Har vi ikke en egen tråd for denne serien? Har prøvd å søke, men finner ikke.
Ny sesong er jo i gang nå, og den starter jo med et digert grøss.
Margaret Atwood har bare skrevet den første boken, sant? Så nå er vi helt i hendene på serieskriverne.
Vi har liksom ingen hint om hvilken retning denne sesongen vil ta.
Og forresten; kjenner dere mange menn som liker serien? Jeg kjenner flere som synes den er treig og døll. Mens jeg selv får helt angst av tanken på å ha et slikt samfunn samtidig som det er lett å trekke paralleller til det virkelige liv.
Jeg har lest boken og sett serien, følte at serien holdt seg ganske tro mot serien. Mindre avvik, men helt greit liksom.
Nå er jeg superspent på hva som skjer videre. Kommer June seg til Canada? Prøver hun å redde datteren? Hva med Emily? Er det noe håp for de som er sendt til koloniene?
Har kjenner få menn som har sett serien.
Man kan dra mange paralleller til eksisterende samfunn, og kanskje ikke minst tilsvarende holdninger og tanker. Veldig skremmende. Det som fascinerer meg mest nå er liksom tanken; «kunne dette skjedd?» Og i denne sesongen så får man flere og flere hint om hvordan slikt kan skje. Bagatellisering, tar ikke konfliktene tidlig nok, latterliggjøring.
Mannen elsker serien! Og jeg kjenner flere andre som digger den også, så kjenner meg ikke igjen i at menn ikke liker den.
Det var en av fjorårets virkelig store serier for min del. Sterk og gripende på alle måter. Hver episode skaper samtaler her, og jeg kjenner så på hvor dagsaktuelt det egentlig er. Når man plutselig går to, tre, fem, tjue skritt tilbake. Hvor viktig det er å kjempe og å ta kampene når rettigheter plutselig blir foreslått å fratas.
Jeg kjenner til og med en mann som jobber på er universitetet i USA som fikk mail om at som utlending burde han gå med papirer på seg til en hver tid. Og svarte tilbake "under His eye"
Her er vi fan både jeg og mannen. Fascinerende plott, et slags IS-samfunn, bare med en annen religion. Og spennende med tilbakeblikkene som viser hvordan rettighetene gradvis blir tatt fra folk. Veldig spent på hva som skjer med June nå ja. Hvilken ukedag kommer det nye episoder?
Da jeg så første sesong hadde jeg en nyfødt baby, så det var nesten litt for enkelt å leve seg inn i det grusomme livet til handmaid'ene, så serien gjør kanskje mer inntrykk på oss som faktisk har født barn? Når det er sagt så kjenner jeg flere menn som liker serien, og håper og tror det er slik at menn også kan fenges av serier med kvinnelig hovedperson
Nye episoder på torsdager.
Jeg så de to siste fra S1 på nytt og harr sett de 2 første episodene fra S2. Spennende. Mannen vil ikke se så jeg ser på nettbrett med headsett.
Både jeg og mannen elsker den og har fulgt med fra sesong 1. Mannen er like gira som meg. men ja, den er helt skrekkelig og jeg får lyst å kaste opp nesten i hver episode.
Ååå, mente jeg fikk med meg slutten på en episode for noen dager siden, men husker ikke hvilken kanal det var. Men jeg har ikke hbo, så da må jeg ha tatt feil.
Hihi, jeg har nettopp oppdaget gleden ved binging, så jeg er ikke klar for nostalgitrip helt enda. Jeg har tilbragt lltt for mange tirsdagskvelder klar foran tvn klokka 21.45 sharp. :knegg:
Episode 10 måtte jeg spole forbi mesteparten av. Gårsdagens episode var sterk, men så visuelt vakker. Elisabeth Moss er en helt fantastisk skuespiller.
Åh, så det er 12 epsioder denne sesongen? Jeg var så redd at den skulle være ferdig etter episode 10. Elsker denne serien, selv om det er helt grusom og hjerteskjærende.
Oi. Trodde det bare var 10ep... Hadde gitt opp denne serien og hadde ikke tenkt å se s03 med mindre der var antydning til noe sporstoffer av happy ending. Får vel slite meg igjennom 2ep til.
Da er siste episode i sesong 2 lagt ut, jeg klarte ikke vente til kvelden med å se den. Skal ikke spoile for dere andre, men håper det ikke blir lenge til neste sesong kommer, altså. Det kan bli noen sesonger av denne...
Det er en fantastisk og grusom serie. Jeg blir helt betatt av estetikken i fargebruk og symbolikk, og hvor lite som skjer på utsiden i en episode, kontra hvor mye som skjer på innsiden.
