Olifant sa for siden:
Skjønner jo at det ikke finnes noe fasitsvar her, men trenger et slags pekepinn.
Hvor mye er det vanlig at man gir som tante og onkel?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Et forum for å diskutere praktiske forberedelser knyttet til jubileer, bryllup, konfirmasjon, bar mitzva, ramadan, dåp og navnefest, mm.
Olifant sa for siden:
Skjønner jo at det ikke finnes noe fasitsvar her, men trenger et slags pekepinn.
Hvor mye er det vanlig at man gir som tante og onkel?
GinaK sa for siden:
Vi har gitt 3tusen til nevøer.
Skal i konfirmasjon om to helger, til guttas tremenning og skal gi 2tusen.
Tjorven sa for siden:
Jeg tror vi ble enige om 2000 da niesa mi ble konfirmert for to år siden. Da var det mange tanter og onkler, og vi ble enige om beløp slik at ingen skilte seg ut i noen retning.
-ea- sa for siden:
Ser ikke for meg å ha råd til å gi 2-3000 til elleve tantebarn.
Blondie sa for siden:
Vi for 1000 til nieser og nevøer. Har seks av dem pluss tre egne barn, det blir nok. :nemlig:
mkj sa for siden:
Vi er førstemann ute i vår slekt. Dermed er de andre som setter nivået. Det kan godt hende det blir forskjellig fra min og mannens familie, gitt økonomi. Håper uansett ingen gir så mer enn de synes de har råd til og forventer på ingen måte gave for 2000 kroner.
Chablis sa for siden:
2000 ble det. Sekk kjøpt på tilbud til 1200 og penger i tillegg.
Vi har 9 nieser/nevøer.
Anne C sa for siden:
Vår eldste var først ut på min side, og da ble vi enige om 2000 kr. Brødrene til mannen ga 1000 og 1500 kr.
Fersken sa for siden:
Jeg har kjøpt gave tilsvarende 1750 kr.
Nessie sa for siden:
Jeg ga 1000 kr til min nevø som ble konfirmert sist. :nikker:
Stompa sa for siden:
Jeg ga hhv 500 (2008) og 800 (2013). Jeg hadde rett og slett ikke råd til mer, og synes det viktigste prinsippet er at man gir etter evne. :nemlig:
Divine sa for siden:
Mine har fått 500.
Blondie sa for siden:
Ja, det er jeg veldig enig i. Jeg var hvertfall veldig glad for at vi kunne ta en prat om dette i familien før vår eldste sto til konfirmasjon. Ingen forventer noe som helst, alle gir etter evne. Det betyr at det er forskjellig, men det gjør ingenting. Hvem som gir hva er det uansett bare konfirmanten og foreldrene som vet.
Molly sa for siden:
Tremenninger har fått 500.
Storesøster er eldste på begge sider av familien. Hun fikk 2000 av våre søsken. Jeg regner derfor med at vi kommer til å gi 2000 til våre nieser og nevøer. Mulig vi indeksjusteter litt underveis ettersom det er ganske mange år mellom Storesøster og Minstefettern.
polarjenta sa for siden:
Jeg har bare et tantebarn og hun fikk rundt 1000 kr. Jeg gir utifra hva jeg har råd til og ikke noe annet. Vi har heller ikke tradisjon for veldig store gaver i vår familie, så jeg tipper at mine sønner kommer til å få mellom 500 og 1000 fra onkel og tante (min bror)
trøtt sa for siden:
Vi gir 1500.
Mine har fått 0, 200, 500, 700, 1000 og 1500 av tanter/onkler (mener det var disse beløpene).
Jeg synes man skal gi etter hva man har råd til, ikke etter hva andre gir.
Galathea sa for siden:
Vi gir 1000 til nevøer og nieser. Starta vel med 500 da den første ble konfirmert, og har justert undervegs.
Hyacinth sa for siden:
Synes flere tusen er vanvittig mye, og selv om vi har råd det, så setter det en standard jeg ikke synes er nødvendig, snarere tvert imot. Hvorfor man ønsker å gi slike summer skjønner jeg heller ikke helt.
