Filifjonka sa for 17år siden:

Da tenker jeg mest på om det er noe spesielt de kan som ikke foreldrene dine kan - f.eks. reparere ting. :)

Jeg har dessverre ikke noen besteforeldre som lever lenger, men bestemoren min var en veldig flink husmor, flink til å lage mat, veldig flink og nøyaktig med all slags håndarbeid. Jeg lærte mye av henne mens hun levde, selv om vi bodde veldig langt unna og stort sett bare møttes i sommerferier.

Vimsen sa for 17år siden:

Jeg har bare en bestefar igjen, og han har alzheimer og parkinson, så nei.
MEn før.. å... før!! Mormor var min klippe. Min bror syntes hun var en bitch men jeg elsket henne over alt på jord. Hun var streng, men hadde alltid tid til å hjelpe, snakke, bake og lage god middag. Hun lærte meg å strikke og hekle tidlig, så før jeg var 18 hadde jeg heklet dobbelt sengeteppe. Da hun døde var det som å rive ut hjertet mitt. Hjertet mitt mangler en bit fremdeles, og det er 8 år siden hun døde.

Honda sa for 17år siden:

Nei min bestemor på 94 år gjør ikke noe for meg lengre. Hun bor 150 mil nordover:(
Før så heklet hun duker til oss:)

Mann sine besteforeldre alle ene paret er i slutten av 60 årende, andre paret er i 70 årene.
Morfaren har hjulpet oss en del nå med huset etter at svigerfar døde....
Har fortalt mann hvordan ting skal gjøres. Spes å sette opp taket. Morfaren er egentlig sånn "tak" tømrer

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg nevnte det vel i "mammatråden", men: farmoren min syr gjerne for oss. Hun jobbet med å sy for folk da hun var yngre, og i en alder av 93 er det fremdeles henne vi går til (i juleferien, typisk; hun bor godt over 100 mil unna og vi sees dessverre sjelden utenom jul) når mannen min har arvet en dress som må tilpasses eller noe slikt. Litt også fordi hun blir så fryktelig glad over å kunne gjøre nytte for seg. :hjerter: Og hun spør stadig vekk om hun ikke kan få legge ut bunaden min (som hun i sin tid sydde til meg), men jeg håper stadig vekk på å bli litt tynnere først, så jeg takker nei. :flau:

Hun er dessuten aldeles kjempeflink med hekling og nupereller og slikt, og vil gjerne hekle duker til oss, men vi bruker ikke hekleduker (og har allerede en god del liggende som jeg har fått fra henne før), så mamma har fått overbevist henne litt motvillig om at det ikke er noen vits i å gi oss sånt.

Blondie sa for 17år siden:

Jeg har bare farmor igjen og hun ser vi ikke så ofte. Hun var aldri tilstede for meg og mine søsken i oppveksten, men har tatt litt igjen hva angår interesse for oldebarna. Hun fikk seg nok en støkk når pappa døde, for da var det plutselig ingen som kontaktet henne lenger.

Vi inviterer henne på overnattingsbesøk en gang i året og da er hun veldig behjelpelig både med husarbeid, hagearbeid og barnepass.
Naboene synes det er veldig gøy å se at oldemor spiller fotball med barna. :humre:

(Mannens farmor var forøvrig et unikt kvinnemenneske som dessverre er død nå. Hun gjorde alt man ba om, til tross for at hun slet med en gammel og sliten kropp. Derfor skal Lillen i magen oppkalles etter henne hvis det er ei uten tut)

Lykken sa for 17år siden:

Jeg og mannen har ingen besteforeldre igjen, min siste (morfar) døde da jeg var 23 og mannens siste (farmor) døde i 2005 rett etter yngste ble født. Hun er oppkalt etter henne, hun var et fantastisk menneske og eldste etter min morfar/bestefar. De andre døde for mange år siden, så det blir bare barndomsminner, ikke så mye de gjorde. Bestefar/morfar var dog en ordentlig arbeidskar og hentet juletrær egenhendig i skauen til oss, hogde ved og hadde poteter som vi nøt godt av. Han hadde også mye å dele om stedet vi er fra (i Oslo) fra gamle dager og krigens dager, viktig at noe går videre.

