Ettersom det var så mange mammaer som fikk heder og litt ære, så må jeg spørre om pappaene deres.
Min skreller fortsatt appelsiner for meg i ny og ne, vel og merke når jeg er på besøk. Det setter jeg pris på. Ellers er det i grunn fint lite ekstraservice.
Tidligere har faren min vært min rådgiver med alt som gjelder hage. Han har kommet med ved og elgkjøtt til oss, alle slags deilige grønnsaker, bær og poteter fra hagen, og han kan mye om sopp. Han har også hjulpet med bilreparasjoner, flytting og oppussing. Ungene kan ringe ham hvis de trenger hjelp med tyskleksen. Nå begynner han å bli gammel og er ikke i så bra form, så det er vel heller jeg som må hjelpe ham framover.
Det gjør han, mer enn mamma faktisk, til tross for at han har vært død i seks år... Han hadde et unikt syn på livet, en slags fandenivoldsk innstilling og et uttrykt ønske om å nyte hvert sekund.
Jeg tenker stadig på dette og prøver å leve som han, han hadde et godt liv de 58 årene han fikk utdelt.
:stolt av pappa:
Han hjelper oss med alt vi spør om:) .
Han er en utrolig god bestefar,som tar ungene med på masse forskjellig.
Så er han alltid der om det skulle være noe.
I tenårene kalte vi pappa James (moronavn for tjener) siden han kjørte oss rundt overalt, trening, fester og diverse, mer enn andre foreldre. Dette gjør han gjerne ennå hvis vi trenger det, til flyplassen etc…
Han kommer med hagetips-og remedier, fikser ledninger, lamper etc siden han er elektroingeniør, hjelper til med oppussing. Ellers er han et lite vandrende almennleksikon, så jeg spør ofte om alt mulig.
Pappa er død han også, men "fordelen" med å være attpåklatt er at storebror tar farsrollen med liv og lyst. - Han har lånt meg penger og biler og sånn mens jeg studerte - nå er han overflødig, for jeg har funnet meg så hendig en mann. (som gikk gjennom storebrors kvalitetskontroll)
Min far er blitt veldig gammel, og sammen med min mor de to menneskene jeg setter aller høyest. Ved sin væremåte og sin oppdragelse er de med meg hver dag og gjør ting for meg i mitt sinn hver dag.
Praktisk sett tror jeg de kunne tatt ned stjernene for oss om det hadde vært mulig. I dag er de mer avhengig av hjelp av oss enn hva de kan gi tilbake, og det er noe jeg gjør med glede. Jeg er utrolig glad i dem.
Min far har reparert min bil, skiftet mine dekk, kjørt meg til trening og til dans, vært med å pusset opp huset jeg engang bodde i,passet mine barn, vært tilstede i mitt liv alltid. Jeg håper jeg en dag blir en like så god forelder som ham. Vi lærer alle på den veien vi går.
Pappa er en veldig flink hobbysnekker, og hjelper gjerne til med alt som skal fikses eller bygges, men siden de bor 120 mil unna, er det jo ikke så ofte det er praktisk at han hjelper til. Han bistår med råd og tips på telefon, og så bygger (eller dreier) han fine ting til oss, på "bestilling", som han kan ta med eller sende i posten.
Pappa hjelper til, uoppfordret, selv om han har en jobb som tar mye mer tid enn våre. Han kjører unna søppel til kildesortering, rydder utenfor, klipper hekk og gjør masse småtteri. I tillegg er han veldig snill, og sier alltid ja til alle små og store oppgaver. F.eks tilbyr han seg fortsatt å hente sin datter (meg) på toget i sene nattetimer hvis han kan.
Pappa er flink og handy. Han kan finne på å kjøpe listverk til oss til jul og komme og sette dem opp, ta med seg en kamerat og komme og pusse opp badet for oss og slike ting. :bortskjemt:
Og så kan jeg vel like gjerne benytte anledningen til å takke pappa for det utvidede studielånet jeg fikk i studietiden. :sparke:
Pappa ordner med ved og mandelpoteter til oss :nikker: Han er også veldig flink med barnebarna sine og passer dem gjerne. Sine 3 barn har han aldri skiftet en bleie på, men barnebarna får fullt stell. Mamma har utslitte hofter og klarer ikke så mye fysisk, men pappa ordner opp. Må si jeg er utrolig imponert over han. I en alder av 69 år tar han fortsatt alt av forandringer og utfordringer på strak arm. Han har lært seg data og sender tekstmeldinger fra mobilen så det står etter. Svigerfar takler ikke det der i det hele tatt og ringer hver gang han skal logge seg på nettbanken og kjefter fordi det er noe galt med banken enda en gang (hvilket det selvsagt ikke er :hehehe: ).