Jeg synes 1000 er mer enn nok, virkelig, og vi har gitt hhv 750, 800 og 1000 til våre nieser og nevøer på mannens side, og de ga 1000 til vårt barn noen år senere. Men på min side var summen som ble gitt mer enn det dobbelte, så jeg synes det er vanskelig å ikke gi likt som vår konfirmant fikk, det må jeg ærlig innrømme.
Tremenninger ville fått 500 av oss. Var nylig i konfirmasjon til venninnes datter. Vi ga 500.
Myria sa for siden:
Vi har gitt 1500, det var en sum vi ble enige om sammen med de andre tantene og onklene på mannens side. Egentlig synes jeg 1000 er nok, alle konfirmanter jeg kjenner sitter med ganske store summer etter konfirmasjonen og jeg synes det godt kunne blitt tonet ned litt.
My sa for siden:
1500 her også.
My sa for siden:
Jeg tenker det kommer an på hvor stor familie man har. Hvis man har en veldig liten familie så skjønner jeg at noen har lyst til å gi litt mer, hvis de har mulighet, for at forskjellen ikke skal bli så stor i forhold til de som har drøssevis av slektninger.Men i prinsippet er jeg enig med deg.
Dixie Diner sa for siden:
Vi ga 1000 til nevø nettopp, var egentlig litt for mye for oss siden min datter konfirmeres neste lørdag og hun skal ha selskap pluss pengegave, og vi skal gifte oss om 6 uker så pengene flagrer. Men vi ga nå det og det er vel det beløpet vi legger oss på fremover og.
millact sa for siden:
Tipper det blir det til min niese i høst.
Hyacinth sa for siden:
Joda, men hvorfor ønsker noen å gi veldig mye? Jeg skjønner ikke helt det der..
Å, leste deg litt fort. Du mener for å kompensere for liten familie. Tanken har faktisk aldri slått meg.
My sa for siden:
Tanken har slått meg fordi jeg har hørt folk si akkurat det.
polarjenta sa for siden:
Vi er en liten familie, så mine unger kan ikke forvente store beløp til konfirmasjonen. Jeg kommer heller ikke til å kompensere for det.
Lyppa sa for siden:
Det er ikke så vanlig med konfirmasjoner i vår familie. Jeg synes det er unødvendig store summer som gis, og vi prøver å begrense beløpet som brukes når vi er invitert i konfimasjon.
Hvis nevøer eller nieser skulle blitt konfirmert ser jeg for meg at det ville blitt maks en tusenlapp i gave hvis vi skulle gitt penger. Jeg foretrekker å gi noe vedkommende ønsker seg/trenger i gave til slike anledninger.
veobra sa for siden:
Jeg tror det var rundt 1000-1500,- her.
Pengene ser jeg på som en slags startkapital til voksenlivet, eller hva jeg skal kalle det. Det har i alle fall blitt gitt penger i min familie der det er sagt at det er start på sparing. Det er ikke til fri bruk for konfirmanten.
millact sa for siden:
Samme her. Mange av vennene deres kommer til å få store summer. Men sånn er det bare.
Frances sa for siden:
Våre barn har fått mellom 300-1000 fra sine tanter/onkler. Alt etter hva de har hatt råd til. Våre barn har ikke fått presisert hvem som har gitt hva heller. Det er skrevet ned, men ingen av de har funnet det interessant. Det er jo ikke viktig.
Niobe sa for siden:
1500,- ga vi til nevø i dag. Det er helt i tråd med evne, lyst og samvittighet.
Chablis sa for siden:
Nå har man nok forskjellige meninger om hva som er mye og ikke , jeg synes ikke 2000 kr er veldig mye og derfor gir vi det.
ming sa for siden:
Vi gir 1000. De neste åra blir det konfirmasjon omtrent hvert eneste år. Vi har totalt 21 nevøer/nieser (noen er voksne, da, så det er ikke alle som skal konfirmeres de neste åra), så det blir uaktuelt med veldig store gaver, og gir forøvrig ikke voldsomme summer til våre egne barn heller.
Vi var i et par konfirmasjoner til nevøer/nieser i starten av forholdet vårt, da vi fortsatt studerte. Da ga vi 250 kroner, om jeg ikke husker feil.
Pesten sa for siden:
Vi gir 1000,- til nevøer og nieser.
Har også gitt 1000,- til fadderbarn.