Kirsebær sa for 17år siden:

Farmor og farfar døde i fjor, og de hadde jeg så og si ingen kontakt med, men farmor var en kløpper på alt som har med håndarbeid å gjøre, og hun hadde full kontroll på hage og dyrking av grønnsaker og slikt. Om jeg hadde ønsket hjelp av henne hadde hun sikkert stilt opp.

Mormor er fremdeles i live, men hun har nok med seg selv. Hun er egentlig veldig frisk og rask nå, men syns det er veldig greit å få hjelp til alt her i verden. Så hun sitter mest i stolen sin og kommanderer folk rundt.

Jeg har et veldig fint forhold til mormor likevel da. Hun er en morsom dame, og har mange røverhistorier på lur. Men hun har altså bestemt seg for at "Nå er jeg gammel, og skal sikkert dø snart, så den tiden jeg har igjen vil jeg bare bruke på å være litt hjelpesløs" :knegg:

Filifjonka sa for 17år siden:

Huff, det høres jo litt fælt ut. Håper ikke det var så mange som ba henne om så veldig mye! :)

Bluen sa for 17år siden:

Bestefar døde tidligere i sommer, 93 år gammel. Han var baker og lagde de deiligste hvetebrød og boller. De drev kafé i 50 år, og skolebrødene til bestefar var kjent i hele Trysil.

Mannens farmor er den eneste vi har igjen i den generasjonen nå. I en alder av 87 kjører hun fortsatt bil, drikker vin, spiller bridge og leser masse bøker. Hun strikker også flotte klær til oldebarna - virkelig imponerende!

Tinka sa for 17år siden:

Mine besteforeldre er døde, så de kan ikke hjelpe meg med noe lengre.

Tangina sa for 17år siden:

Har ikke hatt besteforeldre i live siden 80-tallet. Men bestemor bakte verdens beste hvetekaker, og bestefar var en kløpper til å veve filleryer. Dessuten klippet han alle guttebarnebarna sine. Og slipte kniver.

Sulla sa for 17år siden:

Mine besteforeldre er døde..
Men mormor var så god. Kunne snakke med henne om absolutt alt, hun var dønn ærlig og sa ting akkurat som det var.
Alt jeg kan om matlaging og hagestell har jeg lært av henne.

Noba sa for 17år siden:

Bestemor (mormor) lever, men hun fyller 90 år nå snart og er dessverre ganske så krank. Før så heklet og strikket hun masse, det har kommet et jevnt sig av ullsokker til alle svigersønnene og alle vi 8 barnabarna har fått hekla sengeteppe og masse mer. Min andre bestemor (farmor) vokste jeg opp sammen med. Hun var den som alltid var tilstede for oss. Mamma og pappa var gårdbrukere og måtte jobbe alltid, og bestemor passet oss ungene mye. Hun lærte meg å hekle og strikke og vi sang alltid masse sammen. Hun falskt og skingrende fordi hun var så tunghørt, men musikkgleden har jeg like fullt fått fra henne. Noen av mine beste barndomsminner er et tynt og lite bestemorfang og høytlesning fra et eller annet blad fra Indremisjonen :knegg: Vi leste mest vanlige barnebøker, men av en eller annen grunn gjorde disse historiene om fortapte sønner og fiskere ute i storm som ble reddet da de ba til Jesus uslettelig inntrykk på meg. Mine bestefedre var jeg nok også veldig glad i, men begge de to var sånne som alltid jobbet og som var litt reserverte og ikke slapp folk helt innpå seg, så jeg hadde nok ikke helt samme forhold til dem som til bestemødrene mine.

Stillongs sa for 17år siden:

Alt jeg nå gjerne skulle lært av farmor var jeg for ung til å se nytteverien av da hun døde. :(

Ru sa for 17år siden:

Min mormor broderer nydelige juleduker og annet fint til alle oss barnebarna. Og forguder poden, til tross for at han er oldebarn nummer 7 i rekken.

