Dette diskuterte jeg med en kollega en gang da jeg jobbet som oversetter. Hun hadde rettet opp "lettvinn" i teksten min, og jeg ble grinete. Jeg antar at dette ordet har blitt "bøyelig" i de senere år. Ordbokoppslaget forklarer i grunnen den saken:
lettvinn~vinn adj -vint, -e el. ~vint a2 (av vinne i bet. 'arbeide') 1som ikke krever mye arbeid el. bry, lett å bruke; makelig en l- gard / et lettvint redskap / en l- framgangsmåte2overflatisk, enkel l-e argumenter / adv: ta det lettvint med vårrengjøringen3hendig, kvikk, rask en l- jente
Det ser ut til at man kan velge om man vil bøye dette adjektivet i kjønn og tall. At ordet kommer av verbet "vinne", forklarer antakelig at alternativet med "lettvint" som enerådende form er det opprinnelige.
Merk for øvrig feilmeldingen i ordboka: I forbindelse med teknisk vedlikehold, vil alle våre databaser være nede mandag 27. august fra kl. 15.00 til kl. 17.00.
[color=#ff0000][/color]
Noen som hisser seg opp over det samme som jeg gjør? :fnise: (Da tenker jeg ikke på at meldingen burde vært fjernet, ettersom vi nå skriver tirsdag 28. august.)
Ekstra morsomt er det når de kommer fra selveste ordbokredaksjonen. :fnise:
Måtte slå opp "lettvint" i den digre Riksmålsordboken nå, og der står følgende å lese:
lettvint, adj., adv., (egtl. n. av dial. lettvinn "som er lett å utføre"); jvf. tungvint
Dette må vel tolkes dithen at formen "lettvinn" har vært i bruk muntlig, men at nøytrumsformen "lettvint" har festet seg i skrift. Det står ingenting om at ordet kan bøyes. Blant eksemplene som er nevnt:
det er en letvindt ting at håne (Ibsen) en lettvint betraktningsmåte