Pappa er barnevakt, helserådgiver, økonomisk bidragsyter(i den grad jeg trenger det nå, dvs; svært lite eller ingenting), og generelt en fantastisk person og pappa. :love:
Pappa var der for meg og min familie uansett. For meg var han også en god "kamerat" og siden vi hadde felles interesser var vi mye sammen. Samme humor hadde vi også. Han var verdens beste morfar som ofte sto og ventet utenfor skolen til eldstejenta for å overraske henne. Et utrolig savn.
Pappan min påstod forresten at jeg ble født med hånden fremme og at det første ordet jeg lærte meg var "Penger". :knegg: Nå er jeg voksen nok til at pappa slipper pengemas da.
Faren min spanderer fremdeles en pils i ny og ned, og han spander middag noen ganger i året.
Han er veldig handy, så om noe skal snekres, eller mures eller lektes (???) eller grunnes og slikt så er han en naturlig medhjelper. Nå har vi ikke hatt bruk for noen handyhjelp på noen år, så da ser vi ikke så mye til ham. :knegg:
Pappa er ikke veldig interessert i barn. Han liker å se på barn, men aner ikke hvordan han skal forholde seg til dem, så han holder seg heller unna.
Jeg skjønner han litt, så jeg syns ikke det har noe å si. Ting ordner seg med tiden. Jeg vet at når Poden blir stor og kan gjøre seg skikkelig forstått, ikke bruker bleier mer, og kan ha skikkelige samtaler kommer nok bestefaren mer på banen.
pappa er altmuligmannen min ...:) (er ikke alt samboeren duger til..hehe)
*skreller poteter for meg når vi spiser middag der
*skreller appelsiner
*renser fisk
*fisker fisk å krabbe til oss:)
*passer på jentene mine når jeg måtte ønske det:D (di eeelsker morfar:))
*maser på meg sånn at jeg får gjort ting..hehe
*liker veeldig godt å stikke til meg penger (som ikke mamma skal se..hehe)
*å er verdens beste pappa rett å slett!!
eneste minuset er at di bor i spania... å er bare hjemme to ganger i året.. men to mnd i slengen da.. så da får vi vært masse med dem:)
Jeg har alltid vært pappa-jente, så han har alltid gjort mye for meg.:D
Nå bor han 50 mil unna men når vi er på besøk så lager han mat, spanderer øl, passer barnebarn og elsker en saftig politisk diskusjon (som han alltid, på død og liv MÅ vinne- selv om han er fri for argumenter).
Når han kommer til oss stiller han med el-utstyr og er elektriker. Veldig greit for oss som bestandig pusser opp, og trenger elektrikerhjelp. Han har dessuten med fiskefile'ter, hvalkjøtt og kleppfisk til fryseboksen.:nam:
Det er forøvrig godt å se at det er flere enn meg som har appelsin-skrellende fedre.
Han bor langt unna (50) mil men som regel klipper han frukttrær og annet som bør klippes i februar når han pleier å være her på Herremannens bursdag. I tillegg er han veldig flink på å vise stor sympati når jeg er syk. Når vi er der (eller han her) så blåser han alltid på den kroppsdelen som gjør vondt om jeg slår meg. Det hjelper. :nemlig:
I tillegg er han en veldig god morfar og pappa. Om han hadde bodd nærmere så skulle han hjelpe oss med å hente Herremannen i barnehagen når det trengs (han hjelper min søster en gang i uken), laget sykkeldekk og annet småtteri som ikke mannen rekker og jeg ikke gidder om jeg har pappa i nærheten.
Det er aldri nei i hans munn dersom jeg spør om noe
Dersom jeg spør, vel og merke :)
Han er utrolig flink til å stille opp for oss alle, både søsteren min og meg, samt barnebarna
Han har en jobb som medfører reising og mye tid borte, men når han er hjemme har han alltid tid (når han ikke golfer eller pleier sitt hjertebarn, Harley'en)
Pappa blander seg ikke inn i noen ting her i huset, men gir (forsiktige) råd på forespørsel. Jeg har nemlig en i overkant engasjert svigerfar og pappa vet at det holder i massevist.
Men han sløyer fisken jeg får når vi er hjemme. Det kan jeg, pinlig nok, ikke selv. Og så er han et vandrende leksikon og kan svare på alt mulig mellom himmel og jord.
Ja han er snill. Han finner alltid frem kveldsmat til meg hvis jeg stikker innom uten ungene. Han fyrer opp gassgrillen og servere grillpølser. :ler: Så hjalp han oss mye da vi renoverte huset. Han bestillte den dyreste conteineren for å fjerne skrotet og betalte halve regninga, han kom med tilhenger og fjernet restene av taket da vi skiftet det. Han har redskaper og alle mulige duppedingser vi trenger hvis f. eks vi har flatt batteri på bilen osv. Hadde billader selv, men musa i kjelleren spiste opp ledningen. :noia: Og han vil hjelpe oss hvis vi trenger ting mot at sambo jobber litt for han. Kan ikke si noe annet at pappa er snill, og det er mamma også. Heldige med foreldrene mine kan jeg si. :fnise:
Nei. Han gjør ingenting nå og har i grunnen aldri gjort det. I tillegg til å ha ti tommeltotter er han ikke opptatt av å hjelpe andre. Den siste gangen jeg flyttet måtte jeg betale ham for å hjelpe meg.
