Så nettopp dette bli skrevet om løping i en artikkel, og jeg ble temmelig paff. Det som var poenget til artikkelforfatteren at det er "bare deg og skoene" - altså at det du ser i prestasjon er utøveren. Jeg skjønner godt tankegangen. Det er feks helt utenkelig å hevde seg innen ski uten mamma eller pappa som smørere. Ski er uten tvil en idrett hvor prestasjon og utstyr henger tett sammen. Sykling har også hatt veldig fokus på sykkelen/utstyret. For ikke å snakke om alpint etc
Men det er jo masse andre idretter hvor utstyret ikke er så viktig. Feks svømming (ja, ok, du må jo være i nærheten av et svømmebasseng så hvis det regnes som utstyr så er det jo noe). Yoga. Egenvektstrening (jeg tenker Tufte). En god del styrketrening, må jo bruke frivekter, fotball og håndball.
Hva tenker dere? Er det noen vits i å tenke slik på idrett: Hva som er "ærlig" og ikke.
Jeg syns ikke det. Det hjelper jo uansett ikke med dyrt utstyr om man ikke legger ned en innsats for å bli god. Det kreves jo både teknikk, styrke, kondisjon, balanse osv. i de fleste idretter.
"Ærlig" er et ord jeg aldri ville brukt sånn. For min del er ærlighet knyttet til relasjonelle egenskaper hos personer.
Mtp utstyr og fokus på penger og materielle ting så er det variasjoner. Det går ikke an å plassere idretter i båser sånn.
Mye yoga er veldig opphypet og dyrt, om enn ikke veldig utstyrskrevende.
Svømming er også dyrt og jeg ble veldig sjokkert over hvor dyrt det er å ha ungdommer med på svømming, også kostnad for drakter. I tillegg har man kostnader med hårfjerning visstnok.
Løping innebærer gjerne noen par sko til et par tusen kroner paret, samt treningsklær, påmelding til løp, trener, gadgets.
Man kan trene "enkelt" både med løping, yoga og svømming og man kan gjøre det veldig mye mer om man vil.
Ærlighet forbeholder jeg likevel til menneskelige relasjoner.
Det er da mange idretter som man kan drive med med minimalt med utstyr.
Ungene mine spiller fotball. Der kreves det at de som møter har leggskinner (koster ca 150 kroner). Fotballsko er praktisk, men ikke et must.
Medlemsskap i klubben koster en del, men hvis man sliter økonomisk kan man slippe og betale mot å gjøre litt (enkelt) dugnadsarbeid. Men det fordrer jo at mor/far er villig til å jobbe litt dugnad.
Og så kan det koste massevis for fancy utstyr, men det er ikke noe man strengt talt trenger.
Som mor til en svømmer vil jeg bare avkrefte det med at det trengs lite, og (på samme måte som det du skriver om ski), så er det utenkelig å hevde seg innen svømming uten foreldres som driver transportvirksomhet til alle døgnets tider og døgnets dager, ferier inkludert. Det trengs også overraskende mye utstyr. En svær bag pluss et stort nett fraktes hver eneste dag. Badedrakter til konkurransebruk koster ca 3000 kr. Utgifter til treningsleirer er skyhøye.
"Bare deg, den dyre kompresjonstightsen, de overpronasjonsjusterte, spesialtilpassede skoene". :knegg: Jeg tror ikke det er noe som er forbeholdt løping nei. Og "ærlig"? Fordi man ikke kan "kjøpe" seg gode resultater? Merkelig uttrykk.
