Kan noen forklare meg forskjellen på et intransitivt/transitivt verb? Møøse? :blafre: Jeg erindrer (veldig, veldig svakt) at dette har noe med at de ikke "tar" objekter?? :confused:
Dette ble virkelig en meningsløs setning, hvordan "tar" man egentlig et objekt? :lol:
Noen verb må ha et objekt etter seg. F.eks. "legge". Man kan ikke bare si "jeg legger", man må si f.eks. "jeg legger barnet", "jeg legger boken (på bordet)" eller "jeg legger meg" (i dette siste tilfellet sier man vel at verbet er "å legge seg" og at det er refleksivt, men det fungerer på samme måte). Dette heter å "ta objekt". Slike verb er transitive
"Ligge", derimot, kan ikke ha objekt (tar ikke objekt). Man kan ikke ligge noe! Man kan ligge på noe, f.eks. på gulvet, men da er "på gulvet" et preposisjonsledd og ikke et objekt. Og "jeg ligger" er en helt OK setning. Verb som ikke kan ha objekt kalles intransitive.
Et intransitivt verb kan brukes i en setning uten noe annet ledd i tillegg enn subjektet: "Han forsvant."
Et transitivt verb trenger et objekt for at setningen skal bli grammatisk: "Han gjemte boka." (Det er dét som ligger i at verbet "tar" objekt.)
Et ditransitivt verb trenger både et indirekte og et direkte objekt for at setningen skal bli grammatisk: "Han ga jenta boka."
Skilpadda: Du kan ikke sette parentes rundt "på bordet", verbet legge i denne setningen krever både objekt og et preposisjonsuttrykk. "Han la boka." er ikke grammatisk ;)
Men det er muligens flere varianter av verbet legge, som har utviklet seg fra den varianten som krever både objekt og preposisjonsuttrykk (dvs. det er et polysemt verb). Det regner jeg med, siden "Jeg legger ungene." er en grammatisk setning. Det er selvsagt et underforstått preposisjonsuttrykk (i senga eller noe sånt) ute og går, men det er en såpass mye brukt konstruksjon at den må regnes for å være en egen konstruksjon, antar jeg, i hvert fall. (Norsk er jo ikke mitt fag...)
Vel, Skilpadda har vel egentlig rett uansett, for selv bergensere ligger vel ikke noe, uten at det er et preposisjonsledd også, vel? ;) Ingen nordmenn ligger noe, selv om kanskje noen ligger noe et sted? (Jeg bare tipper, jeg kan egentlig ikke noe om dialekter heller...)
Nei, jeg vet det, det ble uklart slik jeg skrev det. Jeg mente faktisk å gjøre det klart at setningen fortsetter etter "jeg legger boken", ikke å antyde at den ikke nødvendigvis gjør det.
Ja, unger legger bøker stadig vekk. Og blir det mange nok unger som legger bøker, og etter hvert mange nok voksne også, så blir det nok til slutt helt greit å legge bøker for alle brukere av norsk :nikker:
Etterhvert som jeg har blitt bedre kjent med Sitron, syns jeg faktisk hun er både søt og morsom og hyggelig. Får lyst til å gi henne en klem til og med. :klemme:
Jeg har jo ikke sagt at jeg ikke vil røre Kate. Klart hun er en flott dame. :jupp: Men sammenlignet med deg så har hun lite å stille opp med. Går det an å være forelsket i en sitron, tro? :elsker:
Hva er Lost, og hva i huleste har Lost med intransitivitet å gjøre, og hvorfor kupper du en ellers meget interessant tråd med sånt vås, Ryli? Jeg trodde ikke DU var SÅNN! :sippe:
Nå var det strengt talt ikke jeg som nevnte Lost først i denne tråden. Så vidt jeg husker gjorde jeg ikke annet enn å blottlegge mine følelser for Sitron. Men hvis du ikke trodde at jeg var sånn...så lærer du meg nok bedre å kjenne etter hvert. ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.