Sitron sa for 17år siden:

Poll kommer.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg trenger en god del stemmer her innen torsdag morgen, er dere snille. ;)

Observatøren sa for 17år siden:

Hva er insatte?

Sitron sa for 17år siden:

Ja, si det du.

polarjenta sa for 17år siden:

Nei, men man bør bli flinkere til å varsle om permisjoner, slik loven i dag tilsier at man skal

Det stemte jeg, og det har litt sammenheng med et svar litt lengre nede, nemlig at jeg tror at det ikke vil bli objektivt om en pårørende skal være med å bestemme. Om man derimot bør gjøre noe med bestemmelsene for når en som er dømt for en eller annen forbrytelse er jo en annen sak. Syns av og til det virker som at folk som er dømt for alvorlige forbrytelser får litt for fort permisjoner, men dette vet jeg jo ikke for jeg har ikke satt meg inn i reglene for dette.

Ru sa for 17år siden:

Jeg føler at jeg er litt på tynn is her, all den tid jeg ikke har satt meg så veldig mye inn i akkurat dette.
I utgangspunktet mener jeg at pårørende må få uttalerett om mulig. Og at loven følges mtp. varsling.
Om de skal få medbestemmelsesrett er jeg derimot usikker på. :bådeog:

Bequita sa for 17år siden:

Det er da ikke rettsystemets ansvar å passe på slikt? Nei.

Irma sa for 17år siden:

Jeg synes dette spørsmålet er vanskelig. Har fulgt Ada Sofie Austergard sin kamp i fordhold til dette, og jeg skjønner henne veldig godt. Samtidig er det noe som sier meg at automatisk varsling til pårørende nødvendigvis bare er positivt. Følger med i tråden, og stemmer muligens senere.

Skilpadda sa for 17år siden:

Er det noen som mener at ofrene eller de pårørende skal ha medbestemmelsesrett om slikt? :undrer: Det høres helt meningsløst og galt ut for meg. Denslags er det da rettssystemet og fengselsvesenet og slikt som skal bestemme, ikke privatpersoner som er sterkt subjektivt og personlig engasjert i saken.

Libra sa for 17år siden:

Jeg mener at de ikke bør få medbestemmelsesrett. Grunnen til det er at straffesystemet vårt er basert på to tanker; straff og rehabilitering. Et offer eller en pårørende vil i de fleste tilfeller kun ha straffetanken i fokus. De som skal innvilge eventuelle permisjoner har rehabiliteringshensynet å ta i tillegg. Hadde det vært opp til ofre/pårørende så skulle nok de fleste forbrytere vært nektet permisjoner og oppbevart i fengsel for evig tid.

Irma sa for 17år siden:

Så vidt jeg har skjønt er det ikke dette det er snakk om. Spørsmålet er om familiemedlemmer skal bli varslet dersom en domfelt får permisjon. Eksempelvis vil Ada Sofie Austergaard gjerne vite det dersom hun kan risikere å møte datterens drapsmann på butikken. Dette er ganske forståelig. Det er imidlertid ikke alle saker som er så spesielle som denne, derfor tenker jeg at det ikke kan være gjennomførbart med en generell regel på dette. Hvor skal grensen gå for når familien bør varsles? Hvor alvorlig må forbrytelsen være? Hvilke familiemedlemmer bør få informasjon? Det er mange spørsmål som dukker opp i mitt hode iallefall.

Sitron sa for 17år siden:

Ja, moren til et av Baneheiaofrene saksøker nå staten fordi hun mener at hun skal ha rett til medbestemmelse når det gjelder permisjon.

Jeg er til en VISS grad enig. Ikke til at de skal ha rett til medbestemmelse, men rett til å bli hørt. Jeg syns for eksempel at de ikke skal få perm f.eks 19. mai, som er når jentene ble drept. Om foreldrene syns det samme, så mener jeg at de har rett til å få disse synspunktene hørt.

Samtidig mener jeg at man ikke kan få amerikanske tilstander der pårørende har mye å si enkelte ganger når det gjelder prøveløslatelse. For ikke å snakke om dødsdom eller ikke.

Austegard saksøker altså staten, men en litt eldre uttalelse fra Farstad (mor til en drept gutt) viser at hun som mor til et drept barn ikke ønsker at pårørende skal kunne ha reell innvirkning på dette.

På faget mitt skal vi hver uke legge frem (forskjellige folk hver uke altså) en sak som har fanget vår interesse i nyhetene og dette er altså vår sak. Den skal belyses fra flere sider og jeg syns det hadde vært artig å tatt med hva "mannen i gata" mener om dette. Ergo en poll på FP. :knegg:

Sitron sa for 17år siden:

Dette er nedfelt i loven allerede.

