Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Strømper til rutaliv og rondastakk

#1

Bluen sa for siden:

Liv på 11 har brukt hvite strømpebukser til alle bunader fram til nå. Jeg foreslo at hun kunne slippe de hvite «barnestrømpebuksene» i år og gå over til svarte, men det vil hun ikke. Det skal være mest mulig «riktig», mener hun, men hva er egentlig fasiten? Googling viser hvitt til yngre barn og svart til voksne, men også rødt forekommer. Noen som har peiling?


#2

My sa for siden:

La henne velge mellom hvite og svarte. Begge deler går greit til unger. I år bruker yngste på 10 år hvite, mens eldste på snart 13 bruker svarte. Eldste lurte først på om hun skulle ha hvite, men da jeg sa at voksne bruker svarte ville hun definitivt ha det. :knegg:

Tror ikke det er noen fasit, men i "gamledager" var vel konfirmasjonen et mye brukt skille i den sammenhengen.

Rødt har vi aldri brukt til rondastakk i min familie, men det trenger ikke å bety at det er feil.


#3

Gerbera sa for siden:

Vi har alltid brukt røde strømpebukser på jentene når de har hatt denne bunaden, men både sort og hvitt brukes ser jeg.

Nå ble jeg veldig usikker på hvorfor vi har brukt rødt? :gruble:

Søskenbarnet til jentene har alltid hatt det, så da jentene fikk også, ble det bare sånn tror jeg.


#4

Lhi-My sa for siden:

Jeg har latt mine bruke hvite strømpebukser som småbarn og gå over til svarte slik rundt 10-12 års alder. Svarte er det mest brukte til voksne, mens barn gjenre bruker svarte eller hvite. Jeg har også sett røde i bruk, men hvor det kommer fra, vet jeg ikke og jeg synes heller ikke det er spesielt pent. Historisk sett var det langt større variasjoner enn nå, så ingen skal være redd for å bli tatt med røde strømper, men svarte til voksne og svart eller hvit til barn er mest brukt.

Rondastakk er forøvrig en av våre eldste og mest autentiske bunader og har vært brukt i ubrutt tradisjon og omtrent uten endringer tilbake til 1700-talet. De fleste andre bunader, er designet mer eller mindre tilfeldig på tidlig 1900-tallet. Det finnes selvsagt noen få autentiske gamle og noen rekonstruksjoner, men veldig mange av de mest populære bunadene i dag er «nye design». Det er ikke noe galt i det og det gjør ikke bunader som feks Gudbrandadalens festdrakt (tegnet i ca 1920) mindreverdige, men det blir, iallfall for meg, ekstra viktig å få de gamle folkedraktene opp og fram i lyset igjen. Rondastakken har fått en rar rolle som barnebunad til hele landet og brukes lite av voksne. Det synes jeg er trist. Dette er en flott bunad som tradisjonelt har mange variasjonsmuligheter og lange røtter. Jeg håndsyr slike og har en jeg skal gjøre ferdig i dag :) Verdens morsomste jobb selv for en dame med litt for dårlig syn.


#5

Pelle sa for siden:

Svigermor bruker sorte strømper.


#6

Bluen sa for siden:

Tusen takk, dere! Veldg interessant historikk, Lhi-My. Den utgaven av stakken som Liv bruker nå, ble sydd til svigermor av hennes mor igjen. Den er omkring 60 år gammel, noe som gjør det ekstra stas å bruke den.

Da får hun fortsatt bruke hvite strømper hvis det er det hun vil. :jupp: Hun er jo ikke voksen riktig ennå.


#7

My sa for siden:

Så gøy med en gammel stakk!

