nokon sa for 6år siden:

Etter å ha forsøkt å lese meg opp på kva Internett har å seie om Acer, frir eg til FP. Kan de hjelpe meg å sette meg inn i dette, på ein enkel, ikkje-argumenterende måte?

Skilpadda sa for 6år siden:

Denne artikkelen er ny og ganske gjennomarbeidet: snl.no/ACER_-_energibyrå

nokon sa for 6år siden:

Takk! Det var mykje meir informativt enn det eg har finne. Eg gløymer alltid SNL, når eg søker etter info sjølv.

Martis sa for 6år siden:

Takk! Dette har jeg også lurt på.

My sa for 6år siden:

Det er ganske ille at dette drukner i Listhaugbråket.

nokon sa for 6år siden:

Ja.

Polyanna sa for 6år siden:

Litt teknisk:

Å koble Norges kraftnett tettere opp mot Europas er på sikt en forutsetning for å få til et grønt skifte i Europas kraftforsyning. Sol og vind stanger etter hvert i taket for hvor stor andel det kan ha av kraftmiksen, fordi det er energi som ikke kan lagres (det finnes ikke batteriteknologi som er i nærheten av å kunne lagre sånne mengder).

Strøm er den ultimate ferskvaren, den brukes i samme sekund som den produseres, og man er avhengig av 100% balanse mellom inn og ut, i hele nettet, hele tiden. Og den kan kun lagres i batterier, som har svært begrenset kapasitet.

Med gass og kull kan man skru opp og ned produksjonen, om enn noe langsomt, for å tilpasse til økende og minkende sol- og vindraftproduksjon med vind og vær, mens vannkraft er veldig, veldig lettregulerbar, det er nesten bare å skru på en bryter.

Vannkraft er den eneste fullt regulerbare av de fornybare energikildene.

I tillegg, siden Norge ikke bare har vannkraft, men også magasiner (vann bak demninger, ikke bare et vannkraftverk satt opp i en elv), har man potensiale for å bruke disse magasinene som hele europas batterier! Man kan potensielt bruke overskuddskraft fra sol- eller vindfulle dager til å pumpe vann opp igjen i magasinene, og så kunne produsere strøm når det er lite vind og sol.

Tekniske ulemper: Vannkraft produseres sentralt, i store enheter i huttaheiti. Den må tansformeres opp for å transporteres og ned igjen for å brukes, og det er et ikke-ubetydelig tap i den prosessen. Sol og vind bygges mer desentralt, og særlig sol kan bygges omtrent akkurat der det skal brukes, og dermed spare transportkostnadene. Mange ser for seg et fremtidens kraftsystem som er uten de store transportnettene, og der strømmen produseres der den brukes. I mange utviklingsland hopper man nå over det teknologisteget som vi har hatt - sentral produksjon og komplisert distribusjon over et sentralt eid og styrt kraftnett - som krever svært velfungerende strukturer og styring, og går rett til desentral solproduksjon nær der strømmen skal brukes. Omtrent som de i Asia har hoppet over pc og gått rett til avansert mobilteknologi. Men i Europa, der man har et velfungerende kraftnett og systemer for å styre dette, samt ikke ubegrenset med sol, OG et høyt forbruk, så er ikke det et realistisk scenario, på lenge.

Det vil medføre høyere priser, fordi vi blir en enda tettere del av et europeisk kraftmarked. Det er dårlig nytt for norsk, kraftkrevende industri.

Personlig mener jeg at strøm SKAL være dyrt, for å reflektere de reelle klimamessige kostnadene ved energibruk.

De juridiske forholdene rundt eierskap/suverenitet kan jeg ikke noe særlig om.

Polyanna sa for 6år siden:

Og jeg hadde faktisk tenkt å starte en tråd om dette, det er et veldig spennende og viktig tema!

Harriet Vane sa for 6år siden:

Takk, Polyanna!