Skilpadda sa for 17år siden:

Absolutt.

Jeg føler meg beæret over å få uttale meg på vegne av mannen i gata. :humre: (Tro hva han ville sagt til det? :knegg: )

Ru sa for 17år siden:

Jeg kjenner at jeg er dønn enig med deg.
Uttalerett - ja. Medbestemmelsesrett - nei.

Så var det den grensen for NÅR man skal få denne utttaleretten da.

En av vitnene eller hva de nå er i den saken som går nå, fikk datteren drept (?) av datterens tidligere kjæreste eller lignende. Nå er da altså denne kjæresten også nabo til foreldrene til hun han drepte, og han skal/skulle på perm den helgen de skal/skulle holde konfirmasjon for en av de andre døtrene.
Jeg skjønner godt at de synes det er kjipt å få dagen ødelagt av at han går og soser "fri" rundt i nabolaget da.

(Jeg vet ikke om jeg husker dette rett, jeg så det i forbifarten på tv.)

Sitron sa for 17år siden:

Nettopp i slike situasjoner syns jeg det er greit at ofre blir hørt.

Skilpadda sa for 17år siden:

Ja, det er jo slike ting som godt kan tas med i vurderingen når det skal bestemmes om og når en innsatt skal få permisjon. Men det kan jo ikke være noen lovfestet vetorett for ofrene eller deres familie.

Sitron sa for 17år siden:

Ikke vetorett, nei, men om retten til å bli hørt blir innført, så må det nesten være slik at det "tas sterkt hensyn til" nettopp slike ting.

Ru sa for 17år siden:

Jeg er helt klart enig. Men det burde jo, i et perfekt samfunn, være nok med en uttalerett. Et hvilket som helst empatisk menneske klarer jo å se at den helgen var et maks dårlig tidspunkt.

Inagh sa for 17år siden:

Umiddelbart tenker jeg at det blir feil om pårørende og ofre får bestemme om en innsatt skal ha permisjon eller ikke. Det kan være mye nag, bitterhet - hat og vonde følelser som spiller inn i slike tilfeller.

Hadde f.eks. noen gjort gutta mine noe vondt og blitt arrestert for dette, ville jeg neppe ønsket å se dem på gata igjen noen sinne...

Jeg tror ikke jeg i min fortvilelse og sinne ville klare å se at dette mennesket var i ferd med "å betale sin gjeld" - og at denne personen trenger å tilvennes et liv utenfor murene igjen, da gjennom permisjoner etc.

Men - jeg syns at pårørende og ofre bør bli hørt og få si sin mening. Slik får man jo også et varsel og et psykologisk "forsprang" om du skjønner - man får tid til å snakke, tenke og uttrykke hva man frykter. I verste fall får man tid til å gjøre tiltak for å unngå å møte vedkommende, om man ikke ønsker dette. Og - som flere nevner her - kan man gi uttrykk for at enkelte dager og helger ville det være ekstra vondt og sårende å oppleve forbryteren som en "fri" person.

Takk og lov har jeg aldri vært i en situasjon hvor jeg har kjent på dette - og håper jeg aldri får behov for å leve etter hva jeg sier her...

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg vet ikke noe om hvordan permisjonssøknader og lignende behandles og avgjøres, så jeg synes det er vanskelig å si noe om hvordan pårørendes ønsker evt. bør gjøres til en del av prosessen. Men hvorvidt man skal være forpliktet til å ta hensyn til ønskene eller ikke må jo henge sammen med hva ønskene er. Dersom ønsket er "kan han få permisjon en annen helg enn akkurat denne", så er jo det lett å gjennomføre, men hvis ønsket er at han aldri skal få permisjon i det hele tatt, så synes jeg ikke det er noe man kan ta hensyn til.

Ru sa for 17år siden:

Så vidt jeg har forstått så er det saken gjelder det du nevner først. Altså at de skal få lov å si at denne helgen, eller den datoen er et dårlig valg, om det så er pga. konfirmasjon i nabohuset, eller at det faktisk er datoen for når den kriminelle handlingen fant sted.

Skilpadda sa for 17år siden:

Nettopp. Så da kan man (dvs. Sitron) argumentere for at det er OK å skulle ta hensyn til de pårørendes ønsker i en slik sak, men at det ikke ville være OK å gi dem mer "makt" enn som så.

