Om dere er ute og går, og tilfeldigvis hører noe som åpenbart er en røykvarsler, sjekker dere ut om det er en brann på gang, eller tar dere det for gitt at det er en røykvasler på bærtur?
I ettermiddag/tidlig kveld, så kjørte jeg og min datter ut for å gå tur med hundene langs elva. Vel tilbake til parkeringen så stopper vi opp for å la den ene hunden ryke av seg litt enegi i elva. Vi blir da obs på at en røykvarsler uler i et hus på andre siden av veien.
Vi spøker først med at sommervarmen har gått løs på huset, og antar at pipingen stopper snart. Hører jo fra tid til annen røykvarslere som uler, for så å stoppe like brått som de starter.
Men denne stopper ikke, og jeg som ikke har en spinnvill hund blir stående å se opp mot huset. Ikke røykutslag noe sted, men jeg er på vakt.
Vi konkluderer med at her er det ikke folk hjemme, men hva står på? Brenner det? Hva gjør vi? Jeg konkluderer vel med at brannvesenet muligens er rette veien å gå, men velger å gå opp for å se litt nærmere før vi setter i gang det apparatet.
Akkurat i det vi kommer opp til boligen, så blir det stille, og en dame kommer ut og ser spørrende på oss. Eneste huset på stedet, så hun undres vel over fremmede. Jeg forklarer at vi hadde vært nede ved elva og hørte røykvarsleren som ikke stoppet, og at vi valgte å gå opp for en sjekk før vi evt tilkalte brannvesenet.
Hun så en smule overrasket ut, men takket varmt for omtanken. Skulle bare mangle sa jeg. Jeg hadde ikke likt å dratt derfra uten å gjøre noe, for så å komme hjem å lese på avisene at et hus står i brann liksom...
(forklaringen hennes var at varsleren hadde startet, og hun ante ikke hvordan hun skulle slå den av. Hadde ringt sønnen sin, men hun forsto ikke hvordan hun fikk ut batteriet. Enden på visa var at hun hadde revet ned hele varsleren og slengt den i en bøtte med vann :knegg: )
Hadde nok gjort det samme som deg, sjekket ut om det var noen hjemme evt. om det var noe røyk. Om jeg ikke så folk og det ikke stoppet hadde jeg sikkert ringt brannvesenet.
Hadde nok gjort som deg ja.
I fjor så ula det fra naboen sin leilighet. Ikke jeg som oppdaga det, men naboen på andre siden (bor i blokk). Siden vi har sprinkleranlegg så antok de at det ikke var noen fare, men styret låste seg inn i leiligheten og fjernet batteriet. Eieren var bortreist og hadde gitt samtykke via telefonen.
Vi bodde en gang i en tomannsbolig, og på lille julaften så ble vi obs på at alarmen gikk inne hos naboen. De var bortreist, så vi reagerte jo umiddelbart.
Mannen min har god trening og erfaring innen brann via jobben sin, så han gikk ut og gikk rundt boligen og sjekket alle vinduer og dører. Både for å se etter røyk, og kjenne fysisk etter varme. Han fant ingen tegn på at noe var galt.
Men siden vi viste at naboene var bortreist for julen, og at en evt brann der ville ramme oss også, så ringte vi brannvesenet. Han forklarte at han hadde sjekket og at intet tydet på noen brann, men at vi ønsket en sjekk fra de. Dette forsto de, og de skulle sende en bil for en sjekk.
Vi forventet noe ventetid, all den tid dette ikke så ut til å haste, men før 5 minutter var gått så sto de der...De hadde kjørt full utrykning de.
De også konkluderte med at fra utsiden så så det ikke ut til å være noen fare, men pga at dette var delt bolig, og vi var urolige, så innhentet de tillatelse fra politiet til å bryte seg inn i bolig. (brannvesenet må ha tillatelse fra politiet faktisk, så lenge det ikke er påvist faktisk brann)
Viste seg her at det kun var en defekt varsler, men du verden så godt det var å se at de tok det på alvor!! Og naboene kunne ikke fått takket oss nok for at vi tok affære!!
Jeg ville, og har, gjort som deg. Der vi bodde før hørte vi en dag at røykvarsleren til hun som bodde under oss ulte. Etter en stund uten at noe skjedde, og vel vitende om at det var en enslig eldre dame der, gikk vi ned og ringte på og prøvde å høre gjennom døren om det var noen der inne. Siden det var en blokkleilighet et godt stykke over bakken var det ikke mulig å se inn noen vinduer for å sjekke hva som skjedde. Vi ringte Brannvesenet. Jeg kan ikke huske om de brøt seg inn eller om de fikk tak i nøkkel og låste seg inn, men det var i alle fall ikke brann og damen var ikke hjemme heller. De sa det riktige var å ringe dem så det var greit å høre.
Jeg hadde gjort som deg. Men hadde faktisk vært forberedt på at huseier kanskje ikke hadde vært utelukkende begeistret. For jeg føyk avgårde i joggings og morgenkåpe, da det var brann hos noen naboer et stykke unna. Heseblesende fikk jeg forklart huseierne at de hadde pipebrann, flammene stod høyt ut fra pipa. Dette var en 1ste juledag, så de satt stivpyntet og spiste frokost. Og så på meg som et skikkelig uromoment, som de slettes ikke ville høre på.... folk er rare. Jada, jeg så ut som et takras, og pusta som en hval (hadde løpt et stykk), men fader da. De hadde brann, for helvete.
I fjor sommer så startet røykvarselen til naboen å hyle. Da det fortsatte å hyle etter noen minutter så sjekket jeg; kjøkkenet var fylt av røyk og jeg så at en kjele var tørrkokt og at det sprutet gnister men ingen åpen ild enda, jeg visste naboen var hjemme.
Dundret på dører og vinduer og fikk tenåringen til å ringe brannvesenet, akkurat i det jeg skulle slå inn vinduet for å finne han så kom han hostende ut døra. Han hadde orientert seg etter hamringen min, stua var så full av røyk at det egentlig er et mirakel at han våknet der han lå på sofaen.
Skremmende opplevelse og naboen ble så skremt at han nå har installert komfyrvakt.
Jeg ville også sjekket. Gikk forbi en campingvogn med ulende røykvarsler på en (vintertom) campingplass, og da ringte min svigerinne (som jeg gikk sammen med) campingplasseieren og sa ifra. Det var åpenbart at det ikke brant i campingvogna, men ville si ifra uansett.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
