Høst sa for 6år siden:

Hverken jeg eller mannen er vokst opp med påskeeggtradisjon. Jeg fra ett humanisthjem, han fra ett delvis troendehjem. Våre barn har aldri (fra oss) fått påskeegg, Vesla har fått fra faren sin noen ganger.

Hva er ideen med påskeegg? Hvorfor får man det, hva er det i det, når gir man det, egentlig alt om påskeegg. :)

mkj sa for 6år siden:

Aner ikke. Vi er vant med det som en type godteskål, men har ikke vært vant til å lete etter det, eller påskehare eller noe sånt.

Mex sa for 6år siden:

Hvor tradisjonen kommer fra aner jeg ikke.
Men jeg er vokst opp med at på påskeaften, så fikk jeg påskeegg fylt med godteri. Litt sånn utvidet lørdagsgodteri.

Mannen min er også vant med å få påskeegg. Så den tradisjonen videreførte vi til våre barn. Da svigerinnen min kom inn i familien for 5 år siden, så introduserte hun og hennes familie påskeegg jakt. Da ble egget gjemt og man måtte lete etter det. Og så har vel egentlig den biten utviklet seg mer og mer.

Che sa for 6år siden:

Jeg er oppvokst med å få påskeegget 1. påskedag. Ingen jakt. Ungene mine går på påskeeggjakt.

Årsaken til at påskeharen legger egg er knyttet til gresk mytologi. Google forteller historien bedre enn meg:

Fuglen som ville løpe fort

En gang jegeren Orion var på jakt i skogen traff han på en liten fugl som hadde bygget seg et rede på bakken. I sin forskrekkelse over å møte på Orion ber fuglen innstendig om at han ikke tråkker på de fine eggene i redet.

Orion ler med en hånlig latter og spør fuglen.

– Vet du ikke hvem jeg er?, sier han og tråkker på redet og ødelegger alle eggene med vilje.

Fuglen kryper sammen i gråt og fortvilelse. Etter en stund hører den en sang i det fjerne. En vakker sang om blomster og fugler. Sangen kommer fra vårgudinnen Ostera.

Ostera spør fuglen hvorfor den er så lei seg, og hvorfor den ikke kan bygge seg et nytt rede?

– Jeg tør ikke det så lenge Orion er i nærheten. Jeg skulle ønske jeg var et annet dyr. Et dyr som kan løpe like fort som jeg kan fly, sier fuglen.

– Jeg kan skape deg om til en hare, sier Ostera.

Og slik ble fuglen til en hare.

– Haren er rask og smart og kan lure både hunder og jegere. På stjernehimmelen ser du at haren ligger mellom bena til Orion, slik at han ikke ser den, sier Ostera.

Haren sprang avgårde og hadde det fint i skogen. Men neste vår da Ostera kom på besøk hørte hun nok en gang gråt. Det var haren.

– Angrer du på at du ble en hare, spør Ostera?

– Nei, jeg liker å hoppe rundt, men jeg savner å kunne legge egg, sier fuglen.

– Kan du ikke bare bygge deg et rede og legge egg i det?, spurte Ostera.

Og slik har det seg at påskeharen legger egg en gang i året.

Påskeegget har kun godis i hjemme hos oss, noen fyller det jo med gaver i tillegg.

Katta sa for 6år siden:

Poenget er en stor mengde godteri. Mine får dem stort sett bare, eller jeg har gjemt dem påskeaften. Det er lørdagsgodt på påskeaften. Og man kan selvsagt gjøre mye mer utav, noen har svære tradisjoner, men det enkleste er vel å tenke påskeversjonen av julestrømpe.

nokon sa for 6år siden:

Eg har vekse opp med det som godteskål, at i påsken kjem lørdagsgodtet i egg. Mannen sin familie har tradisjon for gøyming av egg, med «tampen brenner»-aktig eggjakt. Dette er såpass morsomt, at vi har vidareført denne varianten.

Tallulah sa for 6år siden:

Fra ateisthjem, har fått som en litt mer fancy lørdagsgodt i egg. Etterhvert hadde vi påske-olympiade med ulike grener og alle fikk diplom i enheten og påskeegg.

Hiawata får egget etter rebusløp med hint fra «påskeharen».

My sa for 6år siden:

Ateisthjem her også, og brukte å få påskeegg som barn. Uten jakt av noe slag, fikk det vel bare utdelt i løpet av påska, men husker ikke om det var til noen bestemt dag. Jeg fikk gjerne flere også, siden jeg ofte hadde bursdag i løpet av påska, og fikk et ekstra påskeegg i forbindelse med det. Egget inneholdt godteri, mye marsipan og sjokolade (er ikke vokst opp med lørdagsgodt), og muligens også en liten påskepynt.