Frantzen sa for 17år siden:

Vanskelig det der... Tidligere mente jeg ganske bestemt at det bare var ugreit at straffedømte fikk slippe ut på perm. Med nærmere ettertanke vil det imidlertid være skremmende om straffedømte etter lang tid bak murene helt plutselig og uten "trening" ble sluppet ut i frihet.

Men jeg forundres litt likevel - over den manglende forståelsen det kan virke som pårørende møter. Kan ikke engang prøve å forestille meg hvordan det må oppleves å risikere å møte sin datters bestialske morder på butikken.

Stemte alternativ to

Toffskij sa for 17år siden:

Varsling: Ja, absolutt. Medbestemmelsesrett: Overhodet ikke.

Maz sa for 17år siden:

Medbestemmelse er jo fullstenidg umulig, menn jeg synes vi tara alt for lite hensyn til offere og etterlatte. Jeg ser en rett til å bli hørt som fullt mulig, og varsling er en selvfølge.

En liten begrunnelse:
Staffesystemet har vel flere sider. "retribution" (fant ikke et norsk ord i farten) og beskyttelse av samfunnet fra individet. Det siste faller jo nesten vekk med permisjoner og straffer som faktisk er mye kortere enn idømt. (et fengselsår er kortere, og så fratrekk).

Rehabilitering brukes som argument for permisjoner, men jeg tror å bare sende folk ut alene ikke er spesielt rehabiliterende. Å legge siste biten av straffen til "half-way" institusjoner osv tror jeg mer på.

Skremmern sa for 17år siden:

Eh, hvor lenge sitter dem i fengsel i Norge, da? 8 år ca? Glemmer sikkert mye på den tid, ja. :rolleyes:
Det er helt ufattelig at de slipper disse monstrene hjem på perm.

bina sa for 17år siden:

Nei, det blir for personlig og ikke objektivt.

Det er ikke ofrenes / de pårørendes følelser som skal avgjøre om folk skal få permisjoner, men om det er forsvarlig, riktig, fornuftig med tanke på den domfeltes fremtid.

Mange domfelte trenger tid til rehabilitering, og hvordan rehabiliteringen skal foregå må være opp til fagfolk, psykiatere, leger, osv. Ikke hevngjerrige pårørende.

Mams sa for 17år siden:

Det finnes de som sitter lengre, og det er vel heller ikke snakke om at de totalt glemmer, men at de har levd et ganske TOTALT annet liv i de årene innenfor murene.

Nei, men man bør bli flinkere til å varsle om permisjoner, slik loven i dag tilsier at man skal

Dette krysset jeg av for.
De pårørende bør ikke ha noen form for bstemmelsesrett, da de i de fleste tilfeller nok vil si nei til permisjon, og det vil jo være helt naturlig.
Men selvsagt skal de varsles, slik at de ikke risikerer å møte personen på gata uten å være klar ovr muligheten.

Forøvrig ble denne saken diskutert i forbindelse med permen til han ene fra Baneheia. Ligger ett eller annet sted på nyheter og media mener jeg.

Anda sa for 17år siden:

Jeg men er pårørende helt klart ikke skal ha medbestemmelsesrett. Det er det staten som må ha, ettersom det er staten som forvalter strafferettssystemet.

I en del ekstreme saker bør de pårørende bli varslet, f.eks. i grove voldssaker, drapssaker ol. Imidlertid bør det ikke være slik i mindre grove saker - legemsbeskadigelse ol. Det koster for mye samfunnsøkonomisk. I de ekstremet grove tilfellene bør nok også de pårørende kunne ha en uttalerett.

Såvidt jeg husker administreres fengselspermisjoner av fengselsvesenet og ikke domstolene, og jeg tror heller ikke det er en sentral enhet som bestemmer, men det enkelte fengsel.

Det er også forskjell på permisjoner fra fengsel. Noen er helt "enkle" og uten spesiell begrunnelse, f. eks. helgepermisjoner. Andre er begrunnede ut fra behov - f. eks tannlegebesøk, konfirmasjoner ol. Jeg antar at man vil kunne få nokså vanskelige vurderinger - f. eks. en drapsdømts sønns konfirmasjon på samme dato som drapshandlingen skjedde vil jo kunne skape en konflikt, forutsatt samme område.

Benzo sa for 17år siden:

Jeg synes det er fryktelig vanskelig og venter med å stemme, må tygge litt mer på saken.
Skulle jeg stemt etter hjertet, ville det blitt "annet". I grove saker, som Baneheia, ser jeg helst at vedkommende blir kasta i kjelleren og aldri vist dagens lys igjen.

nolo sa for 17år siden:

Ja, verden forandrer seg ganske mye på åtte år. Eller på tre for den saks skyld. Og i og med at ett av målene er rehabilitering, så må det være i alles interesse at den innsatte ikke er fullstendig uten hverdagslivs- og samfunnslivstrening når h*n slipper ut.