Synes noen gir mye ja men det må vel være opp til enhver hva de vil/kan gi :nemlig:
Hyacinth sa for siden:
Helt klart ulike meninger, og det respekterer jeg. Men det er også viktig å være klar over hvordan man er med på å heve snittbeløpet, på samme måte som ved å kjøpe dyre merkeklær og vesker.
Olifant sa for siden:
Takk. Nå ble jeg litt klokere.
I dette tilfellet går summen til bunad som allerede er innkjøpt og som konfirmanten kommer til å ha på seg når gaven gis. Jeg synes hele greia er litt sær, men tenker vi gir 1500kr og ferdig med det.
millact sa for siden:
HI:Du kan jo unngå det ved å gi andeler i fond.
Olifant sa for siden:
Hah! Kanskje vi rett og slett skal gjøre det. Da må vi finne ut av personnummer da.
Divine sa for siden:
Vi har måttet reise veldig langt for å være med i konfirmasjonene til niesene mine, så det har vært en stor utgiftspost. Hadde vi ikke hatt store reiseutgifter, hadde vi sikkert gitt mer.
Millen sa for siden:
Vi har gitt rundt 1500 kr enten i penger eller gaver.
polarjenta sa for siden:
Akkurat det vet jeg ikke om jeg hadde syns vært greit. Det måtte isåfall vært konfirmantene ønske at de skulle være sånn.
Olifant sa for siden:
Jeg synes det er veldig ugreit selv. Konfirmanten sier selv hun ikke får lov å ønske seg noe annet.
Sissel sa for siden:
Vi har gitt kr 2000,-. Mine 3 har fått 2000,- fra min ene bror, og kr 1000,- fra han andre, p.g.a. økonomi. Har ikke mer enn 3 å gi til. Mannen min har ingen søsken i live.
Tjorven sa for siden:
Jeg blir trassig når noen bestemmer hva som skal gis i gave, så i et slikt tilfelle så hadde jeg trolig kjøpt en fysisk gave isteden. :nemlig:
polarjenta sa for siden:
Da hadde jeg funnet på noe annet å gi. Et gavekort på en spesifikk butikk, et smykke, iallefall noe annet enn penger. Evy et gavekort på 1300 kr og 200 i kontanter til bunaden. Og jeg hadde faktisk også sagt fra til min bror at jeg ikke synes det er greit å gjøre det sånn.
millact sa for siden:
Gjør det du synes er best.
polarjenta sa for siden:
Jeg hadde forresten spurt konfirmanten om de var noe hun kunne tenkt seg dersom hun fikk lov til å ønske seg noe.
Millen sa for siden:
Jeg er enig med Tjorven og Polarjenta.
Også hadde jeg selv spurt konfirmanten hva hen ønsker seg.
Trassig, ja jeg vet.
Olifant sa for siden:
Jeg er ganske trassig sjøl.
Der er litt skjøre relasjoner her og ikke min, men mannens familie. Men det er jeg som står konfirmanten nærmest. Mulig jeg skal prøve å kartlegge hva hun egentlig ønsker seg eller at vi bare går for fond.
Sånn som det er nå blir det jo egentlig en refusjon til foreldre som allerede har kjøpt bunaden.
Molly sa for siden:
Oj, da hadde jeg blitt trassig også, gitt. Hadde garantert gitt noe annet enn pengebidrag til bunaden.
Tallulah sa for siden:
Nåja, det kan vel være slik at konfirmanten har ønsket seg bunad, og foreldrene har sagt at for at man skal få til det økonomisk, må det bli slik.
polarjenta sa for siden:
Jeg hadde i så fall spurt konfirmanten om det er slik. Og er det slik, ja da kunne jeg nok bidratt, men er det ikke slik så hadde jeg ikke villet bidratt.
Olifant sa for siden:
Det hadde stilt seg annerledes for meg om vi hadde blitt spurt på forhånd og var med å gi bunaden i gave. Nå er det en ren forventning om at vi skal bidra i etterkant og det synes jeg er ugreit. Det er også forventet at konfirmanten skal ha bunad (samme som mamma, halvsøster, tante og farmor), så selv om jeg ikke tviler på at hun ønsker seg den så synes jeg hele opplegget er litt sært.