Først som voksen har jeg blitt introdusert for tradisjonen med påskeeggjakt, og begynte med det for moroskyld til egne unger. Bruker ikke å gjøre voldsomt mye ut av det, men det bruker å være et rebusløp av ett eller annet slag. I egget får de fancy godteri ja, litt andre ting enn de vanligvis får. Noen år har de fått noe annet i tillegg, som noen små påskekyllinger o.l., eller fargeampuller til å lage frokostegg med fine farger til påskemorgen. Men har aldri gitt nyttige ting som sokker og vanter etc, som jeg hører andre gjør. De har ikke så store egg, plassen trengs til godteri. :knegg: I år ble det visst bare godteri, dvs de fikk vel også en "kakao på pinne".

Legenden om påskeharen fikk jeg først høre et år eldstejenta hadde hatt om det på skolen. Fram til da ante ikke jeg heller hvordan tradisjonen oppstod, og hva haren hadde med egg å gjøre.

Candy Darling sa for 6år siden:

Vi fikk dem til frokost påskemorgen. Vi gir dem tidligere, gjerne etter rebusjakt, også har vi i tillegg hatt sånne små sjokoladeegg som vi kaster ur i snøen og påstår at haren har vært der, innimellom.

Nå begynner de nok å bli litt store til sånt. :knegg:

nokon sa for 6år siden:

Femåringen min stod inne på Rema 1000 her om dagen og sa «Jeg tror jammen det er her påskeharen pleier gå på butikken, for her var det mange påskeegg.»

Frk_Fryd sa for 6år siden:

Sånn faktamessig så skriver vår gode venn Wikipedia at egg er et gammelt symbol for nytt liv, vår og grøde. I påskesammenheng hadde den kristne kirken tidligere forbud mot å spise egg under fasten, og egg som ble sanket i den perioden ble ofte pyntet. Når det gjelder godteri egg så startet det med at det var egget som var selve "godet", mens etter hvert har det blitt byttet ut med godteri. Wikipedia.

Jeg er vokst opp med at påskeeggene deles ut påskeaften. Nå har eggene blitt såpass store, at vi deler dem ut tidligere i påsken slik at godteriet blir porsjonert utover påskedagene. For de som klarer det. :knegg: Vi har ingen sterk tradisjon for å gjemme påskeeggene, men det hender vi gjør det.

Vi pleier å male/tusje på frokosteggene 1. påskedag.

Anne C sa for 6år siden:

Vi fikk påskeegg på påskeaften uten at noen la noe i grunnen til at vi fikk det. Vi har gitt barna våre påskeegg, uten jakten. Men det er ikke sånn at de forventer å få det egentlig. Vi har glemt det noen år, og da sier de ikke noe.

Myria sa for 6år siden:

Jeg er fra et ikkereligiøst hjem, men vi har nå feiret både påske og jul likevel, bare helt fritt for religionsbiten. Det var selvsagt påskeharen som gjemte eggene. Påskeeggjakten hos oss var små sjokoladeegg gjemt rundt omkring (det er det Mamma er vant til fra Frankrike, bortsett fra at der er de gjemt utendørs, men påskeværet i Norge er ikke helt det samme så hos oss er de gjemt innendørs) og til påskefrokosten fikk vi et stort påskeegg fylt med godteri. Dette foregår påskeaften. Jeg vet faktisk ikke hva mannen er vant til (jeg er ganske sikker på at han fikk påskeegg, men tror ikke de gjorde noe spesielt ut av det), men vi har i allefall videreført min barndoms påskeeggjakt til våre barn og utvidet den til at de også må lete etter det store påskeegget (her får de lapper med rebuser). Vi er ville og gale og fyller eggene kun med sjokolade og godteri og de får dem på påskeaften.

Charlie sa for 6år siden:

Vi har fått påskeegg som lørdagsgodt-i-egg, men har de senere årene arrangert påskeeggjakt, hvor vi inviterer venner på lunsj, og etter maten sendes unga ut på påskeeggjakt. Fortrinnsvis ute, hvis det er vær til det. Det har vært rebusløp hvor sporene ligger i påskeegg rundt i hagen. Ved enden av jakten er det godteposer til alle i et kjempeegg. I oppveksten var påskelammet egentlig en viktigere tradisjon, med familiemiddag, fortrinnsvis hos besteforeldre. De var religiøse, så det var betydning i det lammet.

zinatara sa for 6år siden:

Ateisthjem her også, ungene får påskeegg på påskeaften. Vi bruker å ha et slags rebus/gåte-greier for å finne dem, men har aldri sagt at det er påskeharen som gjemmer dem. Vi har lite tradisjoner knyttet opp mot påsken ellers, så det er vel et slags utvidet lørdagssnop med litt moro for å finne det.

