At jeg har en klok og inkluderende 11-åring, i disse halloween-tider. Som inviterer to som ikke har noen å gå sammen med i morgen, til å gå sammen med henne og venninnene, uten å engang spørre venninnene først, og deretter bare informerer venninnene om at disse to skal gå med dem. Selv om (eller nettopp fordi) den ene venninnen er typen til å dra på det, og kan finne på å bli sur hvis de må ha med noen hun ikke synes er kul nok. Denne venninnen hadde faktisk begynt å protestere, og sagt at hun ikke visste helt om hun syntes de skulle få gå med dem, og min jente hadde svart "synd for deg, for det er allerede avtalt". Ferdig snakka.
Fast jobb!! :lykkelig: Etter sikkert 3-4 år med midlertidige greier. De siste 2,5 årene i en jobb jeg virkelig trives med. Denne jobben jeg får tilbud om nå, er i samme gata som det jeg driver med nå. Bare for en annen etat, og litt mer omfattende. Det er bare et ansettelsesråd unna. :skummelt: De har aldri opplevd at de går i mot innstillingen deres, og jeg håper virkelig ikke dette blir første gang.
Jeg er fortsatt nesten litt tårevåt etter å ha sett sekstenåringen synge Comfortably Numb på konsert i går. Og han sang så utrolig bra! :elsker: Lille gutten min som nesten ikke snakket før han var fire og som virkelig ikke skjønte sosiale koder og normer før langt oppi skolealder. Nå står han altså på scenen og spiller gitar og synger. Ok, han har caps på og kikker ned i bakken, men læll. Jeg er så STOLT! :rørt:
Jeg er ganske glad for at min gale deadlinejunkiekollega har gitt opp prosjektsøknadsideen han skrev til meg om rundt lunsjtider i går. Tidsfrist: kl 12 i dag. Han er jo verre enn meg, og det skal litt til. :knegg:
Jeg kjenner at jeg har det ganske bra her jeg sitter alene med katten i en god sofa med levende lys, kald brus, masse Halloweengodteri og TV etter å ha sendt mann, barn og en flokk av barnas venner ut på knask eller knep. :D
Jeg sitter her og kjenner glede og lettelse over at jeg har barn som har noen å være sammen med på fritiden. Begge er invitert bort på halloween-opplegg i dag, og jeg vet at det slett ikke er noen selvfølge at alle barn har venner. Veldig takknemlig for det. :ja:
At en knipe ser ut til å løse seg. For noen dager så det uløselig ut, nå kan det se ut til at litt hjelp og ny strategi har ført frem. Mangt man skal få til i frivillig arbeid, men det meste løser seg heldigvis. :)
Veldig hyggelig kveld med pikebarnet mitt. :hjerter:
Og i går: 10 minutter i sofaen med eldstemann, han som ikke koser, tett sammen over en iPad og analyserte filmsammendraget av siste bandykampen hans. :hjerter:
Og i kveld igjen, nattkos med minsten der han forteller om ditt og datt, og da jeg sier "god natt, du er min skatt!" gjennom nattaklemmen, så sier han "og du er nøkkelen!". :elsker:
Jeg kom hjem fra jobben, gikk rett på trening og får premie med stille sofakrok og levende lys. Fine Helten. :hjerter: Gleder meg til å kjenne stølheten i morgen.
Kom hjem til at mannen hadde funnet oppskrift til, handlet inn til og laget en deilig og spennende pastarett! Mannen som ikke har kunnet eller vært interessert i matlaging ever. Vi snakker en mann som en gang skulle lage «spaghetti og kjøttsaus» og serverte spaghetti og tørr, stekt kjøttdeig.
At uka har gått så bra!
Mannen er på NATO-øvelse og jeg har satt kortison i skuldra og skulle ta det helt med ro. Ungene har vært helt fantastiske! Hele uka har de bare sagt ja og OK til alt jeg har spurt om, de har vært perlevenner, de har gjort leksene uten noen sure miner og de er bare gode, snille og hjelpsomme. Ikke at de ikke er det resten av tiden altså, men det er nok flere diskusjoner når vi er to voksne.
I morgen kommer pappa’n hjem og minstemann fyller 7, så da skal vi feire skikkelig. Gleder meg! :love:
Jeg har gjort en arbeidsoppgave for aller siste gang! :D Føles sykt deilig! Det er en oppgave jeg har hatt i snart 9 år og som jeg har et hat/elsk forhold til. (Jeg slutter i nåværende jobb om en mnd).
Min eldste sønn og jeg deler en caps. (Som han har fått i julegave av meg. :sparke: ) Her en dag fant jeg den ikke og så spurte jeg ham på kvelden om han hadde hatt den den dagen, eller om vi hadde forlagt den, og han sa at han hadde brukt den siden det regna, og så sa jeg "haha, det var derfor jeg lette etter den også!", og ikke noe mer, vi har flere capser og det er ikke et issue liksom.