Stompa sa for siden:
Men du kan jo gi noe annet selv om konfirmanten ikke ønsker seg det. Jeg ville blitt trassig og som andre her gitt f.eks. en fysisk gave, et gavekort på et kjøpesenter, en type pengegave som ikke er mulig å få tak i for foreldrene el.l.
liefje sa for siden:
Jeg ser på pengegaver eller gavekort på en større ting som noe de som ellers ikke aner hva de skal gi, kan bidra med. Har man lyst til å kjøpe noe annet, gjør man såklart det. Det sier jeg alltid dersom noen spør om hva jeg eller sønnen min ønsker oss til juler og bursdager - og såklart også konfirmasjon.
Det med størrelsen på (penge)gave kan være vanskelig. Jeg har hørt mange som avtaler mellom de som skal gi. Selv synes jeg egentlig at det blir feil i og med at noen er nærmere, noen har bedre råd, noen skal reise, noen er to og noen bare en. Hvis jeg skal samle inn til fellesgave, lar jeg hver og en bidra med det de vil også gis totalbeløpet/gaven fra alle uten spesifisering. Problemet på en konfirmasjon er at det ofte er individuelle konvolutter. Da ville jeg bedt konfirmanten om å tenke på at det kan være veldig ulike beløp i konvoluttene og bedt h*n om å åpne disse litt mer diskret, evt. etter selskapet og takke like fint uansett beløp. Har vært i konfirmasjoner hvor alt gjøres med alle gjestene sittende rundt, og dette blir veldig feil uansett om man har gitt mye eller lite.
My sa for siden:
Hvis hun ønsker seg den ville ikke jeg hatt noe problemer med det. Min niese ønsket seg penger til å betale på etterskudd for en fiolin som allerede var kjøpt (en som ble laget av en bestemt fiolinmaker, og som hun prøvespilte på en periode, og måtte bestemme seg for om hun skulle ha eller ikke, en stund før konfirmasjonen). Det falt meg selvsagt ikke inn å bli trassig :what: og kjøpe noe annet, men det er jo fordi jeg visste at det var konfirmanten som ville ha fiolinen, og at det betydde alt for henne å få akkurat denne. Det samme hadde vært om det gjaldt en hest som var til salgs på et gitt tidspunkt før konfirmasjonen, hund som var leveringsklar, eller en bunad som skulle brukes på dagen, eller hva det måtte være som konfirmanten ønsket å bruke gavepengene på, som av en eller annen grunn måtte kjøpes før dagen.Å avtale på forhånd at man skal bidra til bunad, eller å ønske seg penger for å betale for bunad i etterkant, ser jeg ikke helt forskjellen på, må jeg innrømme. Ett fett for meg om foreldrene legger ut, og kofirmanten betaler med gavepengene i etterkant, eller om pengene gis direkte til kjøp av gaven på forhånd. Så om konfirmanten ønsket seg bunad til konfirmasjon, og den eneste måten familien kunne få råd til det på var at hun brukte konfirmasjonspengene til å betale for den, så hadde jeg gladelig bidratt, på forskudd eller etterskudd, hvordan nå familien måtte ønske å løse det.
Jeg forstod det først som om konfirmanten var tvunget til å ønske seg bunad, og ikke fikk velge selv, og det hadde vært noe annet.
Kahlan sa for siden:
Jeg og. Vi har kjøpt diamantring til jentene, liten og søt, men tidløs og ett minne som er varig fra tante og onkel til konfirmasjon
Anne C sa for siden:
Niesen min konfirmerer seg til høsten, og da har moren bestemt hvilken sølje jeg og den andre svigerinnen min skal kjøpe til bunaden hennes. Hun vil helst at vi kjøper og gir den nå slik at jenta kan bruke den til stakken hun skal bruke både i en konfirmasjon når i mai og 17. mai. Det sa jeg nei til. Hun får vente til høsten.
Gri sa for siden:
Andre kan gjerne foreslå ting eg skal gi i gåve, men OM eg gjer det, og NÅR eg gjer det bestemmer eg då verkeleg sjølv.
Vi har gitt ca 800-1000,- til nieser/nevøar i konfirmasjonsgave, har 22 stk. så det vert ein del gjennom åra.
Hyacinth sa for siden:
Herreminfreden, så frekt.