Polyanna sa for 6år siden:

Advarsel: Høyst subjektive vurderinger, men jeg tror faktaene er sånn roughly der. Noe kan være gammalt, jeg har heller ikke fått med meg de siste debattene i alt Listhaugbråket.

Klassekampen følger det ganske tett og bra, ser det ut til.

Strå sa for 6år siden:

Og der fikk jeg endelig sparket for å faktisk sette meg ordentlig inn i saken. I kveld, etter jobb, veterinær og kamp. Påsken er nok mer realistisk. Æsj.

Sweetie sa for 6år siden:

Takk! Fin oversikt der, Polyanna.

Polyanna sa for 6år siden:

Og hvis dere er interessert i den UTROLIG spennende utviklingen av desentralisert solenergi i Afrika, så kan dere se denne: www.ted.com/talks/amar_inamdar_the_thrilling_potential_for_off_grid_solar_energy/transcript?language=nb

Polyanna sa for 6år siden:

Altså, hallo! Kjør debatt! Kjempeviktig sak! :heia:

Polyanna sa for 6år siden:

Snedig ting er at her er ytterste høyre og ikke-så-ytterste venstre helt forent i sitt "Nei til Acer"

Både Resett resett.no/2018/03/12/acer-og-den-fullstendige-mangelen-pa-norsk-industripolitikk/ , venstresiden i AP: steigan.no/2018/03/sorlandet-raser-mot-acer-tillitsvalgte-i-industrien-har-fatt-nok-av-arbeiderpartiet/ og SV: www.sv.no/wp-content/uploads/2014/01/SVs-landsstyre-ga%CC%8Ar-imot-norsk-tilknytning-til-ACER.pdf . FrP har bremset, men kommet inn i folden.

Det er interessant at SV prioriterer nasjonal suverenitet over klima i dette spørsmålet, og jeg tenker at det må bunne i manglende forståelse av hvordan energimarkedet fungerer, rett og slett?

Snippa sa for 6år siden:

Tror ikke akkurat det, altså :humre:
Motstanderne av ACER er bare mer opptatt av det du lenger opp sier at du ikke kan så mye om, nemlig de juridiske sidene, suverenitetsavståelse og de overnasjonale aspektene. I tillegg er industrien svært bekymret for kraftprisen og hva det vil gjøre for deres konkurranseevne.
Lysbakken har en kommentar i dag om hva SV mener om saken www.dagbladet.no/kultur/brussels-beste-venner/69639399

Selv synes jeg det er vanskelig å lande på om jeg er for eller mot.

Polyanna sa for 6år siden:

Tja, jeg syns folk generelt, og politikere spesielt, forstår energimarkedet altfor dårlig. :knegg: Det er både teknisk og konseptuelt veldig komplekst.

Takk for lenke!

Utfordringen er at vil man ha grønt skifte i energiproduksjonen, så må du ha et felles europeisk energimarked med stor grad av utveksling til Europas batteri (Norges magasinerte vannkraft). Og det får man ikke til uten at man har et europeisk NVE, nettopp fordi strøm er denne "ferskvaren". Av samme grunn som at NVE er helt kritisk for at vi har en stabil strømforsyning i Norge.

Bare tenk på det, man skal i hele markedet til enhver tid klare å regulere slik at det produserer nøyaktig like mye som det konsumeres. Så når jeg kommer hjem og skrur på lyset eller naboen kommer hjem og plugger i Teslaen, så må umiddelbart produksjonen skrus opp, av den mest hensiktsmessige produsenten, lokalisert på det mest hensiktsmessige stedet, med en hensiktsmessig prisfastsettelse. Det kan man ikke gjøre uten virkelig velfungerende, overnasjonale myndigheter, som også beslutter ting.