Ene ungen her driver med judo. Barfot, med ei formløs, kjønnsnøytral drakt som aldri blir mer fancy enn kraftig bomull, og som kun kommer i to farger. Ikke noe kompresjons-ditt og karbon-datt. Eliteutøverne bruker akkurat det samme som amatørene. Kun utøver, kropp og hjerne. Ut over reise til konkurranser er det grenser for hva man greier å bruke penger på der, selv om man prøver. Diamantbesatt drikkeflaske? :knegg: Jeg vil likevel ikke kalle den noe mer ærlig enn andre idretter (hva betyr det egentlig?). Særlig etter å ha vært på tur med store ungdommer som pakker seg inn i plast og to dunjakker utenpå hverandre, hette og lue, og løper panisk opp og ned trapper for å tyne ut de aller siste dråpene med væske de siste minuttene før innveiing, og som etter å ha greid vektkravet går direkte til nærmeste burgersjappe og stapper innpå store mengder junk. :hehehe:
Det er klart at enkelte idretter er utelukket for mange, på grunn av krav til dyrt utstyr og foreldreinnsats. Men det betyr ikke at de rike kan kjøpe seg til gode resultater. Det må uendelig mange timer med trening til for å bli god, uansett hvilken idrett det er snakk om.
Med alle dopingsakene som har vært i kondisjonsidretter som løping, sykling, ski, svømming etc, så blir det rart å kalle noe av det for spesielt ærlige idretter.
Jeg vet ikke hvordan det var skrevet, men det er ikke sikkert det var ment som annet enn en løselig fremsnakk av egen idrett, mer enn å kontrastere det til annet?
Jeg skjønner godt hva han mener. Løping er rett frem, du blir ikke hjulpet av utstyret, du kan aldri skylde på dårlig vær eller dårlig føre eller at det hadde hjulpet å redusere vekten på sykkelen med 300 gram. Hvordan turen går reflekterer løpeformen din den dagen, ferdig snakka.
I tillegg er det rett frem og enkelt. Du kan løpe rett hjemmefra. Ingen kjøring eller transport til skiløype eller svømmehall eller fotballbane eller treningssenter eller håndballhall. Ingen andre på et lag å koordinere med. Du kan gjøre det hvor som helst, når som helst. Man kan velge å ha fancy løpetøy og dingser, men man trenger bare sko og hva som helst av behagelig tøy.
Det krever ingen forkunnskaper eller instruktør eller youtube-tutorials (selv om det selvsagt fint kan nerdes om man ønsker det).
Så finnes det sikkert andre idretter som også er rett frem, men det gjør det jo ikke mindre sant at løping er en veldig "rett-frem" aktivitet.
Jeg leser det også sånn, Poly. Det er ikke til å komme bort fra at løping er sånn som du nevner. Men ordet «ærlig» er jo litt merkelig å bruke, uten at jeg hang meg særlig opp i det.
Ærlig på den måten at det hjelper ikke med ekstern fix av prestasjon? Kanskje... jeg har jo hørt tilsvarende før. Men det stopper jo et sted, fristelsen til uærligheter er vel minst like stor for løpere enn for en del andre idretter. Jeg kobler vel uærlighet mer til det som fortelles enn til utøvelsen, men jeg er vant til den typen begrepsbruk om hester. :knegg:
Jeg har ikke lest artikkelen, men tolker uttrykket dithen at løping er en ærlig idrett fordi du ikke kan gjemme deg bak andre på et lag, utstyret du bruker påvirker i liten grad prestasjonen og hva du får til er kun avhengig av deg selv.
Det betyr ikke at det ikke er slik i andre idretter også!
Ja, det er mulig at det var dette som trigget meg, at "ærlig" er et ord som innebærer noe annet enn å ikke være på et lag eller bruke forskjellig utstyr.
Ja, dette var det han mente, men jeg mener det er masse idretter som gjør det. Turning. Kunstløp. Friidrett. Jeg opplever ikke løping som i en særstilling her, det er vel derfor (i tillegg til bruken av ordet "ærlig" som forvirrer meg)
Som mosjonist ja, men for de som er profesjonelle utøvere er jo klima her i Norge en hemsko, så at det kan utøves av alle under like forutsetninger tenker jeg ikke stemmer.
Turning krever hall og utstyr, isdans krever is og masse utstyr, friidrett krever bane.
Det er lite som krever bare et stuegulv eller en vei utenfor døra. Jeg reiser mye, og løping og til dels yoga er de eneste tingene som det er totalt uproblematisk å drive med helt uten forarbeid, hvor som helst, uten noen utenomtid. (Men det er litt kronglete med yoga uten matte, bare med håndkle på et småekkelt hotellgulv).