Og i går morges regnet det også, og da jeg kom ned i stuen etter at han hadde dratt på skolen hadde han lagt den oppå strikketøyet mitt på stuebordet. :hjerter: Det ble jeg så glad for!
Jeg er fortsatt glad etter hyggelig filmkveld med 16-åringen i går. Han vil som regel ikke tilbringe tid med oss. Også fniser jeg fortsatt litt innvendig av at han var litt ufrivillig morsom. Mannen og jeg foreslo å se The Big Sleep, men da sa 16-åringen: “I don’t like film noir, why don’t we watch Blade Runner?” :ler:. Og under filmen: “Why do they use these complicated words? It’s too esoteric for me.”
Jeg er kjempeglad for at jeg er kronisk norsk, og at jeg slipper å lede en 17. maikomitee igjen ever. Husker at det var et sjokk for meg da jeg plutselig ble valgt til det i kommunen min på slutten av 80-tallet. Heldigvis visste administrasjonen hva som måtte gjøres, så innbyggerne var fornøyd de. :puh:
Etter 23 år i byen oppdager jeg stadig nye, fine områder, til og med ganske nær der jeg bor. Plutselig, en lomme her og en lomme der, så oppdager man små, nydelige "flekker".
I dag fikk jeg plutselig en time til overs på Kampen, og her har jeg vært før og syns det var fint og greit, men nå skjønner jeg at jeg ikke har utforsket nok, for jeg har overhodet ikke oppdaget hvor nydelig det er! :hjerter: Nydelige smågater med bittesmå hus med bittesmå bakhager og en herlig liten kafe der jeg sitter nå. :hjerter:
At skapet jeg la ut som "gis bort mot henting" på Finn for snart to måneder siden og som har stått i gangen vår like lenge endelig ble hentet. Jeg hadde bestemt meg for at innen utgangen av november skulle det ut av huset samme hva, men jeg er veldig glad det faktisk fikk et hjem framfor å bli søppel. :jupp:
Melding fra faren til en klassekamerat av tvillingene nå nettopp:
Hei
Jeg traff S... i sta. Han er så hyggelig og høflig. Jeg kjenner mange barn gjennom jobben [han jobber som lærer på en annen barneskole] og må si at deres sønn er en stjerne i min bok.
Jeg sa det til [kone] og hun nevnte at hun hadde en lignende treff med ham for et par uker siden.
Derfor skulle jeg si det.
He’s a good lad;-)
Utviklingssamtalen til Lillebror. For selv om det er fint med faglig utvikling og nivå og sånn, så var det som vel så viktig at han får tilbakemelding på det sosiale. At klassekameratene trekker ham frem som en god og trygg fyr, som leder og tar ansvar. Og en som en det går an å være uenig med uten at det blir vanskelig eller surt etterpå. Det er så fint å høre at det vi snakker om hjemme blir brukt i praksis :)
I dag sender jeg en stor takk til min vidunderlige treåring som sjarmerte fletta av meg i dag tidlig og gjorde meg i godt humør og bidro derfor til at dagens vanskelige møter gikk bra. :jupp:
Å møte en gammel flamme fra et destruktivt «forhold» av gjentakende ons, og kjenne på at jeg ikke fikk sommerfugler verken i magen eller andre steder. :knegg:
Jeg er veldig dårlig på avslutninger, så det føltes godt.
At tre klassevenninner av 9-åringen kom og ringte på for å høre om hun ville være med ut. :hjerter:
Det er svært sjeldent noen kommer og ringer på til henne, og jeg husker ikke sist. I tillegg var jentene noen som tidligere ikke har vært særlig allright mot henne. Herlig å se hvordan hun lyste opp.
Helseundersøkelsen i regi av jobben. Jeg er visstnok så sunn og frisk at det er en fryd. Perfekte verdier på alt, blodprøver, EKG, u name it. Kolesterolverdiene mine var visstnok "fantastiske". De hadde en state-of-the-art vekt- og høydemåler, og jeg er visstnok en centimeter høyere enn hva jeg alltid har trodd. Fikk til og med høre at det var lett å sette elektroder på meg, for det var så lett å finne bein på "en som er så slank". Moi?
Ok, jeg trenger noen uker med litt ekstra jerntilskudd, men det var alt. Jeg er så GLAD. :lykkelig:
Å sitte i utestua og lese avis etter jobb i dag. Sola nådde ikke dit jeg satt, men med varmelampe på så ble det perfekt. Helt herlig. Ble riktignok avbrutt i idyllen da rørlegger kom på befaring, men det er jo en over gjennomsnittlig glede å vite at prosessen med nytt bad er i gang også.
