Stuttingen er straks to år, og bruker bleier, type tøy. Vi har merket at han i det siste har begynt å bli bevisst på når han skal på do, og setter ham jevnlig på potta. Noen ganger kommer det noe i den, men for det meste ikke.
Nuvel. I dag ble altså Stuttingen plassert på potta med det samme han hadde fått av nattbleia. Han satt der, trykket litt, før han plutselig setter øynene i sin mor og erklærer bestemt: "Gå ut!" mens han peker i retning badedøra. "Ska ho mamma gå ut?" spør jeg, både forfjamset og lattermild. "Ja!" svarer gutten, med rungende røst. Jeg gjør som jeg får beskjed om, og lukker døra etter meg. Da hører jeg ungen synge der inne. "Trallalalala, bæsje potta, tralalala..."
Privatliv på do har man altså krav på, selv om man bare er nesten to år.
De er bra søte. Knerten er bittelitt eldre, men han foretrekker å sitte på potta si sammen med noen, så det gjør han gjerne mens vi andre er på do. Man blir jammen vant til det meste, tidligere var det ekstremt viktig for meg å få være alene på do.