Den kabelen norsk industri nå kjemper mot, den mot Skottland, er så viktig for at Skottlands fantastiske vindkraftsatsing skal ha noe som helst for seg, fra et klimaperspektiv. Enkelte dager produserer de mer strøm enn de kan bruke selv, andre dager nesten ingenting. Uten god utveksling til et land med magasiner, så må de ha i drift en stor slump kull og gass for å holde gjennom både gode og dårlige tider.

him sa for 6år siden:

Jeg tviler ikke på at globalisering er bra for miljø og for Europa som helhet. Det er ikke bra for Norge isolert sett. Dette er jo samme baksiden av medaljen som vi har sett før. Og samme mekanisme vi ser her i speilet: ja, jeg vil gjerne at det utryddes færre arter, samtidig som jeg shopper hansker på nett (for det er billigere/enklere).

Polyanna sa for 6år siden:

Det er vanskelig å helt forutsi om det blir bra for Norge på sikt. Lagring av energi blir et veldig stort behov etter hvert, det kan godt hende det får en større verdi enn vi ser for oss i dag.

Og når vi får kabel til skottland vil vi ikke bare kunne eksportere dit når det er vindstille (og dermed øke prisene her), vi vil også kunne få nesten gratis overskuddskraft når det blåser stikker og strå.

Polyanna sa for 6år siden:

Ja, og: Økte strømpriser er jo også positivt for en kraftprodusent som Norge! Masse økte inntekter til (stort sett offentlig eide) kraftproduksjonsselskaper!

him sa for 6år siden:

(Skriver fra mobil). Når man jobber med utjevning, likhet, homogenisering - vil de som er under standaren heve seg. De som er over standaren må senke seg. Norge er vel greit i toppsjiktet når vi snakker kraft? Jeg sier ikke at noe er galt og noe er riktig. Jeg bare sier at de fleste av oss (meg innkludert) gjerne vil ha i pose og sekk, og hsr vanskelig for å akseptere at feks miljø har en kostnad.

Polyanna sa for 6år siden:

Hva tenker du med å heve seg eller senker seg? Pris? Kvalitet?

Mex sa for 6år siden:

Jeg vil tro den pose og sekk tankegangen som Him nevner, kan være at 1. ja vi ønsker et mer bærekraftig samfunn, og vi ser at det er fornuftig, sett i forhold til miljø og klima, at Norge deler ren energi med de som bruker mindre ren energi. Men også 2. vi frykter at andre land skal ha for mye å si på Norsk infrastruktur, priser og muligheter.

Novla sa for 6år siden:

... og 3. mange har en oppfatning av at strøm er et gode som skal være tilnærmet gratis, så ethvert hint om potensielt dyrere strøm, enten det er reelt eller ikke, får folk til å stritte med piggene.

For øvrig sier Polyanna veldig mye fornuftig. :nikker:

Ikke minst poenget om at inntekter til kraftbransjen faktisk er et gode for befolkningen, noe også denne kommentaren peker på: "Og hvem er den kraftkrevende industrien? Det er, i motsetning til de offentlig eide kraftselskapene som sender overskuddene tilbake til lokalsamfunn over hele landet, i all hovedsak utenlandskeide selskaper med svært gunstige rammevilkår i Norge." Synes det er veldig merkelig at f.eks. SV ikke ser akkurat det poenget.

nokon sa for 6år siden:

Forstår eg det riktig når eg forstår det slik at argumenta mot er at det handler om å avgi suverenitet og redusere det nasjonale styret over energien, medan argumenta for handler om effektivisering og at vi skal dele meir av vår fornybare energi med dei som bruker mykje fossilt brennstoff? I så fall undrer eg meg over at dei partia som tradisjonelt har ein sterk miljøprofil, er så negative. (Og at FrP er for dyrare strøm til «folk flest».)

Polyanna sa for 6år siden:

Det er ikke bare at vi skal dele av den grønne energien (som er fint og bra i seg selv, selvsagt, men det er tross alt litt hipp som happ hvor strømmen blir brukt, og det er et transporttap når den skal transporteres langt).