Jeg pleier å se MasterChef på TV, der bruker de samme uttrykket om mat. «Honest food» - da er det liksom veldig bra. Tror de mener usnobbete, kanskje? Tolker betydningen likt på «ærlig idrett», men synes det er et tåpelig uttrykk.
Tenker det samme om uttrykket «hel ved» om mennesker. Jeg kan ikke helt skjønne hva folk mener med det. Er noen folk helere (bedre?) enn andre? Leverer mer kvalitet? Har bedre helse? :vetikke:
Er det snakk om voksne som skal holde seg i form er sykkel, løping, svømming og ski enkelt utstyrsmessig. Man trenger ikke mer enn et par billige smørefrie ski for å holde seg i form. Badetøy kan vare i årevis og man kan løpe i komfortable klær og greie joggesko.
Er det snakk om ungdommer som skal ha noe som organisert idrett er sånt mer vidløftig, også løping. Det er ikke en idrett som er så enkel å følge opp. Det perfeksjoneres veldig med sko, fokus på oksygenopptak Osv der også.
De som trener aktivt løp her i kommunen er avhengig av hall og isfrie baner vinterstid. Man får ikke trent riktig visstnok med piggsko på glatta og glatt er det i månedsvis.
Solide tvers igjennom, og ikke "råtten innerst"? Dvs folk som er til å stole på, som du kan regne med, som ikke er falske. Er slik jeg har tolket det i allefall.
Ja, der var det! Klarte ikke for mitt bare liv å huske hvor jeg hadde lest det. Var kraftigere enn jeg husket ikke bare "en ærlig idrett", men "den ærligste".
Sport generelt har i hatt et "dårlig språk" - er det ikke en eller annen gammel vits som sier at alle journalister må starte som sportsjournalister, så får de skrive andre artikler når de er blitt flinke? (Får håpe ingen tar på seg jobben med å finne den vitsen! :D )
Utsagnet betyr jo ikke nødvendigvis at løping er den ærligste sporten. Jeg leser det som løping er en type sport hvor du ikke kan skylde på noen andre enn deg sjøl og den typen hvor du ikke kan skylde på noen andre er den ærligste typen sport.
Til alle dere som løper: Tenkte på dere når jeg leste dette fra Anders Hansen, overlege i psykiatri og forfatter av boken Hjernesterk.
Spørsmål
– Vi vet jo alle at vi beveger oss generelt alt for lite, men er det slik at jo mer jo bedre?
– Altså, hvert steg teller, men det som har best effekt på hjernehelsen er å løpe 45 minutter, 3 ganger i uken på moderat intensitet, som for eksempel 70% av maksimal kapasitet. Det er dosen!
Jeg følger nok ikke de anbefalingene og løper i det tempoet som passer meg der og da. Kan godt løpe ei økt i uka på 70%, men da blir det lengre enn 45 minutter, mer 2 til 2,5 time. På kortere løpeturer på 6-10 km ligger gjerne pulsen på rundt 85% i snitt, og på intervallene er det bare å kjøre på. Særlig på slutten.
Det er nok det samme som med all treningsforskning: De individuelle forskjellene er så store at det er tilnærmet umulig å trekke konklusjoner om hva som er bra. Og så er ulik trening bra for ulike ting.
Mja, jeg synes ikke det lille jeg har lest om treningsforskning er mye forskjellig fra annen forskning. Det er individuelle forskjeller på nesten alt - også medisiner.
Det som jeg derimot opplever som veldig anderledes på forskning på trening er at det er så nytt. Det er jo kanskje litt rart.
Ja, det er dette jeg synes er spennende og fasinerende. Synes det er gøy å nerde litt.
Jeg hørte en podcast om dette for en stund siden, og forskeren som ble intervjuet sa nettopp dette, at man vil ulike mennesker vil respondere veldig ulikt på samme type trening. Dermed vil gjennomsnittsbetraktninger alltid bli ganske misvisende. Hans konklusjon var "sjekk hva som virker for deg, og gjør det!". Bortsett fra knebøy, det mente han var bra for ALLE. :nemlig:
For eksempel vil noen oppleve at trening 3 ganger i uka gir god fremgang, andre vil måtte trene 5 ganger i uka, samme type trening, for å oppnå noe. Noen restituerer lett, andre bruker lang tid = tåler ulik mengde og hyppighet av trening. Trener man oftere enn man har restitusjonsevne til så vil økt treningsmengde gi negativ effekt.