Jeg tror og håper jeg kommer hjem til ferdig middag i dag siden kjæresten spør om når jeg kommer hjem. Spent på hva jeg får, for jeg måtte kjøpe med en sitron også. :humre:
Jeg snakket med noen av lærerne til eldste på åpen konferanse på vgs i går, og det virker som det går fint med han på skolen. Han får nok ikke toppkarakterer, men han har blitt en ny gutt etter at han startet der. Vi ser at selvtilliten vokser uke for uke, han har fått nye venner, og de synes det virker som han har det bra på skolen. Det stemmer bra med det vi opplever her hjemme. Jeg er så utrolig glad for at ungen har det bedre med seg selv.
Å takke ja til å være med på messe i dag, selv om dagen ble lang.
Og vissheten om at de fantastiske ungene mine faktisk har stelt fjøset alene i kveld! :love:
Junior har endelig begynt å være litt sammen med en annen gutt i klassen og i akkurat nå er de i svømmehallen.
Og idag morges hadde vi følgende samtale:
E: "Mamma har du lagt merke til at jeg har vært enklere å be på i det siste?"
Jeg: "Ja! Og det er kjempefint! Og så synes jeg du virker som du er gladere om dagen?! Stemmer det?"
E: "Ja, det gjør egentlig det, mamma!"
Å hjelpe barna med å bake farsdagskake til mannen. :hjerter: Ok, så mistet storebror et egg på gulvet (og jeg måtte tørke opp) og lillebror rev sitronskall så voldsomt at han krydret kjøkkengulvet med halvparten (og jeg måtte tørke opp) og noen sølte smeltet smør utenfor kjøkkenmaskinbollen (og jeg måtte tørke opp), og, ja, så ble det litt uenigheter om hvem som hadde fått mest da de fikk slikke bollen etterpå. :gal: Men egentlig var det faktisk ganske hyggelig. :jupp:
Planleggingsdag i barnehagen. Det har vært tur til storsenteret med lunsj og shopping, kos, brettspill, sjokoladeboller og perling av julefigurer. :hjerter:
11-åringen som hadde stått opp, vært ute med søppelet, satt på oppvaskmaskina og tømt den igjen etterpå, og sydd, før resten av familien stod opp i dag.
Frokost på sengen, og at jeg våknet i godt humør og utvilt. Dessuten husket jeg på å hente epler fra kjelleren, så nå har jeg god frukt tilgjengelig i hele dag.
Det var ikke mine heller, for fem år siden. :knegg: Ikke for fem uker siden heller, for den saks skyld. Eller i går. Tror det var et spesialtilfelle. Dette er barnet som gjerne sover til halv tolv i helgene, og som vanligvis må slepes ut av senga for å komme seg på skolen i tide, så det er ikke godt å vite hva som traff henne i dag. Men veldig hyggelig ja.
Hun hadde sydd noe hemmelig på den nye symaskina si. :nemlig:
I dag er jeg glad for at jeg ikke er så redd for å kjøre bil som jeg trodde jeg hadde blitt. Mannen kjører for det mest, så jeg hadde plutselig blitt pyse. Men etter to litt kaotiske turer de siste helgene (inkludert tåke/regn/mørke-helvete på riksvei 7 på søndag) har jeg blitt herdet igjen. :tøff:
Også er jeg glad for at mannen min kommer hjem i kveld etter fire dager i England. Det er godt å vite at jeg fortsatt savner han når han er borte, selv etter snart 23 år sammen.
Denne passer nok langt bedre i denne tråden, fremfor gruffetråden. :flau: :knegg: Her er den til og med korrigert for en haug skrivefeil:
At jeg impulsivt ble med en venninne på en liten kjøretur og vi dro innom Fretex da hun skulle se etter en litt retro sofa. Der ser jeg plutselig en lenestol som passer perfekt for min bestefar, han skulle hatt ny og jeg har lett og lett på Finn. Der sto den, og kostet 150,-. Så dro vi og hentet noen fra jobb, og kjørte innom en tur til. Der kom de lempende inn med nye varer. Så ser jeg stuebordet mitt. Altså det nye jeg trenger. Nesten før de rekker å sette det ned sier jeg at det bordet må jo jeg ha. De rakk ikke prise det en gang. 120,- ble det. Tenk det. Sier meg rimelig fornøyd, jeg som aldri tenker på å dra innom Fretex...
Historiene og latteren da jeg og eldste så gjennom fotoboka som foreldrene mine skal få til jul. Eldste syns broren ofte er hysterisk morsom. Glemte helt tiden også så bare flaks at eldste plutselig så hva den var sånn at han kom tidsnok til trening.
Jeg fikk bilder og videoer av barna til kjæresten min i natt. De er så søte, og han savner de så utrolig mye.
Og i går fikk jeg vite av legen at jeg selv om jeg er 43, og bare har en eggstokk, ser det ut til at jeg skal kunne prøve å få en baby, fordi den andre eggstokken funker så bra at jeg faktisk har mens hver måned, har hatt det i syv måneder nå, mer eller mindre punktlig, etter fire år uten mens, og aldri så regelmessig noen sinne. Vi kunne tenkt oss ett barn sammen. Godt han er litt yngre enn meg :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