My sa for 6år siden:

Lam har vi aldri hatt tradisjon for. Kan i grunnen ikke huske at vi hadde noe særlig med tradisjoner for påske da jeg vokste opp, bortsett fra egget, og en og annen skitur, hvis det var vær til det. Husker best at jeg ofte hadde bursdag, og var fornøyd de årene det falt seg slik, så slapp jeg sang og oppmerksomhet på skolen. :introvert:

ming sa for 6år siden:

Jeg er vokst opp med påskeegg som utvidet lørdagsgodt på påskeaften. Selv har vi valgt å la ungene lete etter eggene skjærtorsdag, slik at de kan spre godteriet over flere dager.

Ellers har påske vært ski, kvikklunsj og hyttetur for meg i oppveksten. Som voksen har den blitt mer bypåske, bok, café, tur i fjæra osv. Påskelammet er ikke viktig for oss.

Stompa sa for 6år siden:

Vi har også påskeegg på påskeaften, som utvidet lørdagsgodt med innlagte overraskelser ut over det de bruker å spise som lørdagsgodt. Hele gjengen er ateister; jeg assosierer ikke egget med noe religiøst, bare en koselig tradisjon.

Jeg har bare brukt å gjemme eggene, men i år fikk jeg en idé her inne og skal sannelig lage rebus på tysk. :D

Harriet Vane sa for 6år siden:

Ignorante barbarer. :knegg:

Påskeegg henger sammen med urgammel årstidsbasert fest fruktbarhetsfeiring og kommer fra hedensk vårfestrituale.
Ordet easter stammer fra det gammelengelske Éastre. Identisk med den germanske fruktbarhetsgudinne Ostarta, som ble dyrket i omtrent hele den kjente verden. Som Ishtar og Astarte i Mesopotamia, Asjera i Syria, som den løvehodede Ashtoreth i Egypt, Astar i Etiopia og den anglosaksiske Éostre. Senere ble hun til Afrodite i Hellas og Venus i Roma.

Ishtar var en urgud, selve Morgudinnen. Hun ble dyrket som Himmeldronningen og gudinne for kornet og avlingen, skapelse og oppstandelse. Ett av hennes symboler var haren, som også var et babylonsk symbol på fruktbarhet. Hun var både Baals og Jahves hustru i Midt-Østen, og senere gift med grekernes Dionysos. Mange regner henne som opphav til stjernetegnet Væren (Aries). Værer er som kjent født rundt påsketider.

Gitt våre årstidsskifter var det naturlig i norrøn og keltisk religion å feire at vinteren var over, at det kom nytt liv, lam, harer og egg, endelig sol, mat å spise og god stemning.
Som med de fleste gode fester, kuppet kirken festen ved å legge en egen markering til en tid der det allerede var fest. (Halloween, jul, St.hans osv).

Lykke til med fruktbarhetsmarkeringen, eldre enn sivilisasjonen selv!

Anne C sa for 6år siden:

For meg har aldri påskeegg hatt noen religiøs betydning. Godis i påsken liksom.

My sa for 6år siden:

Min far var fortsatt traumatisert etter sin barndoms påsker tilbragt ufrivillig på indreminsjonsleir, med svovel og helvetesprekner, og mareritt i årevis etterpå. Så alt som luktet religion generelt, og knyttet til påsken i særdeleshet, ble unngått så langt det var overhodet mulig i min oppvekst. En idyllisert framstilling av Maria, Josef og Jesusbarnet på julaften gikk vel an, til nød.

OlleVia sa for 6år siden:

Jeg er vokst opp med påskeegg og ungene mine får det også. Pleier å gjemme det ute et sted så må de leite litt.
De pleier vanligvis å få det før påskeaften. Litt godteri og kanskje et blad oppi.

frukt sa for 6år siden:

Jeg er også vokst opp i ateistfamilie med påskeeggtradisjon. Tror de ble gjemt noen ganger mens andre ganger fikk vi de bare.
Det var vel aldri noen tanke bak det annet enn at det var en hyggelig tradisjon.

Mine bortskjemte småjenter har fått et lite egg hver av besøkshjemmmet, og så skal de få av meg til helgen. Og når svigers kommer på besøk neste uke får de helt sikkert flere sjokoladeegg tipper jeg. Sånne som de har i England.

Guava sa for 6år siden:

Påskeeggtradisjonen har sammensatt opphav.