Den virkelig store verdien er at vannkraft i tillegg til å være grønn er uovertruffen i å være svingkapasitet (kan skrus av og på på et øyeblikk), og for å øke fornybarandelen i kraftproduksjonen må de i andre land basere seg på kilder med liten mulighet til å styre produksjonen opp eller ned. Altså: Når man har en stor andel av kraftproduksjonen fra kilder som går opp og ned helt etter vær og vind, må du ha god tilgang på grønn kraft du kan fylle på med ved behov. Man KAN bruke gass og kull til det, men det er jo fossilt.

Noen ganger vil det bli produsert så mye strøm fra vind og/eller sol at det blir for mye. Da kan man, om Norges ressurser er koblet på, allerede i dag bare skru kranene helt igjen og motta alt vi klarer av det som er til overs fra for eksempel Skottland, eller, på sikt, til og med bruke overskuddsstrømmen fra andre land til å pumpe vann opp igjen i magasinene - altså bruke dem som batterier.

Snippa sa for 6år siden:

Og veldig negativt for industrien, som fra før av sliter med at vi har høyere priser på varer og tjenester enn de landene vi konkurrerer mot.

Jeg har som sagt ikke konkludert med noen mening, men synes ikke det bare er å juble over å gi fra seg råderetten over noe til noe vi ikke helt vet hva er.

Mex sa for 6år siden:

Men dette med høye priser har jo flere sider.
Blant annet er nettet mange steder for dårlig utbygd og klarer ikke å håndtere effekttopper. Så nettselskapene er avhengig av at vi som forbrukere har et mye jevnere forbruk. Uavhengig sv Acer eller ikke, vil vi nok dermed se økte priser på tider med store effekttopper.

Polyanna sa for 6år siden:

Hva legger dere i å gi opp råderetten, egentlig?

Polyanna sa for 6år siden:

Dette må løses gjennom effektprising av nettleien, ikke av strømmen, tror jeg.

Men effekten blir selvsagt den samme.

Snippa sa for 6år siden:

Jeg synes denne artikkelen er ok, selv om den sikkert må leses ut fra at LO har sagt nei.
frifagbevegelse.no/nettverk/ja-eller-nei-til-eus-energiunion-6.158.526382.888ab8ede6

Candy Darling sa for 6år siden:

Jeg hørte på debatten i Dax18, og det var ganske rart å høre Rasmus Hanssen være så rørende enig med FrP, om enn av helt ulike grunner. Og splittelsen mellom MdG og Sp blir bare tydeligere og tydeligere.

Jeg kan ikke veldig mye om dette, men mener at vi SELVSAGT må bidra alt vi kan til et grønt skifte i energibransjen i Europa. Om det skal være privat eller statlig kabel, og hvordan vi skal sikre selvråderetten, skal jeg ikke mene så mye om. Men hallo?! Her sitter vi, oljedopet og rike, og har tilfeldigvis nøkkelen til å bidra til å oppveie litt av skaden gjennom å være et «grønt batteri», også skal vi sette proteksjonisme av (utenlandseide) kraftkrevende industrier foran?

Polyanna sa for 6år siden:

Den var ryddig, takk! Jeg syns jo noen av nei-argumentene er ja-argumenter, da. :knegg:

Men denne er interessant, og jeg hadde oversett den fullstendig:

Den hadde det vært interessant å vite mer om.

gajamor sa for 6år siden:

Jeg mener man sauser sammen to helt forskjellige ting her. Det å bygge flere overføringskabler, øke produksjonen av fornybar kraft, øke norske strømpriser for vanlige forbrukere slik at vi slutter å sløse så innmari, etc; alt det der kan vi gjøre uten å være med i acer. Statkraft klarer helt fint å regulere det norske kraftmarkedet slik at vi holder oss på 50hz, og ikke går i svart. Vannkrafta får vi solgt når vi vil.

Hvis man fjerner alle de argumentene der; hvorfor skal vi da med i acer? For at EU skal presse oss til å gjøre mer enn vi ellers ville gjort?

