En av naboene mine er gravid. Høygravid. Og jammen sitter hun ikke og røyker på trappa. Mens jeg var ute og lekte med poden røykte hun minst tre sigaretter på en liten time. :snurr:
Jeg sa ikke hva jeg mener om det til henne, og hun vet sikkert veldig godt at det ikke er bra for fosteret. Men at hun virkelig ikke klarer å stoppe, for barnets skyld?
Man har jo lyst å si ifra om sånt, det er jo bare det at det ikke hjelper en pøkk, så jeg gjør heller ikke det. Men at man ikke stopper å røyke og drikke når man er gravid er meg komplett ubegripelig.
Jeg får fysisk vondt når jeg ser gravide som røyker... klarer ikke la være å tenke på den stakkars ungen som ligger inne i magen og får i seg dritten. :nemlig:
Men som Benzo sier, de har nok dårlig samvittighet de fleste av dem - og som jeg smertelig har lært, nytter det i hvertfall ikke å mase og gi enda mer dårlig samvittighet, så jeg holder munn...
Om man sier fra, så går det vel bare fanden i dem. Jeg har en venninne som har røykt i graviditetene. Selvsagt har jeg sagt fra, men det kommer man jo ingen vei med.
stemmer for å tvangsinnlegge gravide røykere til avvenning
Det hjelper som regel lite å si noe, nei. Jeg har mer enn én gang i en slik sammenheng fått servert den slitne, urteite leksa om at "legen har sagt det er greit at jeg tar noen få røyk for å unngå stress og abstinenser, for det er jo enda verre for fosteret. Blablabla." :blabla:
Jeg har overhodet ingen forståelse for dette, og det hender jeg tenker mitt når de samme menneskene siden sutrer over at ungen har astma og allergier. :ærlig:
Den der har jeg også hørt, men jeg har snakket med jordmødre og sjekket det opp på internett og det der er en myte, en kvalm myte! Kanskje man trodde det før, men jordmorforeningen har gått ut og sagt at det skal være ENORMT gode grunner til at røyking skal være bedre for fosteret enn stresset ved røykeslutt. Moren skal omtrent være døden nær av abstinenser i så fall. Så når røykende gravide kommer med den leksa der, må jeg bare himle litt. :rolleyes:
En ting jeg ikke skjønner er når de sier at de ikke klarer å slutte pga. abstinensene. Joda, jeg skjønner at det er vanskelig, men tror de barnet i magen ikke lider? Jeg mener; dersom min datter hadde en sykdom som gjorde at hun virkelig led, ville jeg tatt på meg hennes sykdom uten å mukke om jeg kunne slik at hun hadde blitt frisk. Det tror jeg alle mødre hadde gjort. Men hvorfor tenker de da ikke slik om fosteret i magen? Fosteret skal altså lide, fordi moren skal ha det godt og slippe abstinenser? Hvor er logikken her? :eek:
Hun lå på føden sammen med et annet kvinnfolk - begge to inne for, nettopp - å få ut ungen sin...
Hun jeg kjenner holdt på å få hakeslipp da denne dama - midt i riestria - plutselig forsvant ut for å røyke! :dåne:
Noe senere havnet de på samme rom på barsel - da med hvert sitt barn i armkroken. Det var gruelig varmt, og hun jeg kjenner gikk for å åpne vinduet på rommet. Da hylte den andre mammaen opp - de måtte da for all del ikke lufte.
Da sprakk det for dama jeg kjenner - hun bråsnudde og utbrøt, noe forarget:
"Røyke med ungen, det kan du - men å gi ungen frisk luft, nei det går ikke!" :knegg:
Hadde gravide røykere vært flaue og/eller triste og/eller fortvilte over røykingen sin, tviler jeg på at de hadde røyket der hvor andre kunne se dem. Noen driter rett og slett i det.
Det var ei som hadde termin og inne på kontroller og fødsel samtidig med meg også, som hadde røykepauser. Vi ble ganske flaue og sjokkerte over henne. Og moren hennes, som støttet henne ut og røykte sammen med henne. :urk:
Ja det er utrolig fælt å se gravide som røyker, men hvis hun var høygravid ville det sikkert hjulpet lite å si noe. Slet selv med å kutte røyken under svangerskapet. men jeg klarte det :D det var tungt! Noen mennesker har lettere for å legge vekk røyken enn andre. La oss bare håpe at barnet til denne dama ikke fikk noen varige men på grunn av røykingen hennes.
