Minerva sa for 6år siden:

Jeg leste i fjor et veldig bra skrevet leserinnlegg fra en far som synes hele utviklingssamtalen var blitt så målstyrt. Han savnet å høre om mennesket sønnen hans var. Var han god med kameratene?

Tror det gjaldt ungdomsskolen.

Noen som kan hjelpe meg å søke, eller som vet hvilket innlegg jeg mener?

My sa for 6år siden:

Jeg har ikke sett innlegget, så jeg kan ikke hjelpe. Her har jeg tre barn med ulike kontaktlærere, og jeg har hatt flere utviklingssamtaler med alle tre. To snakker om mennesket (i tillegg til alt det andre selvsagt), en snakker bare om det som står på papiret. Det vil si det som handler om fagene, og, angående det sosiale, kun hva eleven selv har sagt i elevsamtalen, som læreren har notert i skjemaet sitt. Ikke noe om lærerens oppfatning av eleven som person. Jeg får ikke inntrykk av at denne læreren "ser" eller kjenner mitt barn i det hele tatt. Når jeg nevner ting som jeg trodde var helt åpenbare ved mitt barn, så virker det som om det er helt nytt for læreren. Som problemstillinger i forhold til bestevennen, som det er mye "greier" rundt (ikke i relasjonen til mitt barn, men mitt barn påvirkes likevel av dette). Læreren ser i liten grad meg eller eleven i øynene i løpet av samtalen, stirrer på arket og virker ganske usikker og ukomfortabel med situasjonen. Vedkommende skulle nok gjerne ha holdt seg til kun å snakke om faglige mål hvis h*n fikk velge.

Dette er barneskolen.

Bluen sa for 6år siden:

Har akkurat samme erfaring med flere lærere på barneskolen. En av dem (første klasse) sa nesten rett ut at hun vel egentlig knapt nok visste hvem ungen var. Det var overraskende sårende. Også seinere i skoleløpet har det vært lærere som har brukt all tiden på å gjennomgå prøver i detalj («og her, dere, på side 5, var det en slurvefeil!»). Jeg veit at skolesvake elever og deres foreldre har gått gråtende ut av slike samtaler - ikke ett godt ord å få høre, ikke et kvidder om samspill og personlighet, ungen har ikke blitt sett overhodet.