Noen har underliggende svakheter og skader som gjør at det er vanskelig å trene mer enn en viss mengde, eller en viss type. Noen bygger veldig lett muskler, andre vanskelig.
Derfor vil for eksempel ingen klare å vise at hard og hyppig trening er bra for form/helse/hjerne, fordi det er bra for noen og direkte negativt for andre. I snitt ingen effekt.
Man er nokså "naken" i løp, og det behøver ikke være mye dill rundt deg. Men det er mange som jazzer det rimelig opp nutildags, med pulsdill og dyre klær, de beste skoene, stilige drikkeflasker og goodiebags, flyreiser til eksotiske maraton, tilpasset kjerne-styrke-yoge-hvem vet-trening med personlig trener og utstyr tilhørende sub-enhetene.
Jeg løper i fjellet nesten uten klær og uten dill, men det er jo fordi det er akkurat dét jeg liker best. Lite dill.
:confused: Mulig vi snakker forbi hverandre her, men for å dra en paralell til medisin. Vi vet at amnesti virker, men det er faktisk enkelt som ikke reagerer på det. Slik at det jo med trening også, feks er 4x4 intervaller grundig forsket på og det vil virke på de aller, aller fleste.
Men de fleste prosjekter som handler om trening viser gjennomsnittseffekter. Og snittet mellom minus to og pluss to er null. Mens snittet mellom null effekt og positivt effekt er fortsatt positivt.
See? Men om man forsker på anestesi så vil jeg tro at du ikke måler for eksempel hvor mange prosent bedøvet man blir, men nettopp hvor mange det ikke virker på.
4*4 er et typisk eksempel på en treningsform som virker positivt på nesten alle, derfor har de klart å levere et entydig forskningsresultat. Men hardere intervallformer som for eksempel progressiv langkjøring, langintervaller (5 * 3000 meter o.l.), hurtige kortintervaller over terskel vil kunne være (svært) positive for folk som tåler mye trening, men virke direkte negativt - altså medføre formforverring - for folk som ikke tåler det. Man kan selvsagt designe forsøk der du klarer å se på det også, men jeg tror det krever voldsomt store utvalg da, for å klare å korrigere for alt, og det blir kjempedyrt/omfattende. Jeg har ikke sett gode studier på det, i hvert fall.
Hans agenda er jo ikke at han ikke tror det er sunt å trene (for hjertepasienter), men at han mener at det er for dårlig dokumentert at det er sunt (for hjertepasienter) å trene. Han er ute etter midler til sin egen forskning på akkurat dette, tror jeg.
Jeg tror nok vi har veldig forskjellig oppfatning av hva som er gjort av forskning både innenfor medisin og innenfor trening. Jeg skjønner hva du mener, med snittet mellom minus 2 og puss 2 og snittet mellom 0 og 2. Men jeg er ikke enig i at man kan si at forskning på medisin kontra trening kan kategoriseres slik. Jeg opplever at den største forskjellen er historien, ikke metodikken eller type forskning. Det er stor forskjell i finansieringen av forskningen, noe som jeg mener utgjør en større forskjell enn de tingene du snakker om.
Neinei, jeg mente ikke at det var forskjellen på forskning på trening og forskning på medisin. :hehehe:
Det er klart, historikk og finansiering er forskjellen. Det var du som nevnte anestesi, det ble et sidespor.
Det går selvsagt fint an å forske på trening slik man forsker på medisin, med store nok utvalg til å klare å trekke ut "denne gruppen responderer positivt, denne negativt", men det er i liten grad gjort, slik den nevnte legen også påpeker.
OK, så når du sier at "de fleste prosjekter som handler om trening viser gjennomsnittseffekter", da tenkte jeg at du mente prosjekter som i forskningsprosjekter. Og at du sier at det er en generell trend. Det var ikke det du mente?