Farfar er, til tross for at han nylig fylte 85 år, kjempeflink med poden - og tar ham ofte med seg ut i hagen og spiller fotball. Om jeg er bare halvparten så sprek når jeg blir 85, så skal jeg være fornøyd!

Både farmor og mormor strikker masse, spesielt farmor. Det er stadig vekk et nytt klesplagg til poden, i motsetning til mormor har hun bare 2 oldebarn, så det er litt lettere. ;)

Jeg er ufattelig glad i besteforeldrene mine, de betyr mye for meg, så jeg har bestemt at de skal leve lenge enda. :nemlig:

Michelle sa for 17år siden:

Morfar døde kun 50 år og da var jeg bare 7 år. Mormor levde til hun var 88 og var en kløpper i å strikke og ofte vanket det mjuke flotte pakker og hver jul sendte hun kjøttrull til meg og mamma. Hun var et realt arbeidsjern den damen.
Farmor og farfar hadde nok med seg selv. De er også begge døde.

Angelique sa for 17år siden:

Mine lever dessverre ikke lenger

Men, må fortelle om morfaren til min venninne (hun er ikke her påforumet)

Plutselig en dag får hun tlf fra sin morfar som sier

..."å er personnummeret ditt??! .....eldre kar fra bygda, små stresset
..."hva skal du med det?" sier hun, letter forvirret
...." å er det?" gjentar morfaren, nå ennå mer stresset
..." ja det XXXXXXX " sier min venninne

Morfaren legger på og hun står som et spørsmålstegn tilbake

Utpå kveldingen kommer han syklende på sin gamle damesykkel med kurv foran
I kurven ligger en pose.

I den posen har han kontanter til en helt ny Nissan Micra, med rød syltetøystrikk rundt .....

...."jeg har kjøpt bil til deg.Her er pengene.Den henter du hos XXXX imorgen" sier morfaren

Sånne morafarer er fine å ha, min veninne ble lettere sjokkskadet, men kjører rundt i en knallrød splitter ny Nissan Micra :riktig:

nolo sa for 17år siden:

Alle mine besteforeldre er døde. Mormor var en kløpper til å strikke, og Morfar var en drivende dyktig alt-mulig-mann. Mye god og nyttig kunnskap gikk tapt med den generasjonen.

Farfar var baker, og bidro med perfekte marsipanroser, kan jeg huske.

Mams sa for 17år siden:

Både mine og mannens besteforeldre er døde.
Men på mannens side så er søsteren til farmoren hans i live.
Hun ble 98 år nå i august, og bor fortsatt hjemme.

syllan sa for 17år siden:

mormor å morfar døde før jeg ble født..
men farmor å farfar har jeg vert på ferier med å bodd hos om sommrene å vert veldig mye hos..:)

farfar hadde bukseseler som jeg elsket å dra ut å så slippe... det gjorde vi til vi var ungdommer..hehe(åsså hadde han alltid firkløver i skapet å en 50 lapp på lur..men det fikk vi ikke fortelle til farmor..;))

farmor var utrolig morsom å likte å tulle å vase med oss, sang mye å var flink til å sy å hekle:) hun lærte meg å hekkle..(men jeg har glemt det nå..)

men nå har jeg ingen igjen.. farfar døde når jeg var 14 å farmor når jeg var 20 (hun hadde da vert dement siden en liten stund før farfar døde så vi mistet henne jo mye før på en måte..)

jentene mine har et fantastisk forhold til mamma å pappa:) å det er jeg utrolig glad for!:)

syllan sa for 17år siden:

farfar var forresten fisker.. så jeg var mye med han å pappa på sjøen når jeg var liten:)

*HH* sa for 17år siden:

Mormor syr :-)

Canisa sa for 17år siden:

Bestefaren min døde da jeg var et par år, men bestemoren min (som snart blir 86) er det fremdeles krutt i. Hun sår, prikler og driver på i timesvis ute i hagen hele sommeren. På vinteren forbereder hun neste blomstersesong. Hun bor i et svært hus helt alene, og er opptatt med venninner (og sherry), og drar ofte på bil og bussturer med venninnenen. Hun har hatt et hjerteinfarkt, men har selv bestemt at hun ikke vil bypass-opereres, men jeg håper jeg får beholde henne i maaaaange år fremover. Fra henne får vi blomster, bær og hjemmestrikkete tøfler.