Er det noe med bilen som jeg ikke kan selv, så er pappa den som fikser. Enten ved å gi råd eller faktisk reparere når han er på besøk hos oss eller vi hos de. Siden vi bor 70 mil unna, så blir det mest rådgiving. Det gjelder i grunn det meste som er av mekanisk eller elektronisk art som vi ikke får til selv, han kan det meste.
Faren min er mitt livs anker og klippe. Han er udødelig i mitt hode og jeg kan ikke forestille meg livet uten å ha ham der. Han gir meg råd, han lytter, han trøster og er de som får verden i vater og ting i perspektiv. Han gjør ikke så mye praktisk for meg, men han gir meg gode innspill, er djevelens advokat og en fantastisk støttespiller. Han er alltid der. Han har et fantastisk humør og pågansgmot og engasjement som smitter.
Det er en velsignelse å ha en sånn far, og ha blitt kjent med et sånt menneske og fått slike verdier. Det er jeg evig takknemlig for.
Øhm, svarer på juss-spørsmål? Dessuten varter han gjerne opp med mat når vi er hjemme hos dem. (Jeg lager i det hele tatt lite mat, siden både mamma, pappa og mannen min liker det godt.)
Pappa hjelper til med bil, er barnevakt innimellom(stortsett med mamma da, men han klarer seg fint alene også). spør ham ofte til råds i forskjellige saker.
Pappaen min er helt fantastisk. Han stiller 150% opp som bestefar. Minimum en gang annenhver måned så ringer han og ber om å få ha snuppa en helg. Både fordi han gjerne vil, men også for at jeg og mannen skal få litt kjærestetid. Han var den eneste som turte å passe snuppa da hun var "forhekset hylebaby" (sånn rundt 8-10 måneder gammel).
Han tar oss med på ferie til Kreta både titt og ofte.
Han er min klippe og rådgiver. Mamma bare svarer rare ting hvis jeg spør om noe. Pappa stiller de kritiske spørsmålene og kommer med konstruktive råd.
Han gir blanke i om det er møkkete hvis han kommer innom på middag.
Han er handyman og stiller ALLTID opp hvis vi spør. Og lastebilen hans er tilgjengelig hvis vi trenger den, på særdeles kort varsel.
Ja, jeg setter bare umåtelig stor pris på pappaen min, og han gjør MYE for meg/oss.
Pappa stiller alltid opp og hjelper meg dersom det er noe, han er barnevakt, hjelper med oppussing, gir råd osv. Han er god, og jeg er veldig glad i ham.
Pappa er et veldig viktig menneske i mitt liv. Jeg snakker med han i telefonen nesten hver dag. Han er stadig innom og besøker oss, og er veldig opptatt av ungene.
Han henter meg på toget og kjører meg hjem når jeg kommer seint og er sliten. Han kjøper inn verktøy, bruker det en gang, og så gir han det til Temmern. Han hjelper til her så ofte han kan, mest med ting Temmern holder på med. Hvis det virkelig kniper, passer han ungene også.
Pappa har alltid vært perfeksjonist og ventet seg det beste av meg. Det har ført til at jeg selv også forventer det beste av meg selv.
Han er min multirådgiver, min fremmedordbok, min moralske rettesnor, mitt forbilde, tidenes beste sjef, en engasjert morfar som er rørende glad i sine barnebarn, min (og mannens) støtte i vanskelige tider.
Før var han nok en lukket mann som var sparsom med å si hva han følte, også til sine barn. Den dagen han og mamma kom inn på barsel og fikk se sitt første barnebarn, min første sønn, forandret alt seg. :hjerter:
Ja, jeg er pappajente, og jeg er stolt av å si at jeg har arvet mye av min far! :kry:
Han hjelper til hvis vi spør. Da først og fremst med noe oppussingsgreier.
Som jeg sa i den andre tråden; jeg ønsker at de av og til var på tilbudssiden :sutrete:
Pappa er der når jeg trenger det som mest, og jeg trenger som regel ikke si noe, han bare vet det.
Han er ikke så flink til å komme på besøk, men han er umåtelig stolt av barnebarna sine, og veldig flink til å invitere oss på middag.
Han er veldig opptatt av, og har bestandig vært opptatt av å drive oss fremover.