Det er vel ganske mange som har rondastakk i det området hvor den har vært brukt, også voksne (var i alle fall veldig vanlig da jeg bodde hjemme, og jeg har den selv), men det er mulig det har forandret seg i senere år, og at dagens konfirmanter heller vil ha festdrakta eller damaskkjol. Men jeg kjenner også flere som vil konfirmeres i stakk, og mange voksne som har den. Men den brukes i tillegg som barnebunad veldig mange steder ellers i landet, av folk som ikke har noe tilknytning til Gudbrandsdalen. Det er sikkert fordi den er relativt billig, sammenlignet med broderte bunader. Og lett å utvide og tilpasse. Men jeg er veldig glad i min, og synes den har en veldig fin fasong til voksne. Liker at livet er litt kortere enn på mange andre bunader, også liker jeg variasjonsmulighetene som du snakker om Lhi-My.

Jeg har ikke rutaliv, jeg har damaskliv. Begge døtrene mine har rondastakk, og de har rutaliv. Den ene har brodert forkle, den andre har vevd forkle. Vi har vidt forskjellige striper i stakken. Min er dominert av mye grønt, mens jentenes stakker har mer rødt. Dette var vel mer standardisert tidligere, Husfliden solgte kun en standardisert variant av stripete og rutete stoff, og bare vevd forkle, og mangfoldet ble borte. Eldstejenta har denne "standardtypen" til Husfliden, hun har arvet en jeg fikk da jeg var på hennes alder. Heldigvis har det blitt mye mer valgfrihet igjen de senere år.


#8

Lhi-My sa for siden:

Når jeg var konfirmant, hadde alle jentene med to unntak rondastakk. Dette var på åttitallet. Når datteren min konfirmerte seg i fjor vår, hadde ingen rondastakk og dette er jo midt i kjerneområdet. 99% av konfirmantene velger Gudbrandsdalens festdrakt, inkludert min datter, men hun ville ha den grønne originalutgaven, ikke den langt vanligere blå eller svarte. Resten har bunader fra andre områder. Rondastakken har ikke den statusen den fortjener, og det er nok mange årsaker til det. En av de er industrisømmen som har tatt vekk variasjonsmulighetene og særpreget. I tillegg får man en veldig mye finere bunad når man syr med de gamle teknikkene og dropper symaskinen, mener jeg.

Jeg sitter i skrivende stund og gjør klar en rondastakk der selve stakken er en gammel håndvevd stakk og livet er er nytt silkebrokadeliv i grønt! Veldig fin kombinasjon, synes jeg.


#9

-ea- sa for siden:

Syns det trengs flere bilder i denne tråden. F.eks. av damaskliv, og silkebrokaden Lhi-My syr av.


#10

Lhi-My sa for siden:

Det kan du få. Jeg er på farten ut nå, så det blir senere. Jeg har ellers åpen Instagramkonto der det ligger bilder av deler av syprosessen. Brukernavn er navnet mitt i ett ord. Send en pm hvis det ikke er kjent.


#11

My sa for siden:

Mamma gjør også dette for hånd, med spilesømmer, slitesnor og hva det nå heter alt. Blir veldig mye finere det ja! :jupp: Den grønne festdrakta er forresten helt fantastisk! Skjønner godt at hun vil ha den.

Her er et bilde ea, av noen ulike varianter, fra helgas konfirmasjon. Min søster (venstre) og meg (midten) med hhv rødt og grønt damaskliv, og min datter (høyre) med rutaliv. Min datter har den som ble kjøpt ferdig på Husfliden på åttitallet en gang, den standardiserte varianten (litt stor til henne). Så er det min yngste datter, på det andre bildet, som har en nyere, håndsydd variant med rutaliv. Stripene i stakken til min søster er i kun rødt og svart, mens jentungene har litt grønt i sine i tillegg, og bittelitt hvitt. Min har relativt mye grønt. Som du ser har vi også ulike forkler. Dvs min yngste og min søster har vel samme (du har vel sydd en barnestakk med samme forkle som min, Lhi-My, hvis jeg er på rett insta-profil nå?)


#12

Bluen sa for siden:

Her er mine to på forrige 17. mai. Livs bunad ser ut til å svare til Mys datter på det første bildet, synes jeg. Det er grønt i denne stakken også. (Slurvete skjorteføring på lillebror, ser jeg - dette var på veien hjem!)