Charlie sa for siden:
Vi har gitt 1000 til tantebarn. Det har blitt snakket om i forkant, for å avklare nivået. Så er det naturligvis helt «lov» å gi noe annet, men da vet foreldrene hva det er snakket om og man trenger ikke bli vonbroten for det ene eller andre.
Her har det vært mye fram og tilbake med finansiering av bunad (som konfirmanten ønsker seg), og konfirmanten har fått beskjed om at bunadsølvet skal stå på ønskelisten. Konfirmanten har forøvrig selv tatt ut sølvet der det er valgfrihet for den type bunad. Syns bunad er en så stor utgift at det må være greit.
Selskapet koster såpass at det er en stor gave i seg selv fra foreldrene. Her blir det selskap og bunad, det er å strekke strikken en god del. Beløpsmessig synes jeg egentlig at selskapet alene er gave nok.
Bunaden skal brukes første gang i egen konfirmasjon, selv om vi er bedt andre steder før.
Tjorven sa for siden:
Selv fikk jeg bunad til konfirmasjonen min av mormor og morfar. I flere år før konfirmasjonen var bursdag- og julepresanger bunadssølv. Dette var jo greit, for det var noe jeg hadde valgt selv. Det var en avtale mellom mottaker og giver.
Det som skisseres i HI er noe annet.
millact sa for siden:
Slik kommer det til å bli her også. Eldste må begynne å ønske seg sølv.
polarjenta sa for siden:
Ja, det syns jeg er helt greit, tanejenta mi fikk sølv av sin ene gudmor til jul noen år og det synes jeg er en fin gave. Bunaden fikk hun av foreldrene mine.
Pegasus sa for siden:
Vi har tidligere gitt 1000 kr. Nå har det gått noen år, og konfirmantene framover er barn vi har tett kontakt med. Så har begynt å gi 2000 kr.
My sa for siden:
Tja, litt lenger ned sier Olifant at hun ikke tviler på at konfirmanten ønsker seg denne bunaden, at det hun reagerer på er at det oppfordres til å gi penger i etterkant, for å betale for den, og om det hadde blitt avtalt at de skulle bidra til bunad på forhånd hadde det vært greit (om jeg ikke misforstod). Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser forskjellen. Saken er at konfirmanten ønsker seg penger som skal brukes til noe helt spesielt, og det er det jo mange som gjør. Og hvis dette (her, med god grunn) allerede er kjøpt på forhånd, og noen har lagt ut, så skjønner jeg godt at konfirmanten ikke får lov til å ønske seg noe annet. Jeg tror ikke min niese direkte fikk beskjed om at hun ikke fikk lov til å ønske seg annet enn penger til å betale fiolinen med, men noe annet falt henne selvsagt ikke inn, og det falt heller ikke oss inn å gi noe annet. Fiolinen (som siden har vært limt til hånda hennes) var som sagt allerede innkjøpt, og lå på gavebordet, og hun sa selv at pengene som kom inn hadde hun allerede avskrevet. Jeg tror ikke engang hun telte over dem, hun bare ga dem rett til foreldrene etterpå, og sa at de var deres (det var ikke nok til å dekke hele fiolinen, så resten var gave fra foreldrene).
I starten fikk jeg inntrykk av at konfirmanten ikke hadde noe valg, men bare hadde fått beskjed om "Du skal ha bunad og du får ikke ønske deg annet en penger til å betale for den med". Det er jo noe ganske annet enn "Hvis du ønsker å ha bunad må du nesten kjøpe den for gavepengene du får, for vi har ikke råd til å gi deg en. Vi kan legge ut, slik at du kan bruke den på dagen, hvis du lover å bare ønske deg penger slik at du får nok". I siste tilfelle, hvis konfirmanten går med på avtalen, blir det rart (og litt frekt) om hun likevel skal gå rundt og ønske seg diamantringer, designvesker og gavekort.
Olifant sa for siden:
Tusen takk for mange og gode innspill. Det har hjulpet meg å sortere tankene litt. Det er mange lag i dette og ikke så lett å skjønne sin egen motivasjon alltid.
Vi har endt opp med at vi gir penger, enten i fond eller på en høyrentekonto som blir sperret inntil konfirmanten når en viss alder.
millact sa for siden:
Høres ut som en fornuftig løsning når situasjonen er slik du beskriver.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.