Enig. Jeg liker å binge serier, men det går ikke med denne. Primært, tror jeg, fordi jeg ser for meg at det faktisk kan skje. Før man vet ordet av det. :sukk:
I siste episode i sesong 1 slutter det jo med at hun blir hentet. I første episode i sesong 2 blir hun jo fraktet til en «massehenrettelse» av Handmaids? Og så blir de kollektivt straffet på fryktelige vis? Episodene er ikke like?
Jeg har bare sett et par-tre episoder, men har planer om å se mer. Jeg har lest boka med VG3-klassen min (og diskutert den ut og inn), og både jeg og flere av elevene har planer om å lese Margaret Atwoods oppfølger, som konmer i september. Jeg følger med i tråden her også, og satser på å ta igjen såpass at jeg ikke blir hengende veldig bak på sesong 3.
Jeg må jo ha vært helt fjern. Jeg trodde jeg ikke hadde sett sesong 2, men det har jeg jo. Det som er slutten på sesong 2 trodde jeg at var slutten på sesong 1.
Nettopp. Jeg er syk, også åpnet jeg en måneds prøve-abonnement på HBO og gledet meg til å gjøre noe nyttig mens jeg bare ligger her, og hva skjer? :dåne:
Jeg har fått med meg de 3 første episodene som ble sluppet med en gang, og er enig med filmpolitiet sin vurdering. p3.no/filmpolitiet/2019/06/the-handmaids-tale-s03e01-e03/
Det går litt treigt, men fortsatt så er det utrolig vakkert og man blir fullstendig dratt med inn i den dystopiske verden.
Dette er den første serien hvor jeg må ha noen dagers pause mellom hver episode, for det er så mørkt og tungt. :sjokk: Breaking Bad og likenende serier har jeg binget med stor lyst, men det er noe med hele stemningen i serien her.
Jeg har hatt en lang pause nå midt i sesong 2. Jeg blir så frustrert av å se på serien, for jeg synse det er så mange ting jeg kan kjenne igjen fra hva som skjer i dag. Jeg vet ikke om jeg kommer til å orke den igjen.
Stoppet en gang i sesong 2, fordi det ble for nær et virkelig scenario og for mørkt. En serie det er umulig for meg å «binge», må ha litt dagslys og pause.
I sesong to var jeg glad det var en uke mellom hver episode så jeg fikk tid til å fordøye dem. Nå går det fint å se flere episoder etter hverandre fordi jeg vet hva som skjer.
Begynte med sesong 1 på lørdag og så siste episoden i sesong 1 i kveld mandag. Heia pinse.
Men fy f*** for en serie. Rått og avskyelig på samme tid :trist:
Jeg har funnet frem serien, så skal begynne å se S1E1, tenkte jeg skulle vente til mannen kommer hjem så vi har en serie å se sammen. Spent på om vi liker den, ettersom jeg leser blandede tilbakemeldinger.
Jeg synes også det går sakte. Og jeg håper egentlig de gir seg etter et par sesonger nå. Dette er en type serie som jeg ikke syns "kler" uendelig mange sesonger.
Men det er utrolig bra laget da!
Jeg synes det går litt sakte når episoden er over, men mens jeg ser på episoden er jeg fullstendig oppslukt. Etter å ha sett de andre to sesongene så synes jeg egentlig at det var sånn med dem også.
Sist, da hun fikk den babyen uti huttaheiti, så satt jeg og så på kartet og prøvde å beregne hvor vanskelig det kunne være å lunte rolig gjennom skogen til Canada - det er ikke SÅ langt, lzm!
Jeg synes den underliggende spenningen er helt magisk! Utrolig gode skuespillerprestasjoner, feks den scenen med lesing på sengekanten i forrige episode. :hjerter:
Jeg elsker at det bygges opp så sakte. Når hun ikke kan forhaste seg synes jeg det er et fint fortellergrep. Og så er det altså så vakkert filmet. Den trappescenen altså.
Jeg digger at det går så sakte, for da kommer også mye av dybden i karakterene godt fram. Fantastisk prestasjon av hun som spiller June, spesielt i gårsdagens episode. :hjerter:
Det er utrolig hvor mye hun klarer å uttrykke av "indre liv" i helt enkle ansiktsutrykk. Trass, skrekk, avmakt, skadefryd, utspekulerthet, kjærlighet og sorg.
Og så er det fascinerende at de "lar" henne være "stygg". I andre filmer, når den kvinnelige hovedpersonen utsettes for prøvelser som preger hvordan de ser ut, så blir de liksom bare litt bustete på håret og får litt kledelig søle på kinnet, eller noen små skraper i pannen. Hun blir "stygg" som sånn vi andre blir stygge de dagene livet er jævlig: Grå, dratt, usminket, naken, hudløs og med dårlig hår. Og kostrasten til tilbakeblikkene når hun er lykkelig (og har fått sovet, sminket seg litt og stelt håret) blir enda større.