#13

My sa for siden:

Så fine! Jeg synes både rutene og stripene ser annerledes ut enn på min datters bunad. Men det er ikke så lett å se. Men synes stakken hennes ser lysere ut.


#14

Lhi-My sa for siden:

Veldig fine, My! Jeg har sett en stakk moren din har laget og den var ordentlig fin! Det er så bra med alle som velger å sy slik det opprinnelig ble gjort på disse gamle draktene. De «moderne» 1900tallsbunadene har nesten uten unntak alltid vært maskinsydd og da er det helt ok å fortsette med det, men på de gamle synes jeg man skal bruke teknikker og materialer som er tidsriktige. Jeg er absolutt ingen ekspert og «går i lære». Hun jeg lærer av syr nesten utelukkende med lintråd. Jeg bruker svart lin på stakkene og silketråd i en farge som passer til stoffet når jeg syr liv, mest fordi jeg synes det er lettere å få pent. Jeg bruker også 100% lin til fór og ikke baskerlin som inneholder mye bomull. Det rene linstoffet er bedre å sy i, blir penere og er nok likere det de brukte fra gammelt av.

For de som ikke vet det, så er Rondastakk et dialektord for «stripestakk». Ronder eller råndo betyr striper og stakk er skjørt. Fra gammelt av var stoffene hjemmevevde av plantefarget garn og det fantes nesten like mange farge- og stripekombinasjoner som veversker. Mye av dette mangfoldet forsvant naturlig nok med industrivevingen, men nå er det mulig å få tak i fem-seks stripevarianter vevd av Gudbrandsdalens uldvarefabrikk (noen av de fås kun hos Husfliden) og det er også flere håndhevere som vever blant annet reproduksjoner av gamle stakkestoffer.

Vanligvis ble rondastakken brukt med rutaliv (som også fantes/finnes i mange ulike farge- og rutevarianter), men det var vanlig med liv i damask, silkebrokade, fløyel og diverse annet.

Jeg samler på gamle bilder av damer i rondastakk og damaskkjol, og synes det er veldig moro å se den store variasjonen i både stakk, liv, forkle og hodeplagg. Skjortene har nok stort sett vært hvite til pynt og i blåtøy til mer hverdagslig bruk. Rondastakken er jo en folkedrakt og var enkelte steder i bruk som både hverdags- og festklær til godt utpå 1900-tallet.


#15

Bluen sa for siden:

Ja, dette bildet lyver nok litt, så stakken ser enda lysere ut, men etter 60 år har nok fargene blitt litt bleket. Det gjelder både liv og stakk. Jeg tror de har vært like opprinnelig (eller så brukte man kanskje en litt mindre skarp rødfarge før?).

Skjæringen på vesten er i alle fall helt ulik, ja.


#16

My sa for siden:

Mange der sier vel helst "snylivstakk" på dialekt, i stedet for rondastakk? Evt bare "stakk".

Eller har det også forandret seg? :knegg:


#17

Bluen sa for siden:

Liv hadde forresten denne bunaden tidligere (beklager til bunadspolitiet - påkledningen har falt helt fra hverandre her :knegg: ), sydd av svigermor. Er det en slags fantasivariant over samme tema, tro?


#18

My sa for siden:

Nei, dette ser ut som hverdagsbunaden fra Hedmark. Jeg hadde også en slik som barn, og mine to yngste hadde slike da de var helt små, bare i andre farger. Våre var med blå stakk og rutete liv som gikk i sennepsgul og rust m.m. Skal jammen se om jeg finner et bilde av de også. :vannpåmølla:

Ja, og herlighet så søt! :hjerteøyne:


#19

Bluen sa for siden:

Ja, det er nok bingo! :jupp: Svigermor er fra Brøttum i Hedmark, og mannen og brødrene hans er oppvokst der. Hva man lærer! Jeg kjente ikke til tilknytningen til Gudbrandsdalen for rondastakk og rutaliv engang :flau:, men det gir mening, for Brøttum ligger jo nesten på grensa til Oppland.