Jeg mener at ofre og pårørende skal varsles og høres, men selvsagt ikke bestemme. Hadde noen vært onde mot mitt barn ville jeg kanskje at vedkommende skulle råtnet bak murene i all evighet, og da er det jo godt at det er en uavhengig instans som skal avgjøre dette.

Skremmern sa for 17år siden:

Veldig uenig, i Norge sitter de ikke lenge nok i fengsel til å ha behov for permisjon.

Elin sa for 17år siden:

Da er du helt enig med Tor Erling Staff :opplyser:

Dette var tema i gårdagens 1730 på P4. Austegaard mener at pårørende skal ha medbestemmelsesrett og skal varsles. Staff mente at det ikke er opptil andre enn rettssystemet å bestemme.

Sitron sa for 17år siden:

Så du mener at det er unødvendig for en mor å gå i sitt barns begravelse, fordi hun ikke sitter inne lenge nok?

Skilpadda sa for 17år siden:

Javel.

Sitron sa for 17år siden:

Ja, nå er du nok for pedofili også, padda.

Skremmern sa for 17år siden:

Og gammel.

Michayla sa for 17år siden:

Når en innsatt skal innvilges permisjon må de ha sone en viss tid av dommen, samt at de ansatte vil bli innkalt til fangesakforum som tar for seg alle fangesaker.

Min mann er med i dette da han jobber i fengsel.
De snakker da sammen om den enkelte fange om de er klare for å få en permisjon.
De som får innvilget får ofte ikke mer en 24 timers permisjon den første gangen og de får meldeplikt i løpet av permisjonen.

Noen ganger er det og restriksjoner for permisjonen, som f.eks det er visse områder de ikke har lov å nærme seg eller at de kun for oppholde seg på avtalt sted.

Gubben hadde med seg en innsatt hjem hit, han fikk permisjon i noen timer på kvelden og min mann hadde da tilsyn og ansvar for han og for at han kom inn til tiden i fengslet.
Han er og med innsatte i butikken, turer til andre byer pga utdannelse etc.

Nå jobber min mann i en åpen anstalt, der skal de forberede de innsatte til samfunnet igjen.

§ 20 nytt annet ledd skal lyde:

   Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for frigangen, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd.

   Dersom sikkerhetmessige grunner ikke taler mot det, kan kriminalomsorgen gi innsatte permisjon av kortere tids varighet dersom særlige og vektige grunner taler for det, eller når permisjon anses formålstjenlig for den videre gjennomføring av straffen. 

   Innsatte kan først gis ordinær permisjon etter at en del av straffen er gjennomført. 

   Ved vurderingen av om en permisjon er sikkerhetsmessig forsvarlig skal det, ut fra den kjennskap kriminalomsorgen har til innsatte og innsattes atferd under gjennomføringen, særlig legges vekt på om det er grunn til å anta at innsatte vil begå ny straffbar handling, unndra seg gjennomføringen eller bryte forutsetninger og permisjonsvilkår som er fastsatt etter § 36 første og annet ledd.

§ 36. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd

   Det er en forutsetning at innsatte under permisjon og straffavbrudd ikke begår ny straffbar handling, oppholder seg på oppgitt adresse, overholder fastsatte vilkår etter annet ledd og møter tilbake til fengslet i upåvirket tilstand til fastsatt tid. Under permisjon skal innsatte dessuten unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. 

   Kriminalomsorgen skal fastsette særlige vilkår dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av permisjonen eller straffavbruddet. Det kan bestemmes at innsatte skal a)	oppsøke angitt myndighet eller person, 

b) melde seg for politiet eller kriminalomsorgen til fastsatt tid,
c) innta antabus eller andre foreskrevne medikamenter,
d) avgi ren urin- eller utåndingsprøve før utgang,
e) hentes og bringes tilbake til fengslet av bestemte personer,
f) overholde bestemmelser om oppholdssted,
g) unnlate å ha samkvem med bestemte personer, eller
h) under straffavbrudd unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Vilkår om forbud mot bruk av alkohol skal bare unnlates dersom det fremstår som sikkerhetsmessig ubetenkelig.

   Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for permisjonen eller straffavbruddet, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd. 