Polyanna sa for 6år siden:

Fordi for å få overføring på tvers av landegrenser så må vi ha regulering på tvers av landegrenser. Som NVE i Norge nå.

gajamor sa for 6år siden:

Vi har allerede mye overføring på tvers av grensene, både av el og gass. Når det fungerer i dag; hvorfor må vi endre? Tenker du at vi kommer i en situasjon der det er kraftoverskudd overalt, slik at man går i tap på kablene man bygger?

Polyanna sa for 6år siden:

For å ta det punkt for punkt:

Du kan bygge kabler, men driftingen av dem, styringen av kapasiteten, prismekanismene, hvem skal inn og ut når av produsentene, i hele den europeiske miksen, det kan man ikke gjøre hver for seg. Nå gjøres dette gjennom mye bilateralt arbeid.

Hvordan tenkte du man kan "øke produksjonen av fornybar kraft" sånn helt uten videre? En av utfordringene med å få bygd mer er nettopp avhendingen og de regulatoriske forholdene knyttet til å få koblet de nye kildene til nettet. Hvem skal betale for oppgraderingene av nettet for å koble på en ny produsent? Dette er trøblete nok nasjonalt, enda mer trøblete når det krysser landegrenser. Hvis det er sånn at i deler av året så må vindkraft fra Skottland pøses ut på tvers av landegrenser, eller til og med brukes til å pumpe vann tilbake i magasinene, så må det avtalefestes mellom mange ulike aktører i mange land, nettaktører, produsenter, etc.

For at man skal velge å bygge kabler, så må det være et regulatorisk regime som styrer bruk og prisfastsettelse.

Hvordan tenkte du at man skulle klare å øke kraftprisene?

Det er ikke Statkraft som regulerer det norske kraftmarkedet, de er en av mange kraftprodusenter.

Polyanna sa for 6år siden:

Vi har overføring i dag, ganske bilateralt. (Overføring av gass kan overhodet ikke sammenlignes, det er punkt til punkt, på en helt annen måte, prisfastsettelsen er også helt ulik.)

Grunnen til at det må endres er at man (forhåpentligvis) skal ha (mye) mer vind og sol inn i den europeiske miksen, og den krever mye mer lett-regulerbar kraft tilgjengelig inn i miksen, som nevnt over.

Denne forklarer det ganske pedagogisk og godt, men er litt tung: www.fornybar.no/kraftmarkedet

him sa for 6år siden:

Jeg mente ikke noe spesielt med å heve eller senke seg. Det var bare en generell betraktning om at for å få noe, må man som regel i den virkelige verden gi noe. Dette er jo helt generelt, skal jeg (personlig) bli mer miljøvennlig bør jeg feks fly mindre (uten av vi trenger å detaljere oss inn der, altå).

Helt konkret er det som jeg har oppfattet som et problem at det kommer til å kunne komme vedtak som regjering/storting ikke kan motsette seg. Dette gjør jo at Norge ikke kan bruke feks billig strøm til å styre næringene eller skape et industriinitiativ.

Jeg ble veldig usikker om du var seriøst da du spurte, fordi at for meg er det helt åpenbart at det vil være problematisk for noen. Det er rett og slett umulig å gjøre endringer som omfatter hele kontinenter uten at "noen" merker det. Dette er jo kjent problematikk, tenk feks "rustbeltet" i USA. Dette betyr jo ikke at det ikke kan være overordnet bra, jeg for min del er glad vi har et barnevern i Norge, men jeg er helt overbevist om at noen blir meldt til barnevernet som ren hevn og har det temmelig fælt på grunn av det. Noen må alltid betale en pris.

Nokon: FrP er jo markedsliberalister (mange i alle fall, det er jo selvfølgelig ikke slik at FrP er et 100% homogent parti. Det har tross alt 30% oppslutning i velgermassen, så helt identiske kan de vel ikke være), så det å la markete bestemme prisen er jo helt i tråd med deres grunnleggende verdier.