Hadde vært moro å se bilder av flere slike barnebunader!


#20

Bluen sa for siden:

(Nå ser jeg at jeg selv har omtalt denne som "hverdagsbunaden fra Hedemarken" her på forumet, så jeg får vel heller si "hva man glemmer" enn "hva man lærer"! :knegg: )


#21

My sa for siden:

Da er det sikkert det ja. :nikker: Her fant jeg et bilde av mine to søtnoser i sine utgaver. Hælledussen, så små de var. :elsker:


#22

Bluen sa for siden:

Så fine! :hjerter:


#23

My sa for siden:

Kjenner jeg er glad de er litt større nå. :lol:


#24

Pøblis sa for siden:

Jeg :elsker: denne tråden!

Jeg hadde rutaliv og rondastakk som barn. Mamma lånte den bort til noen hun ikke husker hvem var - og siden har vi ikke sett den. Jeg synes den er nydelig - både til barn og voksne.

Takk for veldig spennende info @Lhi-My - jeg er blitt veldig opptatt av bunadhistorie selv etterhvert, og de jeg endelig skulle få min helt egen bunad for noen år tilbake, valgte jeg en rekonstruerte kvinnebunadene fra distriktet jeg har nesten hele slekta fra i stedet for den broderte ullkjolen som ble designet etter krigen. Min er fra dalføret øst for Gudbrandsdalen, fra Østerdalen, og jeg har den sydlige varianten. .Jeg bare elsker den - den er helt uten broderier, helt håndsydd, stoffene er helt nydelige, og livet er foret med hellin. Da yngstedatteren ble konfirmert i fjor, fikk hun samme bunad, men med helt andre stoffer enn jeg har.


#25

Lyppa sa for siden:

Et lite tips, Pøblis- hvis dere har bilde av deg i den så lag etterlysning og del med venner og bekjente på sosiale medier. Hvem vet, kanskje er det noen som har den på mørkeloftet og ikke husker hvem de lånte den av:riktig:


#26

-ea- sa for siden:

Veldig mye lærdom i denne tråden. Interessant å få vite historien om rondastakken, og det om navnet. Jeg trodde den hadde med Rondane å gjøre... :flau:


#27

My sa for siden:

Men snyliv, Lhi-My, hva betyr det? Snøreliv? Det er jo ikke snøreliv på den. :undrer: Kanskje det har vært det før? Eller betyr det noe helt annet?


#28

Appelsin sa for siden:

:lol: :elsker:


#29

Bluen sa for siden:

Herlig bilde! :knegg:

Jeg tror kanskje det bærer mot svarte strømper her, da det synes å være vanskelig å få tak i hvite strømpebukser i stor nok størrelse. (Og hvis de har to sømmer i baken, er i alle fall løpet kjørt. :humre: )


#30

My sa for siden:

Ja, det viste seg at de jeg kjøpte til 10-åringen her hadde to sømmer i baken. Hun ble litt :snill: - men tok dem på likevel.

#31

Isa sa for siden:

Godt tips! Samme her også. Mammaen min lånte ut rondastakken hun sydde, men husker ikke til hvem. Den hadde passet perfekt til lillesøster nå, så kanskje vi skal gjøre en innsats.


#32

Elise sa for siden:

Jeg trodde, til jeg var nesten 30 (eller over 30?) at uttrykket "nåla i høystakken" handlet om en bortkommen nål i en bunad. :nemlig:


#33

Sol sa for siden:

Jentene mine har hatt Rondastakk og rutaliv nå i de senere barndomsårene. En har jeg kjøpt ny, en brukt. Det er veldig stor forskjell på dem i fargene. Den eldste er sydd i bomull. Jeg syns det er gøy at de har valgt bunad fra området der farens slekt stammer fra (lenger øst i Oppland) og gleder meg til å sy til dem. Og ikke minst lære mer om håndtverket. Når jeg er ferdig, tror jeg jammen jeg skal lage en ny skjorte til meg selv.


