Dette er en avsporing fra tråden om hva som er "uekte" på oss. Her er det sikkert mange avskygninger i form av glansvask, striper og sånt, men jeg prøver. Undersøkelse følger. Dette er dessverre en spesialisert poll som gjelder damer midt i 40-åra, ettersom det er følgende påstand som skal prøves:
"Har inntrykk av at de aller fleste på min alder (45) farger det"
Jeg er ikke helt fylt 40 enda, men svarer allikevel siden jeg vet jeg kommer til å farge håret i mange, mange år til. Jeg striper det og har gjort det i mange år, så det å gå fra blond til "kommunefarge" igjen er ikke noe jeg kommer til å gjøre med det første. Både jeg og alle rundt meg er vant til at Dixie er "hun med lyst langt hår", hehe. Har ikke fått noe grått enda, men i min familie drøyer det som regel veldig lenge. Gode gener både når det gjelder rynker (vi ser veldig unge ut) og grått hår.
Jeg (44) gjør det ikke. Er forfengelig på klær, men har alltid gitt mer eller mindre beng i håret mitt - og siden jeg er så heldig å ikke ha grå hår og dessuten hater å være hos frisøren, har ikke tanken slått meg.
Sånn apropos diskusjonen om forfengelighet før og nå, tror jeg knapt jeg husker moren min uten farget hår. Hun var nok helt grå i 40-årsalderen, og har farget det hele veien.
Jeg gjør ikke det (nå lenger, jeg gjorde det tidligere) - men det er fordi jeg ikke har noe særlig grå hår. Den dagen jeg får mer enn de to grå hårstråene jeg har i dag, kommer jeg nok til å farge det. (fram til den dagen jeg blir helt grå -- helgrått hår er kjempefint! )
Tidligere farget jeg håret fordi jeg kjedet meg og trengte forandring. :nemlig:
Ja, jeg (43) glansvasker det med min egen mørkblonde farge sånn i dann og vann. Jeg prøver ikke å skjule det grå håret, bare avblasse helhetsinntrykket litt. Gidder ikke å slite med ettervekst, så jeg bruker Wella Color Fresh, som vaskes ut gradvis på ordentlig.
Ungene mine synes dette er skandaløst forfengelig, og at jeg bør finne meg i Naturens Gang. :knegg:
Nei, 45 år, og gjør det ikke. Stripet det noen ganger før jeg fikk barn, men det er jo over 13 år siden. Har absolutt grå hår her og der, men lever greit med det.
Jeg har tidvis stripet håret tidligere, men det er flere år siden sist gang nå. Jeg har vurdert å gjøre det snart igjen, men fordi jeg har fått en del grå hår siden sist gang så vegrer jeg meg. Jeg synes det er teit at man "må" farge håret når det blir grått, og derfor vil jeg ikke gjøre det.
Og dette er på ingen måte en kritikk av de som gjør det. Jeg er helt enig i at det skal være et individuelt valg, og valget om hårfarging kan jo bunne i helt andre ting enn grå hår. Og det å skjule grå hår er også greit nok hvis man synes det er nødvendig. Min motstand går mot at "samfunnet synes at man bør farge grå hår". Var det mulig å forstå forskjellen?
Jeg hadde nemlig en diskusjon med en venninne om dette for en stund siden. Hun hadde fått en grå hår, og synes egentlig at det var helt greit nok. Men hun følte på at hun burde farge det fordi "det er slikt man gjør". Og det var jeg sterk motstander av.
Nei. Farge sitter utrolig godt i mitt hår, og med langt, glatt hår så må man etterfarge hver mandag for at det skal se ok ut ... Er også lys, så kommer nok neppe til å bli veldig plaget med grått hår.
Jeg er for gammel for å svare her :snurt: men er litt sjokka over at du gjør det kun for morro skyld.
Har vurdert striping/lysning for å dempe nyansene ved grå hårstrå men det koster 1800,- første gangen og det må visst vedlikeholdes hver 6-8 uke og da koster det en tusing kun for stripene så det er ikke noe jeg kan gjøre for morro skyld. Jeg er uansett ikke villig til å betale for det siden jeg knapt nok er hos frisøren ila året og kan (hel)farge selv.