Polyanna sa for 6år siden:

Klart det er fordeler og ulemper med mye, men det er da ganske sjelden at det er helt likt. De fleste forbedringer i verden er jo ikke nullsumsspill?

For eksempel: Jeg vil være mer miljøvennlig, så jeg syns ikke vi skal ha en bil til, selv om det en del ganger kunne vært en praktisk fordel. Mannen min vil være økonomisk og syns ikke vi skal ha en bil til, fordi det er dyrt. Alle vinner. :) Mer trim får vi også!

Likestilling: ENORM fordel for kvinner. Temmelig stor fordel for de aller fleste menn også, som får være delaktige fedre i sine barns liv, får aksept på jobb for å hente i barnehagen og ikke jobbe 60-timers uker, får mer interessante koner som er gift med dem fordi de har lyst, ikke fordi de må, etc.

Polyanna sa for 6år siden:

Ellers er det du sier nettopp et argument for overordnet regulering, på en måte.

Eksempel: Alle vil ha inn mer fornybar kraft i energimiksen. De som bygger det ut vil gjerne ha et lønnsomt prosjekt, myndigheter vil oppnå klimamål, forbrukere ønsker å kjøre "grønn kraft", nettselskaper ønsker å tjene penger på at det går strøm gjennom nettet deres.

Men for at det skal skje, så må en mengde med aktører, til dels med motstridende interesser, investere og ta noen kostnader: Den lokale netteieren må oppgradere nettet sitt, det regionale nettet ditto, hvis kraften som kommer inn er av typen "ikke-regulerbar", som sol eller vind, så må nettregulatoren (Statnett her) sørge for avtaler med andre produsenter som kan skru av eller på sin produksjon i henhold til behovene som kommer og går med vær og vind, og den tjenesten må prises riktig.

Dette må reguleres av noen som ligger på toppen. I Norge har NVE og Statnett viktige roller i det. Når dette skal inn i en mye større grid, der det er produsenter og forbrukere i mange land, og transporten skal skje over mange grenser, så KAN man sette seg ned og lage en jungel av avtaler på kryss og tvers, det hjelper et stykke på vei, men det vil ikke flyte effektivt før du har noen som sitter og trekker i trådene og optimaliserer på toppen.

him sa for 6år siden:

Jeg synes det er helt tydelige ulemper med Acer - som å gi fra seg kontrollen til et organ som ikke kan reguleres av Norge som stat. Om dette er en ulempe som lett veies opp av det miljømessige aspektet kommer vel an på hvem man er? Jeg tenker jo (med fare for å sylvifisere tråden :sparke: ) at det at man ikke ser at enkelte kan ha gode grunner til å motsette seg dette gjør at man fremstår som arrogant.

Du trenger ikke å overbevise meg. Jeg har i og for seg ikke noen sterk mening om dette. Jeg er en helt alminnelig privatperson som kun betaler min egen strømregning. Jeg har ikke noe behov for å ha strømintensiv produksjon eller ha en initiativ til å styre forbruket av strøm. Det eneste jeg sier er at det er ulemper med dette (som alt annet).

Polyanna sa for 6år siden:

Tror egentlig bare vi snakket litt forbi hverandre i begynnelsen der.

Maverick sa for 6år siden:

:knegg:

Godt forsøk!

Polyanna sa for 6år siden:

:snurt:

Polyanna sa for 6år siden:

Men dette

1. Ikke noe enkelt spørsmål, det er vanskelig å forstå både teknisk, juridisk og industrielt
2. Altfor viktig til at man kan omtale det ikke-argumenterende... :flau:

gajamor sa for 6år siden:

Det er et stort, vanskelig, og veldig viktig tema. Og inni alle detaljene så ligger det også en grunnleggende verdibasert uenighet om hvem som skal eie kraftproduksjonen, og hvem som skal styre det hele. Systemet som Polyanna beskriver, med at de ulike leddene i energikjeden skal prise ulike tjenester riktig, baserer seg på en liberalistisk forståelse av energisektoren. Og det er helt greit! Ingen har vel noen gang tvilt på at det er der Polyanna hører hjemme. Men det nytter ikke å legge det fram som en nøytral sannhet - mange av de som er kraftig imot ACER befinner seg såpass langt ut på venstresida at de mener det skal være statlig kontroll på det hele. Og i et system der staten har full kontroll på både de største produksjonsanleggene og sentralnettet, fylker og kommuner eier sine respektive vannkraftverk og regional- og distribusjonsnett, og all (også privatprodusert) vind-, sol-, og småkraft kun kan mates inn på nettet når staten sier ja, da mener jeg man kommer veldig langt med å la NVE og Statnett styre skuta. Jeg er også overbevist om at de vil klare å ha gode avtaler med nabolanda om balansering, tariffer, kostnadsfordeling, etc.

Hvis vi går inn i ACER, og ESA/EU igjen begynner å pirke borti hjemfallsretten - vil vi da fortsatt kunne si at "det har dere ingenting med"? no.wikipedia.org/wiki/Hjemfall Dette er spørsmål som ikke blir godt besvart i debatten, hvis man hele tiden blander inn klima- og miljøspørsmål. Og det er spørsmål som går rett i hjerterota på en sosialist.

Eller bare en så liten ting som at jeg skrev Statkraft, når det som Polyanna så riktig sier er Statnett som har styringa på sentralnettet. Det at vi har et skille mellom statens kraftproduksjon, og statens eierskap i nettet, det er også en del av tilpassingen til markedsstyring av energisektoren. Det har vært svært store diskusjoner de siste par åra om hvorvidt alle små kommunale energiselskaper skal pålegges å gjennomføre samme type skille, og igjen går grensa på de som er for og de som er i mot, mellom høyre og venstre.

Så til argumentet om at vi må gjøre om på systemet vårt for å få bygd ut mer fornybar energi:
Jeg har hatt en del samtaler med folk nedover i Europa som jobber med å få økt produksjonen av fornybar energi. Veldig mange av dem opplever de privatiserte nettselskapene som en enorm barriere. Mens vi i Norge kan få Stortinget til å avgjøre at det skal bygges nye kraftlinjer til huttiheiti, fordi det er håp om nye industriarbeidsplasser, eller fordi vi mener det har en stor klimaverdi å få opp mer vindkraft, er man mange andre steder avhengige at at en privat nettselskap ser kommersiell gevinst i utbyggingen.

gajamor sa for 6år siden:

Bare for å være helt tydelig:

For meg er ja eller nei til ACER 100 % et spørsmål om vi skal knytte oss nærmere til EU, og om vi skal ha et statsstyrt eller markedsstyrt energisystem.

Jeg er for flere overføringskabler, jeg er for økt produksjon av fornybar energi, jeg kunne gjerne tenkt meg høyere strømpris i Norge for hvermansen (og faste lave priser for den kraftkrevende industrien), men jeg tror at flere kabler først og fremst vil gi oss tilgang på å kjøpe billig ikke-regulerkraft og mulighet til å selge vannkrafta dyrere. For meg er dette en egen diskusjon, som vi bør ta for seg selv.

Polyanna sa for 6år siden:

Kraftselskapene har vært pålagt å skille produksjons- og nettselskapene sine lenge.

Privatisering av nettselskaper er det vel ingen som har tatt til orde for her, og det har vel ingenting med diskusjonen å gjøre.

Norge er et foregangsland når det gjelder kraftmarkedet, og liberaliseringen har vært en dundrende suksess, blant annet med svært lave energitap i nettet som resultat. Kommer i farten ikke på mange andre land som gjør det bedre.

gajamor sa for 6år siden:

Det er regnskapsmessig skille for alle, og selskapsmessig og funksjonelt skille for de største. Det ble knapt flertall for å innføre de to siste for alle i 2016/17, med virkning fra 2021. Nå ligger det an til omkamp i stortinget. energiteknikk.net/2017/12/omkamp-om-funksjonelt-skille