Det er umulig å peke på ett opphav til bruk av egg i påskefeiring. Veldig mange kulturer har tillagt egg symbolsk betydning og kulturer går over i hverandre.
At påska markeres her til lands i 2018 har mye med kristendom å gjøre. Det meste av gammel fruktbarhetskult fra norrønt av og i europeisk sammenheng er glemt og markeres ikke, men det som ble knyttet til kristne høytider er til en viss grad bevart.

Jødene har egg som del av sin påskefeiring og egget er et av symbolene under påskemåltidet. I kirkelig sammenheng har egget i et par tusen år symbolisert oppstandelse og liv. I de eldste kirkene i verden er strutseegg ett av de vanligste symbolene. Kommer man til koptiske kirker i Egypt og Etiopia er det mange steder påfallende mange egg og kunsten med eggsymbolikk stammer helt fra oldkirken.

Så har man tradisjonen med hare flettet inn og folklore fra ulike deler av verden og vipps har man påskeegg. Smågodt i påskeegg er relativt moderne, men hvorfor ikke?

I russiske kirker er det lange tradisjoner for malte egg og det er en egen kunstart.

Jeg ser at Coop har laget "smågodtdisk" med cherrytomater, minipaprika, babygulrøtter og sukkererter som man kan fylle påskeegg med.
Spørs om dette blir det neste som flettes inn i tradisjonen?

Guava sa for 6år siden:

Kuppe? Det er jo en litt underlig måte å fremstille det på? Er det kupp når ateister tar en gammel religiøs solsnutradisjon og gjør til sin til jul? Ingen av de gamle ritene har vært ateistiske? Alle årstidsfester hadde sterke elementer av liminalitet. Det gjør dem ganske kule synes jeg.

Er det ikke også sånn tradisjoner lever? De utvikles og noe sammenfaller med dager og innhold endres?

Kristen påske ligger i tiden for jødisk påskefeiring naturlig nok. Pinsen kommer femti dager etter og sammenfaller også med en jødisk fest, men dog ikke med noen gamle norrøne årstidsfester, men også der har man blandet inn gamle norrøne måter å feire på i praksis her til lands.

Jeg synes sånt er kjempeartig og tenker at historie og tradisjon er dynamisk og at det er litt rart å snakke om at noen kupper det ene eller det andre.

Når muslimer feirer eid al adha snakker man ikke om at de kuppet jødenes tradisjon. :)

Malama sa for 6år siden:

Vi fikk det skjærtorsdag, ikke egentlig for å spre det, men fordi vi uansett var så "jeg skal ikke spise det gule dropset om ikke broren min spiser sitt, for da godter han seg med det etterpå"-gniten at vi fikk innholdet over i en pose når påska ble ryddet bort.

Ungene mine derimot forventer at når det er tomt skal det magisk fylles opp om natta, så jeg vet ikke når de skal få det i år, det har variert litt etter hvor vi feiret påske de første årene (svigermor praktiserer påskeaften og vi var der annehnver påske noen år)

Nå får de "påskegave" av mamma og pappa, men den fikk de i palmehelgen (det er altså påskesnop, men ikke i et egg) og så får de egg av oss enten torsdag eller lørdag antar jeg . Ikke knyttet til religion. Bare snop. Ja, og en liten påskepynt, og siden jeg ikke har vært på butikk som selger slikt på ganske lenge så er det litt dumt å sitte her i påskeferien og ikke ha kjøpt den enda da...

Men egg, snop, ja :)

Kaija sa for 6år siden:

Her får ungene eggene på skjærtorsdag. Da har de litt ekstra påskekos i gjennom høytiden. Påskeharen ringer, mailer, tekster eller noe annet fancy, og sier fra at det er på tide å lete, og så er det full fart rundt i hagen og prøve å finne egg.
Vi kan sikkert begrunne eggjakten med både kristendom, og antikken, men viktigst for oss er det at vi har det som en koselig familietradisjon. :)

millact sa for 6år siden:

Ja, de får påskeegg med godteri slik jeg fikk da jeg vokste opp. Normalt har vi påskeeggjakt, men det er ikke noe jeg er vant med. Det varierer hvilken dag de får det på. Det er ikke så stort egg de får, men fylt opp slik at det må holde som lørdagsgodt også.

løve70 sa for 6år siden:

Jeg har aldri tenkt på påskeegg som noe religiøst. Jeg mener å huske at vi fikk påskeegg på påskeaften da jeg vokste opp, det har vel igrunnen arvingen også gjort. De siste årene har vi vel egentlig droppet hele påskeegget - vi har snop tilgjengelig i et keramikk påskeegg hele påsken ;)