#34

Bluen sa for siden:

Så flink du er! Selv ble jeg inspirert til å leite på Finn etter en oppfølger til Livs bunad, som synger på siste verset i år størrelsesmessig. Nå er det nok ikke mer å hente fra arve-arsenalet - det neste er trolig konfirmasjonslivet til svigermor (hedmarksbunad), og det er det jeg som har arvet.


#35

Polyanna sa for siden:

For en fin tråd! :hjerter:


#36

Lhi-My sa for siden:

Det kommer fra snøreliv, ja og blir brukt av enkelte fortsatt om Rondastakk. Rondastakken er jo en folkedrakt som har blitt til litt etter litt ut fra de draktskikkene og trendene som til en hver tid nådde Gudbrandsdalen. Dette var slett ingen avkrok slik man gjerne tenker, og gjennomfartsrtrafikken var jo stor siden dette var hovedferdselsåren mellom øst og vest. Drakter med snøreliv og gjerne også korsettspiler, var vanlige og er nok forløperen til livkjolene. Det har vært gjort flere store rekonstruksjonsarbeider for å gjenskape drakter med snøreliv. Jeg rekker ikke finne bilder nå, men gå inn på galleriet på [url]www.staslig.no[/url] Det ligger flere eksempler der. Det finnes også bilder av rondastakker med snøreliv på Digitalt museum.

Uten at jeg vet det, tipper jeg at det ble slutt på snørelivene dels fordi de er mer krevende å sy, og kanskje også fordi de skal være godt tilpasset for å være behagelige i bruk. Jeg antar det også hadde noe å gjøre med at trendene endret seg. Husk at vi er snakker om folkedrakter og de levde i pakt med tiden og var i stadig endring. Det er først i moderne tid vi har fått de mer statiske og nærmest konserverte bunadstradisjonene. Nå blir man jo sett stygt på bare man går med solbriller til bunaden. Det er et gedigent feilspor! Man har aldri forvaltet en tradisjon ved å kneble den og være livredd for endringer.


#37

Harriet Vane sa for siden:

Jeg har arvet en slik fra mormor. Det er mange bygdeunderdelinger, tror jeg. Har sett i flere farger og varianter. HunMormor var fra Nes. og de fire søstrene hadde hver sin, i tillegg til den fine hedmarksbunaden med blått ullskjørt og blått brokadeliv. Vi har flere ulike varianter av enkle bomullsbunader i familien og min bestemor gikk mye kledd i en bomullsvariant av rutaliv og rondastakk til hverdags. Ikke så lang stakk, enkel bomullskjorte.

Jeg kommer fra østsiden av Rondane og vi hadde slike bunader som små og helt opp i voksenstørrelse. Mine barn har brukt disse og en bitteliten østerdalsbunad som min mor har sydd.


#38

My sa for siden:

De rekonstruerte er veldig fine! :hjerteøyne:

Litt morsomt at det fortsatt kalles snylivstakk da. Og ja, enig ang solbriller. Hvis det fantes solbriller på den tida da draktene var i daglig bruk, så hadde de sikkert brukt det da også (men hvis det kommer solbriller dekorert med bunadmønster eller filigran, da går grensa for meg altså :skremt: ).


#39

My sa for siden:

Jeg har brukt slike som serveringsdrakt på turisthytte.

#40

-ea- sa for siden:

Det finnes solbriller i tre, da...

Interessant å lese om ulike bunader. Er det slik som med kofter, at det er varianter fra slekt til slekt?


#41

My sa for siden:

Jeg er blitt fortalt at ulike gårder hadde sine særegne kombinasjoner av striper til rondastakken i alle fall. Nå kommer vel bortimot alle stoffene fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk, som produserer ulike varianter å velge mellom ut fra smak og behag. Så er det vel fortsatt noen få som vever selv også, men ikke veldig mange.

Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.