Gikk litt tom for ord, for det er bare noe måten han er på, og at han er der, og selv om jeg kanskje ikke har følt at han har sagt det rette der og da, kan jeg si at i ettertid at han nok hadde rett.
Faren min er en stor hjelp og støtte, til tross for sine 75 år. Han stiller opp som barnevakt på kort varsel om en av gutta er syk en morgen, slik at slipper drasse ut den andre for levering i barnehagen. Han henter og kjører meg om bilen er på verksted - og når det har vært som mørkest økonomisk for oss, er det han som har sørget for at gutta har fått vinterdresser og sko på beina...
Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten faren min! :hjerter:
Jeg har "verdens beste pappa"(som jeg alltid kalte han som liten)
Han er der for meg (oss) 24/7, hjelper oss med hva som helst, kjører
meg(har ikke lappen) hvis mannen ikke kan....
Han er en generøs, utadvent og utrolig positiv innnstilt mann:elsker:han er veldig
intelligent og kan derfor svare på mye!(uten om data,...det er ikke hans sterkeste side)
Han er veldig flink med ungene, de elsker bestefar!:rørt:
får nesten tårer i øynene av mitt eget innlegg:flau:
Jeg blir helt rørt av å lese om de snille pappaene. :rørt: Jeg blir også veldig lei meg på egne vegne. I min verden har en pappa nesten aldri hatt noe verdi. Faren min var der aldri for meg. Han besøkte meg og jeg besøkte han, men det var veldig pliktpreget fra min side, for han har aldri klart å kommunisere med meg. Bare glimtvis har jeg sett den mannen han visstnok var før han ble psykisk syk for 40 år siden og pilletrillingen tok over.
Stefaren min har heller ikke gjort noe spesielt for meg. Han bare ønsket at jeg skulle være minst mulig til bry, at det ikke skulle brukes penger på meg, at jeg ikke skulle ha egne meninger osv. Nå har han blitt gammel og syk og har plutselig blitt veldig mild mot meg. Vil gjerne hjelpe til, men nå er han ikke i stand til det. Jeg sitter og vrir hjernen min for å finne ut hva han har hjulpet meg med, men det eneste jeg kan komme på er at han hjalp meg med å få min første sommerjobb.
Pappa låner meg høytrykkspyler, vedkløyver, motorsag og den slags.
Han rådgir meg også i hus-byggnings-tekniske anliggender.
Og han hjelper oss med å skifte vinduer, legge parkett osv.
Eller han gjør vel dette for min mann :knegg:
Ellers så er han bare verdens beste pappa og bestefar.
Pappa er nok den jeg har fått mest hjelp av opp gjennom årene.
Han er som en poetet og kan brukes til alt.
Han bygde store deler av huset mitt, og er her stadig for å fikse på ting og tang. Mannen min har ti tommeltotter så det er ikke mye hjelp å få fra den kanten når det kommer til snekring o.l.
Har jeg bukser som skal legges opp, er det fort gjort å ta dem med til pappa:)
Det er vel også han av mine foreldre jeg har lettest å åpne meg for.
Det hender også her at han rensker fisken min, og jeg som er kokk og alt.:eek:
Er veldig glad i pappaen min, og han er en fantastisk bestefar.:ja:
Jeg har verdens beste pappa. Han er snill, smart, klok, stødig, har alltid hatt tro på sine barn også når vi selv ikke hadde det, og er generelt et veldig fint menneske. Akkurat som hans far igjen var, som sønnen vår har fått navnet sitt fra. Jeg håper disse gode genene passeres videre.
Pappa smurte nistepakke til meg så lenge jeg bodde hjemme.. Altså fram til jeg var 18 år :humre:
Ellers så hjelper han til der han kan.
Kjører alle oss søskenene hjemme. I fjor malte han huset for meg, da jeg gikk gravid. Hjalp oss med å fliselegge på badet =) Søte snille pappaen min!!
Pappa jobber fullt ennå og vel så det så han er en busy mann. Men sammen med mamma er de et flott team som stiller når vi ber, men de bor jo langt unna så det blir ikke SÅ ofte. Dog er vel mamma som er den praktiske sjefen i det teamet; han blir rimelig svett hvis han må passe jentene alene noen timer... :knegg: Han er en typisk konservativ tradisjonell mann med tradisjonelle verdier og kjønnsroller, men var veldig opptatt av at jeg og min søster måtte ta en utdannelse og bli økonomisk uavhengige og bidro masse til dette.
Han er flink til å underholde med konspirasjonsteoriene sine. Og så er han flink til å invitere barna til liggebesøk, slik at moren min kan passe på dem. Han kan hilse på dem de korte øyeblikkene han ikke ligger til sengs.:D Slik er det når man har gammel far.
[font='Courier New'][/font]
På den snille siden, har han en voldsom tro på meg. Så det er nok noe jeg vil savne en dag.