Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Om frivillig smerte, kroppslig forfall og en ekte passion.

#1

Lenam sa for siden:

Jeg var et av de barna som mer eller mindre vokste opp i en sur idrettshall. Jeg var med på det meste av sport fra jeg var så vidt over metern høy. Da jeg ble litt eldre begrenset jeg det ned til håndball og fotball. Jeg elsket begge deler, dypt og inderlig.

Da jeg var 16 satte skader kjepper i hjulene for videre spill, en epoke var over.

Jeg spilte litt håndball sammen med en nyoppstartet lag før jeg ble gravid med eldstemann, men så var det to tette graviditeter, hus og hjem som stjal all min tid.

Men så i fjor slang jeg meg på en gjeng med hånballveteraner som spilte for å ha det gøy. Det er rett og slett dritgøy!! Vi sliter oss helt ut når vi spiller, vi svetter, vi kaver og vi peser.

I dag var det kamp, jeg har ikke fått trent så mye de siste månederne pga av nytt hus, sykdom og den generelle tidsklemma. Jeg løp et par ganger over banen og det kjentes ut som om jeg var halvveis i et eller annet marathon. Jeg ble holdt, jeg holdt selv fast, jeg scora 3 ganger :kry: og jeg hadde det som fisken i vannet.

Vi tapte 14-19, jeg kommer til å være blå og gul i morgen, men jeg gikk fra hallen med et fårete smil rundt munnen og tenkte " Im back" :hjerter:



#3

LilleT sa for siden:

Imponerende. :nemlig:


#4

Trixie sa for siden:

Imponerende ja, og sikkert veldig gøy!


#5

Ole Brumm sa for siden:

Det er så utrolig gøy med blod, svette og tårer innenfor sportens verden. :heia: Flott jobba.

Jeg ble oppringt sist helg av en tidligere lagvennine om jeg ville være med på en miniturnering i innebandy. Jeg takket umidelbart ja, uten å ofre min utrente kropp en tanke. Da var det lenge siden jeg hadde trent og hadde ikke spilt innebandy siden jeg var fem uker på vei med minsten, men knallgøy det var det.

Så når masteren er fullført skal jeg prøve å dra igang et bedriftslag, ilden er tent. :hyper:

Unnskyld dette ble mye :meg-meg-meg: limer det over i egen blogg kanskje. :sparke:


#6

Mauser sa for siden:

... er du ikke alltid det?


#7

mumrik sa for siden:

Du er selvfølgelig kjempeflink og sånn, og det er herlig å lese når folk skriver om ting de brenner for... Men veteran du! :pekele:



#9

Ami sa for siden:

Flink! Og helt sikkert supergøy. :jupp:

Jeg er også gammel håndball- og fotballspiller. Men noe comeback blir det ikke. :hehehe:
Jeg var forresten aldri noe god, heller. Det man skorter på hurtighet og spenst tar man gjerne igjen med metoder som gir rødt kort og garderobemarsjordre.


#10

Blondie sa for siden:

Så utrolig moro! Jeg spilte håndball i min pure ungdom og har det siste året lekt med tanken på å bli med på et voksenlag. Problemet er bare at jeg finner ikke noe lag som har labert nok nivå. :humre:


#11

Lenam sa for siden:

Mauser: Er ikke så ofte jeg er gul og blå på utsiden. :knegg:

Mumrik: Jeg er vel ikke kommet opp i veteranalder sånn rent psykisk, men kroppen kvalifiserer helt klart til å være veteran. :nemlig:

Amidriel: Ja det er rart hvordan det i et slitent øyeblikk føles så lurt å slenge seg rundt halsen på den kjappe 17 åringen man ikke når igjen. :knegg:


#12

Bluen sa for siden:

:heia:


#13

Storm sa for siden:

:heia:

Jeg spilte håndball gjennom hele barne- og ungdomsskolen, men har som Blondie problem med å finne et lag med labert nok nivå. Ellers skulle jeg gjerne spilt.


#14

Dragen sa for siden:

Det er du vel fortsatt?


#15

Miss Norway sa for siden:

Håndball er teit og dumt.

Hilsen hun med så liten hånd at hun fremdeles kan bruke barnevotter og aldri klarte å holde den j%&/ håndballen. :sukk:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.