Det heter "opp og stå", gjør det ikke, som i "nå skal bedriften opp og stå igjen"? Selv om det verbet som egentlig knyttes til "stå" ("reise seg", kanskje, eller noe slikt) er forsvunnet/underforstått i uttrykket? :har_stirret_seg_blind:
Ja, det vil jeg også påstå, men siden jeg flyttet hit til Oslo-området, har jeg hørt mange si "opp og hoppe", så jeg trodde kanskje det var slik det skulle skrives, og at "hopp" bare var dialektuttale.
Man får en del treff på begge deler på Google (selv om noen er av typen "De skulle opp og hoppe"). Jeg må innrømme at dette uttrykket i grunnen er litt fremmed for meg.
Nei, hvorfor det? Det er jo en oppfordring (og har lite med konkret hopping å gjøre). "Hopp" er et verb i imperativ, og flertall kan ikke markeres på det på noen måte?
Jeg husker jeg hadde en diskusjon om dette med imperativ med norsklærer i 2. eller 3. klasse. :nerd: Han skrev nemlig konsekvent -e i slutten: Ikke vaske av tavlen, ikke skrive på pulten, ikke løpe i gangen.
Da han ble ufordret av Frk. Flink_og_snotty, sa han at man KAN bruke begge former.
"Opp og hoppe" oppfatter jeg nesten som en slags bevisst barnsliggjøring av uttrykket, litt som "Spise maten sin nå!". Og "Ikke løpe i gangen!" blir noe litt lignende, i mitt øre.
Det er altså bare ved "vanskelige" konsonantkombinasjoner at man valgfritt kan føye til en -e i imperativ i bokmål. "Hopp!" er nå absolutt ikke en av disse, og Scarletts lærer tok FEIL! :knegg:
Tine "Smuldr! Sykl! Kjevl! Forkludr!" Toff, som BenMurphy ville sagt det
Sånn som jeg forsto Tinetoff så dreide "opp og hopp" seg om bøying i imperativ, mens "ut og jogge" dreide seg om det skulle være og eller å, så sånn sett har ikke de to frasene noe med hverandre å gjøre.
Som Scarlett sier: "Opp og hopp!" er en enkeltstående oppfordring med en nokså spesiell betydning, et fast uttrykk/idiom, som har lite med konkret, fysisk hopping å gjøre. "Nå skal jeg opp og hoppe" betyr noe annet (og har antagelig noe med f.eks. en hoppbakke å gjøre).
"Ut og jogge" er mye mer fleksibelt. Det kan brukes i imperativ, ja, da blir det "Ut og jogg!" Det kan også være avhengig av et hjelpeverb, som i "Nå skal jeg ut og jogge". I begge tilfeller er det snakk om at man bokstavelig talt skal ut og at man bokstavelig talt skal jogge, til forskjell fra "opp og hopp"/"opp og hoppe"-paret.
Han gjorde nok det, men jeg er ikke helt sikker på hva han tok feil av. Jeg tror ikke de formene Scarlett bruker i eksempelet egentlig er imperativ, selv om han kanskje trodde det. Jeg syns de ser ut som setninger der et underforstått subjekt og hjelpeverb er utelatt; [Vaskehjelpen skal] ikke vaske av tavlen. [Scarlett får] ikke skrive på pulten. Altså samme type konstruksjon som Tinetoff omtaler i:
Det høres veldig snodig ut at noen (og en lærer, av alle mennesker!) bare skulle ha sånne "barnslige" oppfordringskonstruksjoner i inventaret sitt, og ikke vanlig imperativ. Det er ikke tvil om at disse konstruksjonene finnes hos de fleste (og jeg tror de er lagret som enheter, og ikke at en del av setningen aktivt utelates når man produserer dem), men de fleste har nå de vanlige imperativene også.
Det er veldig mange som overforbruker e-er når de skal skrive imperativer, forresten.
Dette er faktisk nært beslektet med det jeg offisielt driver med akkurat nå. :humre:
Jeg var i ferd med å utdype og nyansere (les:ro), og si noe om at det kanskje kan være en sammenheng mellom de ufullstendige konstruksjonene og for mye "e" i imperativ, men der senket iallefall Scarlett teorien min for godt når det gjelder denne læreren ser jeg. :gal:
Ben "som alltid litt for velvillig innstilt" Murphy
Hvis det er noen trøst, tror jeg sikkert det er noe i teorien din, sånn generelt sett. Selv om Scarletts lærer tydeligvis var et håpløst eksemplar. :humre: