet masse i en pose og satt på yttertrappa. Det hjalp faktisk ganske bra. Gud å deilig det er å ha voksne barn. :tilber:
Jeg har ultrarotete tenåringer, og mannen og jeg er ikke så langt borte, vi heller. :sparke: Forskjellen på oss og tenåringene er vel at vi faktisk gidder å ta fatet og koppen vi har brukt ved salongbordet med oss inn på kjøkkenet og i oppvaskmaskinen før vi legger oss om kvelden. Jeg er vel den eneste som er 100 % sikker på hvordan en skittentøyskurv fungerer, både mann og barn tror litt for ofte at det er bade- og soveromsgulvet som brukes til oppbevaring av skittentøy. :mumle:
Jeg synes HV sin løsning med oppgavekort var lur, for jeg ser at dersom jeg skal forvente at noe er gjort til jeg kommer hjem fra jobb, må folk instrueres, fortrinnsvis skriftlig (bruker messenger), punktvis og med detaljerte skildringer...
Jeg fikk nylig tilbake: «Hvorfor må jeg gjøre alt!» når jeg ba sønnen om å ta lasset med skittentøy som lå i fotenden av senga hans og legge det i skittentøyskurven. Lurer på om han tror at det er skittentøyskurven som vasker, tørker, bretter og legger klærne hans i skapet.
Rommene har faktisk blitt litt bedre etter at vi fjernet masse ting der inne. Og det blir ryddet hver lørdag som vilkår for lørdagssnop. Men sliter med at ting blir dratt inn i stua og det er som oftest jeg som må bære det tilbake på rommene deres.
Jeg får ofte akkurat den setningen der! Derfor skrev jeg i helgen en liste med ting som måtte gjøres. Det var veldig mange småoppgaver. Så skulle man skrive forbokstaven sin bak oppaven man utførte. Da ble det synlig at selv om hun på 10 år måtte både rydde stuegulvet, trappa og tømme oppvaskmaskinen, så var det langt fra "alt". :nemlig:
Jeg tror at noe av det meste irriterende jeg hører er et litt mistenksomt "hva skal DU gjøre, da? :skeptisk: " når jeg ber de håpefulle ta ut søppel/støvsuge kjelleren/ta ut av oppvaskmaskinen. Noen umiddelbar fare for at jeg skal bli den i familien som gjør minst, er det definitivt ikke. :knegg:
Selv om man har et veldig godt forhold så er det ikke lett å forhold seg til nye regler, og en ny måte å leve på som er helt anderledes enn det man er vant til. Det at pappen er helt lik viser jo at dette er en måte de er vant til, som er innarbeidet hos de igjennom mange år. Og så kommer du som stemor og er ikke fornøyd med dette og ønsker det på din måte. Hva om de eller han hadde ønsket det på sin måte hvordan hadde du opplevd det? Mer ro, lys på hele tiden.
Det å forholde seg til steforeldre kan være veldig vanskelig å sårt uansett hvor glad man er i i de og hvor godt man liker de. Mam prøver å ikke såre de, men like vel så vil det ofte skje ved jevne mellomrom fordi det er kulturer som krasjer når familier skal finne ut av det.
Jeg synes det er greit å tenke over "hvem har problemet?" For i denne saken er det jo du som eier problemet. Du slitt er med at lysene står på. Det er ikke et problem for de andre. Rotet viser ikke å være er problem for din datter når de deler rom, så da må man kanskje finne en løsning hvor det blir et mindre problem. Men det å ikke legge skylden på problemet på noen andre enn hvem som faktisk eier det.
Vi har noen slike fra Ikea:
De har hver sin som vi stapper alt av rene klær, klesvask må de hjelpe til med, så det er greit. Å rydde vekk og inn i skap er helt uaktuelt at jeg gjør, orker heller ikke mase om det, og så lenge jeg slipper å se klær over alt så bryr det meg ikke.
Jeg har også et par til som jeg stapper andre ting oppi, og setter det inn på rommet deres, eller nederst i trappa. Så får de lete og finne ut av det selv. Å ha ting flytende over hele huset fikser jeg ikke. Og mase og kjefte hele tiden gidder jeg heller ikke. Kurvene er navnet med sprittusj. Ofte sender jeg de rundt med kurven så de kan samle greiene sine. På denne måten holder jeg huset så ryddig som jeg selv må ha det, jeg innser at jeg ligger på et nivå over de tre andre jeg bor med på dette punktet. :nemlig:
Det var faktisk mye mer enn jeg hadde trodd. Vi har bl.a. noe lysgreier i taket i et rom. Der er det 16 pærer. Står alle disse på hele året, blir det jo nesten 4500 kroner bare for det ene rommet. :eek: Jeg skal faktisk begynne å slukke dem oftere nå.
Vi slår også av lys. Ikke i rom som vi ser direkte ut i fra stua, så når vi er hjemme står det på, på kjøkkenet, stua og gangen, mens soverom og bad er avslått. Høvdingen slår av litt mer enn meg, han liker å sitte i mørket å se på film.
Jeg liker ikke å snuble meg gjennom mørk gang (lysbryteren er litt teit plassert), og vil helst ha det på så lenge vi er våkne.
Vi har på lys i ganger og bad hele døgnet, men har byttet pærer til slike som ikke trekker så mye strøm. Stue/kjøkken står på fra vi står opp til vi legger oss, selv om vi er på skole/jobb hele formiddagen. På soverom, kjeller og vaskerom står lyset kun på når det er noen der.
Vil ikke bruke tid på å skru på lyset? :tullerdu: Tid? Virkelig? Du er så effektiv i din hverdag at du ikke har tid til å skru på og av lyset?
Som Lhi-My skrev: Unødvendig bruk av lys er en uting. Jeg forstår at vi er forskjellige når det kommer til fokus på miljøvern, men hvorfor i alle dager vurderer man å alltid ha lyset på i vaskerommet eller å la lys i stue og kjøkken stå på selv om det ikke er folk hjemme? Hva er årsaken til det? Jeg forstår det virkelig ikke.
Når det gjelder rotete tenåringer, så må jeg si at jeg satser på at runde nummer to med tenåring fungerer bedre enn runde nummer én. Jeg merker i alle fall at det å ha tid og overskudd til å forklare hva som skal gjøres i stor grad trumfer det å kjefte og smelle. :sparke:
Jeg er veldig glad jeg ikke har det så travelt at det tar opp unødvendig tid å slå på lyset. Jeg synes også det er fascinerende hvordan miljøvernprinsippet må vike fordi det er koselig å ha lys stående på vaskerommet, eller på stue/kjøkken når ingen er hjemme. :confused:
Vi har Philips Hue pærer og lamper i huset, den gjør mye av jobbe med å slå av og på selv. Både via bevegelsessensorer og rutiner for når lyset skal av og på. Anbefales! :)
Jeg kan også slå av og på lyset via en app.
Trenger ikke vente til dere skal legge om strømmen, man trenger bare en boks fra Philips Hue som kobles på nettverket, og bytte pærer i vanlige lamper.
Jo, de koster jo litt. Men varer lenge. Startpakke med bridge og 3 pærer koster 1600. E27 pære som kan dimmes koster rundt 400. Fargepærer dyrere, men det har jeg ikke kjøpt.
Det jeg liker best er muligheten til å lage rutiner, at lyset slukkes til tidspunkt. Vi har også satt opp at lysene slås sakte på på soverommene på morgenen. Bevegelsessensor har vi også og nattlys som går automatisk på. Eneste jeg ikke har fått ordnet er at lysene slår seg litt random på når vi er borte, man kan simulere som om noen er hjemme. Og for ikke å snakke om alt artig man kan gjøre. Lysene kan slå seg på når Fitbiten merker at du er våken!
Oi Isa, interessant det du sier om nettverk og dimmere. Det siste er et møst for meg, som til tider er svært lysømfintlig. Jeg skal diskutere det med Helten.
Jeg ønsker meg også Hue. I mellomtiden har vi «light»-systemet Jedi, til Clas ohslon, pærer med fjernkontroll og stort utvalg lys. Fra helt sterkt, hvitt lys, til behagelig varmt «yogalys». Og mulighet til å stille styrkegrader på de ulike variantene. Kan ikke programmeres, men funker greit til vårt bruk.
Nå svarer jeg for meg selv og ikke HV:
I min travle jobbhverdag, der vi knapt har tid til å gå på do, har vi sparepærer på toalettet. Jeg slår på lyset, famler meg inn, setter meg på toalettet og er nesten ferdig å tisse før det har blitt så lyst at jeg ser hva jeg gjør. Det er sikkert forskjell på sparepærer, men på jobben tar det altså så lang tid før de lyser at jeg ikke har tid til å stå å vente om jeg skal rekke å gå på do.
Jeg sammenlignet ikke toalett og vaskerom, jeg påpekte at det kan ta tid å ta på lys når man har sperepærer. Man kan ha en travel hverdag både hjemme og på jobb.
Neida, kan dimme en og en pære via appen. Fjernkontroll er det bare barna som har (så de kan slå av lyset når de ligger i senga uten telefon) Ellers kan man bruke den vanlige bryteren også, ved å slå lyset av først og deretter på igjen. For det har vært litt uvant, siden vi ikke har fjernkontroll på alle pærene. Men det har løst seg ved å lage rutiner om når lyset skal være på og av og bevegelsessensor. Og telefonen er jo aldri langt unna.
Har kjøpt denne plafonden og, veldig fin!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