Farger sjelden hele håret, men farger etterveksten med 6-8 ukers mellomrom. Oftest hos frisør, siden jeg klipper meg samtidig, men tar hjemmefarge noen ganger også.
Blir 43 i år, og tar meg derfor friheten å svare. :knegg:
Jeg var fast bestemt på å la håret bli grått uten å farge det, men jeg føler meg så blass, og trives ikke med det, så jeg krøp til korset og stripet håret litt for å kamuflere det grå litt. Det er jo der fortsatt, men vises ikke like godt. Jeg bekrefter altså fordommene. :værsågod:
Siden jeg er midt i 40-åra, så får jeg svare her.
Ja, jeg farger. Det er enten det, eller se ut som en skunk. Jeg er ikke klar for skunk ennå, kjenner jeg.
Jeg blir 42 i år, men var så frekk å svare allikevel.
Jeg farger håret, og det har jeg gjort siden de første grå kom før jeg ble 30. Jeg farger hjemme, for jeg synes det blir for dyrt å farge hos frisør hver 4.-6. uke.
Jeg synes ikke hårstriping og farging uansett kan karakteriseres som noe annet enn noe man gjør for moro skyld. :knegg: Ikke «må» man vedlikeholde det heller, det kommer jo an på både hvordan stripene legges og hvordan det ser ut når det vokser ut.
(De siste par gangene har jeg bleket striper i den lengste delen av håret, men de har ikke gått helt opp til hodebunnen, og så en del felter i den korteste delen, og så har jeg hatt blåfarge i det hele, sånn at stripene har blitt mest blå og resten bare har blitt mørkere med litt blåskjær. Når fargen forsvant, hadde jeg fortsatt blekede striper, men de gikk såpass greit inn i resten av håret at jeg så ingen grunn til å vedlikeholde dem. I det korteste håret forsvant de jo med neste klipp.)
Ja, jeg farger etterveksten, den er kritthvit oppe i kronen og synes veldig godt, selv om jeg har konvertert til fargen "Blond". Hjemmefarging hver 4.-5. uke, en venninne hjelper meg. Jeg hadde vært helt hvit på toppen og mer blandet bak ørene/i bakhodet, ikke helt komfortabel med det foreløpig, if ever. Magic retouch fra L'oreal er gull mellom hver runde farging.
Der har du meg og selv om det bare er noen få uker siden jeg var i riktig aldersgruppe. Jeg har blitt mer og mer grå de siste årene og farger ikke. Jeg bærer den grånende manken med rak rygg og kan med hånda på hjertet si at at grått hår ikke gir meg komplekser.
Nei, er den heldige vinner av rødt hår og rødhårede blir vel ikke grå, i hvert fall ikke før de er gamle. jeg har farget håret mitt 1 gang i hele mitt liv, og likte det ikke. Liker meg best som jeg er. Og er ikke særlig forfengelig. Hilsen 47-åring.
Jeg svarer selv om jeg bare er 39, for jeg har så mye grått hår at jeg kanskje burde farge det. Jeg sluttet for ca ett år siden, og det er lite sannsynlig at jeg vil begynne med det igjen, selv om det ikke er så kult å si aldri helt bastant.
Jeg er mentalt midt i førtiåra, men farger ikke håret. Ser ikke helt for meg at jeg kommer til å gjøre det heller, men hva vet jeg. Har ikke oppdaget (eller lett etter) grå hår, sannsynligvis kommer jeg til å oppdage dem sist av alle. :knegg:
Eg har heller ikkje kompleks, og hadde det grå håret mitt vore jevnt fordelt utover hadde det vore greit. Men det er grått framme og langs sidene, brunt bak og litt ymist ellers.
Søstra mi derimot, har sånne pene gråe hårstrå spreidd utover alt, og er knallfin uten farge.
Mitt grå er også litt pussig fordelt. Med en bred stripe framme, et par tynnere striper lenger bak, og mest brunt helt bak. Drister meg til å legge ved bilde, som jeg fjerner etterhvert. Og jeg har ikke stripet det, det er slik, det lyse er grått.