Huff jeg skjønner at det er vanskelig, kjenner jo gravide som røyker selv, og det er jo oppegående fantastiske mennesker, så det er jo HANDLINGEN jeg dømmer, ikke menneskene. Men når de sier at det er så vanskelig å slutte, at de blir så dårlige og får abstinenser og bare heller da fortsetter å røyke, så blir jeg så lei meg på barnets vegne, for synes de virkelig det er greit at BARNET i magen lider så lenge de selv har det greit? Det virker jo sånn? At de mener det er helt greit at fosteret lider hver dag, for at de selv skal slippe å lide. En mor burde jo heller tenke omvendt? At hun heller vil lide selv, så lenge fosteret/barnet har det bra? :(
Jeg er for tvangsinlegging jeg også, men egentlig burde det ikke være nødvendig, fordi ALLE røykende gravide burde være sjeleglade om et slikt tilbud kom, at de kunne legge seg inn til røykeavvenning. Dersom noen faktisk er imot dette, kan de umulig være helt oppegående. Hadde jeg vært røyker og gravid, hadde jeg tryglet legen om å få hjelp til å slutte om jeg ikke klarte det selv. Jeg hadde prøvd ALT!
Det finnes faktisk hjelp for gravide røykere også, men jeg tror mange bare har for lett for å gi opp og tenke "jaja, det er bedre at jeg kutter ned enn å ikke gjøre noe". :(
En kollega fikk beskjed av legen sin at å slutte å røyke kun ville utsette fosteret for stress, som igjen ville gjøre svangerskapet risikabelt. Så hun røyket seg gjennom et svangerskap med god samvittighet ...
Og jeg ble stemplet som hysterisk av en røyker fordi jeg ikke ville utsette Snupp for passiv røyk mens jeg gikk gravid. Det er nok en gang slik at det er mange som røyker som rett og slett ikke er villige til å innse at det er skadelig. Ikke bare for dem, men også for andre.
Når jeg hører dette tenker jeg at det er klart en liten sjanse for at legen er så idiot at h*n har sagt det, men betraktelig større sjanse for at hun rett og slett juger.
Har vært borti det selv, gravide som sier: jeg kan ikke slutte altså, jeg blir så stresset at jeg ikke klarer å spise eller sove og så tenker jeg på å ta livet mitt dersom jeg ikke får lov å ta en, bare en liten røyk som jeg nesten ikke trekker ned på lungene en gang altså, lover bare en røyk. Det må vel være greit? og om man ikke svarer klinkende klart at "det er faktisk bedre at du blir så deprimert at du hopper utfor et tak enn at du røyker" så har de "fått lov av legen".
Jeg må si meg enig i dette, egentlig. Jeg er sikker på at det finnes en lege eller to (sannsynligvis av den gamle skolen) som mener dette, men jeg tror majoriteten av pasientene som sier dette rett og slett "lyver". De har nok hørt dette fra andre, lest det på nettet eller lignende, og bruker det til sin egen fordel. Jeg nekter å tro at SÅ mange leger er så kunnskapsløse!
Tre røyk på en time er relativt mye da! Nå klarte ikke jeg å slutte å røyke mens jeg gikk gravid (dumme, dumme meg!) Og jeg angrer veldig på det! Men jeg tror ikke jeg var helt klar over den lille poden som lå inni magen min (altså selvfølgelig viste jeg at jeg skulle bli mamma :humre: ) men det hele var så uvirkelig for meg tror jeg! At jeg ikke klarte å fatte og forstå! Men nå poden kom ut, så sluttet jeg og røyke :tøff: og :stolt:
Jeg klarte å kutte ned på røykingen min mens jeg gikk gravid da...men likevel, skulle ikke røykt i det hele tatt!
Men jeg brukte ikke den unskyldningen med stress da, til mitt forsvar ;) (er vel det eneste forsvaret jeg har også :fnise: )
Menger meg med her. Jeg har også null forståelse for gravide som røyker, og som noen sier: Hvorfor vil du barnet ditt så vondt, selv om det ligger i magen, mens man tar på seg sykdommer for barnet uten å nøle etter at det er født, hvis man har valget? Ufattelig!!!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.