Min farfar døde julen 2004. Da hadde han hatt alzheimer i mange år. Farfar var en fantastisk lekekamerat som tøyset og tullet med oss barna. Han laget verdens beste "Pippi-suppe", som selvfølgelig gav verdens sterkeste barn, og han tok oss med på havet for å fiske i båten sin. Fisk og verdens beste fiskekaker fikk vi alltid av han, og han lærte meg å bøte garn, sløye fisk og å lage fiskemat. Dessverre klarte han aldri å lære meg å ikke være sjøsyk ...:niks:
Farmor har alltid vært syk, men hun var alltid der. Det var hjem til farmor og farfar jeg og søsteren min gikk etter skoletid dersom vi ikke ville gå hjem til tomt hus. Farmor lærte meg å strikke og brodere, og hun har produsert masse strikkatøy til meg og søsteren min. Hun var dessuten glad i å gå på bingo sammen med venninner, så bamser, dukker og "krushunder" dukket stadig opp. Farmor døde i februar. Natten etter at hun fylte 85.

Anda sa for 17år siden:

Har ingen igjen, og har ikke møtt noen av bestefedrene mine.

Mormoren min var ei skikkelig røy dessverre, som styrte familien etter "splitt-og-hersk" metoden. Det er et under at ikke moren min har blitt mer skadet enn hun er.

Farmor var et seigt, hyggelig skinn, som vel sjelden gjorde noe for oss, men var blid og ga bort melkesjokolade med femmere tapet på, og lodd. Vi vant aldri noe.

Kråka sa for 17år siden:

Jeg har bare mormor igjen og hun hjelper meg å stryke bunadskjorten og forkle mitt. Jeg hjelper henne med støvsuging, handling og kjøring rundt omkring. Hun kjører bil selv, men for tiden har hun vondt i en fot, så det blir meg hun ringer til. Er bare koselig å hjelpe, jeg får bruke hennes bil og den er ny og kjekk å kjøre. Ellers har hun hjulpet med barnepass, kjøring eller henting til steder, hun lager også saft og syltetøy av plommene våre her. Vi har 5 store plommetrær som snart er modne for innhøsting, da er hun med på det også.

Kate sa for 17år siden:

jeg har bare farmor ogjen, og hun er toppers. Hun har farget håret knallrødt og er skikkelig fiff og sprek! Kul dame.
Hun baker til meg, strikker sokker og andre ullklær, lager middag og ber oss osv. jeg burde absolutt ha vært mer sammen med henne, men tiden streker ikke til.

Polyanna sa for 17år siden:

Nei, dessverre. Jeg har ingen besteforeldre i live. Bestefar slipte skøytene mine, husker jeg.

Grandtanten min strikket raggsokker til oss og resten av slekta til rett før hun døde på forsommeren i år, 101,5 år gammel. Vi har massevis, og tenker på henne hver gang vi tar på oss et par.:)

Nenne sa for 17år siden:

Nå har jeg bare mormor igjen og hun begynner å bli gammel nå selv om hun er veldig oppegående fortsatt, så merkes det godt at hun har passert 80 år. Nå er hun en ressurs for ungene, en kontakt med en eldre generasjon og en som er viktig for meg for alt hun har vært for meg. Jeg er utrolig glad i mormor. :hjerter:

Da jeg var yngre var det hun og de andre besteforeldrene mine som stilte opp for meg og søsknene mine, som alltid var der, som ga oss røtter, som lærte oss å være arbeidssomme og nøye, som lærte oss å bidra og å gi, ikke bare kreve, de lærte oss anstendighet rett og slett. Jeg har hatt og har fantastiske besteforeldre.

Farmor var "verdensberømt" på våre kanter for matstell og stod ofte for alt matstellet i konfirmasjoner og bryllup. Jeg har fått lurt noen oppskrifter ut av henne, men mye holdt hun dessverre for seg selv.

Polyanna sa for 17år siden:

Vet du hva tante M gjorde? Hun brant opp oppskriftboka si!! :sjokk: Og en masse annet gammelt "ræl".

