Dette står det som kjent i husleieloven: Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.
Men hva er egentlig gode grunner? Holder det at to små jenter som har vokst opp med katt, og måtte flytte fra katten de har vokst opp med, så inderlig ønsker seg ny katt?
Det kommer jo helt an på om huseier godtar dyr i huset/leiligheten. En ulempe kan for eksempel være at det ikke kan leies ut til allergikere på lenge etterpå, eller at huseiere ikke kan bruke det selv etterpå hvis de er allergiske. Du kommer vel ikke utenom at dette er helt opp til huseier å tillate eller ikke.
Dyrehold dekker jo mer enn kjæledyr, og min umiddelbare tanke er at loven tar høyde for nettopp det - at "gode grunner" er mer enn at man savner å ha dyr og bare ønsker seg det for kosen. Jeg vil tro at det mer er snakk om at man ikke kan nekte en blind leietaker å ha førerhund, for eksempel.
Jeg mener de to foregående svarene er feil. Så lenge husdyrholdet ikke er til vesentlig ulempe for utleier kan dere ha katt.
Spørsmålet er om det er verd en evt konflikt med utleier?
Har du spurt utleier om å få ha katt? Kan hende du får ja, uten "god grunn". Jeg synes to små jenter som savner katt er god grunn- husleieloven er nok ikke enig.
Hvis du holder katten innendørs, så kan den neppe sies å være til vesentlig ulempe. Jeg hadde spurt utleier. Vi har i utgangspunktet forbud mot kjæledyr i vår leilighet, men det er ikke helt sant. Vi liker bare å se kjæledyrene an. Hund hadde vi nok sagt nei til, mens de forrige leieboerne hadde to marsvin.
Det er jo opp til utleier å bestemme hva som er vesentlig ulempe. Jeg hadde IKKE leid ut til noen med katt eller hund (med mindre det var en blindehund), og hadde leietaker skaffet seg dette så hadde leiekontrakten blitt sagt opp ved neste anledning. Vi kjøpte en leilighet etter en fyr som hadde hatt katt, og de sliter på leiligheten, altså. Kloremerker på tapet og på dører, og om katten tisser inne så er det virkelig UMULIG å fjerne lukta, selv om katteeierne tror det er borte.
Hvis du nå bor i et borettslag (antar det siden det er snakk om en ny leilighet) så er det borettslagets regler som gjelder. Kan hende de har forbud mot dyr?
Nei, det er ikke helt riktig. Du kan ikke bare si opp kontrakten på det grunnlaget, det skal det mye til å gjøre med loven i hånd. Da må du først kunne vise til at dyreholdet virkelig er tll vesentlig ulempe for deg. Jeg vil tro at du f eks. kan vise til alvorlig allergi kan holde. Men det skal som sagt mye til.
Hadde forventet mer goodwill fra en far, må jeg innrømme. Kan være han ikke vil at leiligheten skal bli ekstra slitt, med katteklor her og der. Men altså.... det er barnebarna hans som ønsker seg katt.
Det var mange diskusjoner angående husdyr den gangen jeg satt i styret i et stort borettslag. Konklusjonen var at vi ut i fra lovverket svært sjelden kunne nekte folk å anskaffe seg dyr, men at eieren forpliktet seg til å sørge for at husdyret ikke sjenerte naboer. Det innebar at vi måtte vurdere om hundeskrekken til dama i andre etasje var et sterkere argument mot dyrehold enn ensomheten til herren i tredje. Dette var Obos, og i løpet av årene jeg bodde der, ble det løsnet veldig opp på regelverket rundt husdyr. Dette var vel og merke borettslagsleiligheter som folk eide selv.
Hvis jeg eide en leilighet, så tenker jeg at jeg er i min fulle rett til å nekte leietaker å anskaffe dyr. Utleier ville antagelig valgt bort en potensiell leietager med husdyr. Jeg er veldig glad i dyr, men jeg vet ikke om jeg likevel ville latt andres husdyr forrige kvaliteten på en leilighet jeg eide.
Men så lenge det er faren din det er snakk om, så tenker jeg det eneste mulig er å spørre ham. Gjentatte ganger over tid hvis han svarer nei. Og svarer han bastant nei, så må du godta det.
Det er jeg enig i. Jeg fikk aldri med meg at det var faren din som er huseier, frukt. Jeg hadde neppe slått i bordet med noe Husleielov, da. Du står jo fritt til å leie noe annet i stedet, hvor dyrehold er tillat.
Ja, man kan sette det som premiss, men loven gir jo leieboer anledning til å skaffe husdyr likevel. Det ble f eks. dømt i en rettssak der en leieboer ikke kunne nektes å ha innekatt, selv om det var forbud mot dyr i leiligheten. De aller fleste leietakere vil jo respektere huseiers regler, men det er altså vanskelig å nekte dem å ha dyr som ikke er til ulempe for noen.
Det er jo i grunn en god ting at man ikke kan ha strengere vilkår i kontrakten enn loven gir rom for. Det gjelder jo flere områder enn kjæledyrhold. Vår nåværende leieboer er så lite glad i dyr at hun ikke en gang duger til å mate katten om vi er borte en helg. Det er jammen en ulempe det også. :knegg:
Det går fint å leir ut, men man må som sakt holde seg til husleieloven og sette seg inn i rettigheter og plikter. En som leier bolig har sterke rettigheter og det er jo en bra ting. Selv om det gjør livet som utleier litt mer komplisert.
Borettslag kan ikke ha forbud mot dyr. Eller de kan jo det, men som boligeier behøver du ikke forholde deg til et slikt forbud. Akkurat som om du leier.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.