Ja, tidligere tenkte jeg, som hondacrv, at det ville bli rart at det var så ujevnt, men etter at jeg tok sjansen på å la det vokse ut har i grunnen jeg også kommet fram til at jeg liker det slik.
I vår rødhårede familie blir ingen grå, bare blassere. Mamma (70) har noen kritthvite hår ved tinningen, så få at de kan nappes. Ellers er manken kobberrød, hun har ikke blitt blass. Jeg og søsteren min (46/51) har blitt orangeblond.
Denne tråden har selvfølgelig fått meg til å finstudere håret mitt enda mer. Jeg tror noe av grunnen til at jeg ikke føler for at jeg trenger å gjøre noe med det er todelt. Delvis at jeg har såpass leverposteifarget hår i utgangspunktet at det ikke er noen voldsom forskjell, og at det grå håret som kommer faktisk skaper litt liv i håret med en svak fargekontrast. Så egentlig får jeg striping av håret helt gratis.
Forskjellen er jo at det grå håret er mye "sprøere" og oppfører seg helt annerledes, så de siste årene har jeg nesten fått nytt hår.
Jepp, jeg farger det hver gang jeg klipper det. Har kort-kort hår, så det er fullt overkommelig å gjøre det hos frisør. Godt mulig jeg har grå hår, men det vet jeg ikke noe om - jeg farger fordi jeg vil ha rødt hår. :knegg:
Jeg er 47 og farger grå ettervekst hos frisør jevnlig. Jeg er opprinnelig mørk og ble tidlig grå. Med ett unntak (lilla glansvask (!) ) i tenårene har jeg aldri farget for moro skyld. Jeg har stripet noen ganger delvis for "gøy", men mest for å ikke gjøre etterveksten så synlig, det lyser hvitt i skillen etter to uker. Jeg er/var veldig fornøyd med min opprinnelige hårfarge, den passet utmerket til meg og min hudtone og jeg tror ikke jeg hadde giddet å farge noensinne hvis ikke det var for det grå.
Jeg ble tidlig grå, og har farget siden en gang i tyveåra. Nå er jeg lei, og har bestemt meg for å slippe fram det grå. Er "bare" 41, og har fått høre at jeg ikke må gjøre det for jeg kommer til å se så gammel ut. Men heldigvis er insta full av damer med tøffe grå frisyrer, så jeg tror det skal gå bra. Kjenner på at jeg ikke liker den forventningen om at man "må" farge håret for å se bra ut om man begynner å bli grå.
Fakse, det er bare å kjøre på! Grått hår kan være kult med rett frisyre. Jeg skal ha pinnekort hår når det blir grått. Og når jeg blir typ 70-80 skal jeg ha det både blått og lilla :humre:
Jupp, er noe sånn jeg tenker meg, i alle fall til å begynne med. 2 cm hat-utvekst akkurat nå, men god hårvekst så det er ikke lenge til jeg kan klippe bort alt sammen om jeg tør gå for kort-kort.
Har aldri farga/stripa håret. Det er blondt med striper (alle frisørar spør meg om eg nyleg har stripa håret). Eg leitar men trur ikkje der er grå hår enda. Vanskelig å sjå når det er lyst. Reknar med det blir grått etter kvart - kanskje eg da prøver meg på glansvask eller andre ting eg ikkje kan noko om.
Hvis du hater veldig kan du bruke en sånn fargespray. Jeg utsetter frisørbesøk i mange uker (og lenger) med dem. Jeg bruker Charles Worthington fra Vita i Light Brown, skulle tro det blir for lyst, men Brown blir for svart. Jeg har også prøvd en fra Redken, men likte ikke den like godt. Hvis du bare vil dekke noen strå har Vita også et slags krempudder man kan pensle på.
Ikke at jeg på noen måte synes du bør eller må, hang meg bare opp i hat-ordet.
Jeg er over halvveis i 40 åra og farger ikke.
Jeg har langt hår med over halvparten grått - men synes fargen er fin. Dessuten har jeg masse tykt hår, det ville kostet en formue å farge + tatt lang tid hos frisør (og jeg gidder ikke farge hjemme lengre) og jeg måtte tatt etterveksten ofte. Nei, jeg bruker tid og penger på noe annet!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.