Aminta sa for 17år siden:

Jeg har verdens beste mormor og bestefar (morfar).
De gjør alt for meg, og har vært klippene mine gjennom hele livet.
Bodde mye hos dem som liten.
Jeg har vært det barnebarnet som har hatt mest kontakt naturlig nok (ref. setningen over), og de har vært som foreldre for meg.
Yngsteavkommet er "favoritt" oldebarn nå ser jeg, av mange grunner, men det har nok noe med å gjøre at det nesten er barnebarn for dem bla.
De har lært meg utrolig mye, holder seg oppdatert, er beleste, kloke og spreke, omsorgsfulle og mye mer.
Udødelige i mine øyne, kan ikke forestille meg et liv uten dem (de er 78 og 80 år i år).

Farfar var verdens beste farfar, hadde ikke like mye kontakt med han, men han oppfylte sin rolle og jeg var veldig knyttet til han, han døde for 4 år siden og det var ufattelig trist.

Farmor (skilte seg fra farfar før jeg ble født) er derimot et kapittel for seg. Hun klager, syter og er hypokonder av rang. Null sosiale antenner.
Hun har jeg aldri likt, ikke som barn engang, så hun holder jeg meg unna så langt jeg kan. Det gjelder alle barnebarna, og noen av oldebarna som begynner å bli store også, samt flere av svigerbarna.
Hun har derimot hatt to "venner" (kjærester) som hun kalte dem, som jeg var veldig glad i. Den ene døde når jeg var liten, husker det fortsatt veldig godt, og den andre for et års tid siden, og det var trist.

Mamarazzi sa for 17år siden:

Nix - de døde i hhv 1947, 1972, 1991, 1992.... :sparke:

De to sistnevnt visste ikke hva godt de kunne gjøre for meg, og de var helt fantastiske :rørt:.

Turte sa for 17år siden:

Nope, jeg gikk tom for besteforeldre da jeg var 17.

Maxine sa for 17år siden:

Jeg har ikke hatt besteforeldre på ti år, så det sier seg selv.

Men jeg hadde nær kontakt med min farmor, selv om hun var mye syk fra jeg var liten. Mormoren min døde da jeg var 5 år, så det husker jeg ikke mye av.

Gremli Skremli sa for 17år siden:

Mormor er bedre til å sy enn mamma, så når det er noe spesielt avansert som skal lages eller repareres, er det hun som får oppdraget.

Benzo sa for 17år siden:

Jeg har dessverre ingen besteforeldre i live.

Tjorven sa for 17år siden:

Ingen av mine biologiske besteforeldre er i live lenger. Men jeg har liksom en bestemor ekstra. Pappas kone har vært i livet mitt siden jeg var 6 år. Hennes mor lever fremdeles.

Hun GJØR ikke all verden for oss sånn i hverdagen, men hun er flink til å skryte av "oldebarnet" sitt til alle venninne sine. Det gjør meg jo ganske stolt som mor.

I tillegg strikker hun sokker til mannen min. :)

~TM~ sa for 17år siden:

Mormor stoppet ting som trengte å stoppes, farmor strikket til den store gullmedalje.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg har bare igjen mormor, men hun er helt fantastisk! Hun synes så synd på oss (særlig sambo) nå som jeg jobber så mye, at hun stiller opp med middager til oss. :) Hun passet Lille mye da hun var helt liten og jeg måtte på Blindern en gang eller to i uken. Og hun har alltid vært utrolig søt, strikket sokker, skrevet brev til oss når vi har bodd borte, hun er en god vertinne, temmelig forfengelig men finnes ikke redd for å drite seg ut. Hun bruker knapt en oppskrift, men slomser og mikser, og det blir alltid godt. Veldig flink til å sy og strikke, effektiv og omsorgsfull, og setter alltid andre fremfor seg selv.