Endres ved lov 29 juni 2007 nr. 83 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Michayla sa for 17år siden:

Minn mann får mange langtids fanger til seg og mange av de for sjokk når de fikk permisjon.
Mobil, teknologi generelt var de helt inponert over hvor langt de var kommet.

Noen tåler godt å sitte mange år, mens andre tåler mindre.
Rehabilitering er ikke bare for fangen men og tilsamfunnets beste.

Er ikke bare å bli sluppet ut å leve som normalt igjen, de må forberedes psykisk og ting må være lagt til rette og få de på rett kjøl med utdannelse under sone tiden og jobb etter endt soning.

All denne jobben gjør at veldig mange ikke havner på kjøret igjen, men blir en lovlyding borger.

Selvførgelig er det og mange som ikke klarer.

Permisjon er liten del av å få de sosialisert og komme seg på rett kjøl igjen.

Frantzen sa for 17år siden:

Austegard får klagerett

Michayla sa for 17år siden:

Vet ikke hva slags motiv hun har får å klage på permisjon.
Skjønner følelsen hun sitter med, hadde det vært meg som hadde mistet barn i drap ville jeg hatt personen inne på livstid uten noen form for permisjon.

Men, da er det kun MINE følelser som råder og ikke fornuften.

Skal en drapsmann fungere i samfunnet etter endt soning så må de ut i samfunnet underveis i soningen som en del av behandlingen de får i fengselet.
Men selvførgelig etter en viss tid av dommen er sonet, slik som reglene er i dag.

Det man risikerer er at de innsatte blir verre enn bedre.
Total isolasjon i mange år er ikke sundt for den mentale helsen.
Tilvenning til samfunnet igjen litt og litt med strenge regler må til.

Hvor permisjonen skal være og lengden på permisjonen kommer og an på forbrytelsen.
Noen kan kun være i huset til familien sin med meldeplikt fra husets telefon, noen har anstand med seg fra fengslet, slik min mann er med innsatte når de skal noe utenfor fenglsets område.

Et eks.
De fra orderud drapet fikk jo kun noen få timer med familien på julaften første gang.

Uff, dette ble kanskje litt rotete.

Libra sa for 17år siden:

Jeg skjønner ikke det juridiske i dette. Er det noen som kan forklare? Hvordan kan man ut fra gjeldene regelverk si at moren har juridisk klageinteresse i forbindelse med innvilgning av permisjon?

Maverick sa for 17år siden:

Jeg mener pårørende må ha rett til å bli hørt, sånn at man slipper sånne situasjoner som Lille Ru fortalte om.

...og så blir jeg helt matt av tanken på å skulle møte igjen sitt barns drapsmann.

Kate sa for 17år siden:

Jeg synes de bør ha medbestemmelsesrett. Ta banehaiasaken for eksempel. Han drepte hennes datter. Han har sittet inne i 7 år. Skal han få permisjon slik at hun kan møte ham på gata? NEI!!

Libra sa for 17år siden:

Men uavhengig av hva man mener personlig. Hvordan forklarer man det jurdisk, det at moren har fått klageadgang. Skulle gjerne ha fått lest den dommen.

Sitron sa for 17år siden:

Det er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonen at alle har rett til å føle seg trygge. Om man tar utgangspunkt i det, så finner man sikkert noen lover og regler som man kan bruke til å understøtte at moren til et drept barn har rett til å bidra til hvilke tidspunkt drapsmannen skal få permisjon. Men jeg vet egentlig ikke, altså. :synser:

Perhonen sa for 17år siden:

Det er forekommer meg å være et ganske håpløst spørsmål. Men jeg skjønner godt at ofrenes pårørende ønsker å bli varslet om eventuelle permisjoner og gis mulighet til å klage på eventuelle permisjoner også.
Hørte programmet på P4 og et av problemstillingene var om innsatte skulle få permisjon samme helg som avdødes søster skulle konfirmeres, for å kunne gå i sin brors konfirmasjon. Som, om jeg forstod dem riktig, skulle konfirmeres i samme kirke som avdødes søster.
Hvordan skal man kunne gardere seg mot å ikke møte den som har drept ens barn. En dag vil vedkommende bli satt fri. Hvordan skal en da sikre seg å ikke møte vedkommende.

Ada S. Austegard fortalte at hun hadde venner hun pleide å besøke i samme blokk som en av drapsmennene enten hadde familie eller venner. Fikk ikke helt med meg hvordan dette var. Selvsagt er det en kjempebelastning for henne å skulle risikere å møte en av dem. Jeg hadde ikke klart det. Men hvordan kan man sikre seg mot dette. Fins det noen mulighet for å være helt trygg.