Min farmor er død, men hun var helt fantastisk. Et arbeidsjern uten sidestykke, utrolig dyktig, en perfeksjonist på matfronten og utrolig dyktig på husmorfronten, fra søm til slakting. Hun var i tillegg intellektuell, belest og på sine gamle dager bereist. Hun lærte meg veldig mye, jeg bodde jo i nabohuset og hun hadde alltid tid til meg, lærte meg å strikke, stoppe, sy, brodere, lage kransekake og ekte amerikanske brownies, (temmelig uvanlig i Dalen dengang alle andre lagde tørre korpssjokoladekaker med maks 3 skjeer kakao i), lærte meg å elske bøker gjennom å fôre meg med spennende litteratur og dele sine egne leseropplevelser med meg. Å, som vi lo oss gjennom Dusinet fullt, bet negler gjennom Den røde pimpernell og gråt oss gjennom Jane Eyre! Hun har helt klart mye av æren for at jeg ble universitetsutdannet og ble historiker. Hun lærte meg å bli ambisøs og være stolt av å være flink når det var sosialt påkrevd å si "neeeei, jeg gjorde det dårlig", eller "neeei, den tegningen min er kjempestygg". Familien hennes mistet alle pengene i krakket i 1929, da hun var 16, og ettersom dette var før Lånekassens tid mistet hun mulighet til høyere utdanning som egentlig hadde vært meningen (familien var egentlig temmelig velbeslått og hun hadde toppkarakterer) og endte som husholderske for sine foreldre, som ikke lenger hadde råd til å ha en ekstern husholderske, til hun giftet seg ti år senere. Nei, steike meg, hun var en flott dame!

LilleT sa for 17år siden:

Det er bare farmoren min som lever nå. Hun er så gammel og skrøpelig at det er få praktiske ting hun kunne ha hjulpet med.

Morfaren min var en meget nevenyttig mann. Han fikset og ordnet det meste for oss i vår første leilighet.

Fara sa for 17år siden:

Jeg er så heldig å ha tre av mine besteforeldre i livet enda. Bestefar døde for litt over to år siden.

Mor ( farmor) er flink til å strikke og strikker lester, gensere og ullbukser til ungene. Far ( farfar) blir snart 90 år og er fortsatt nede på kaia stort sett hver dag og pusler med ulike ting der nede. Han gjør ikke noe direkte for meg, bortsett fra å vise at han setter utrolig høy pris på oldebarna sine. Bestemor er bare 71 år og veldig sprek. Hun er flink til å lage mat og steller og styrer når hun får besøk.

Dessverre bor vi ikke like i nærheten så vi ser de altfor sjelden.

Muad'Dib sa for 17år siden:

Nei, for de er forlengst døde allesammen.

IOA sa for 17år siden:

Bestemoren min har lært alle sine barnebarn å lese. Når Snuppa blir noen år eldre, gjetter jeg på at hun får lære bokstaver og ord av oldemor. Ellers gjør hun ikke så mye direkte for meg. Men hun er veldig sprek, og kommer gjerne på besøk til oss for å være sammen med sitt første oldebarn (som forøvrig er oppkalt etter henne).

Mine andre besteforeldre er også forholdvis spreke, og morfar henter oss på stasjonen når vi besøker foreldrene mine, hvis de selv ikke kan komme.

Det viktigste for meg er at besteforeldrene mine er der for meg, og det vet jeg at de er, hvis jeg skulle trenge det. Jeg er så heldig å ha tre flotte, friske besteforeldre fremdeles, som har mye å bidra med, og som jeg trives godt i selskap med.

Nå kom jeg på en ting til: de bidrar til at familien vår er sammensveiset og treffes ofte. For eksempel pleier de begge å feire bursdag ved å innvitere alle barn, barnebarn og oldebarn et eller annet sted en helg, sånn at vi kan være sammen alle sammen.

Bergensis sa for 17år siden:

Har farfar og mormor igjen. Mormor var veldig flink til å strikke, men har alvorleg leddgikt med amputerte fingrar. Likevel forsyner ho barna med ullbukser og sokkar kvart år.

Farfar har gode kontaktar på eldresenteret og forsyner oss med lefsekling og kringle ved alle større anledningar som runde dagar eller barnedåp.

TGM sa for 17år siden:

Min mormor har latt meg bo hos henne til jeg fant meg et eget sted å bo.