De siste par årene har jeg fått trent en del, og har plutselig fått ganske flat mage. Er egentlig litt skinny på overkroppen nå, og kan selv se at det ikke er spesielt pent, spesielt ikke med flate pupper. I tillegg bygger jeg muskler ganske raskt, så jeg har ganske definerte muskler på overkroppen. Det jeg har av fett har samlet seg rundt rumpe og lår. Overkroppen og underkroppen passer liksom ikke helt sammen lenger. :sukk: På jobben får jeg stadig kommentarer om at jeg er så slank/tynn (og at jeg burde legge på meg litt). Jeg merker at jeg blir så opptatt av kropp, utseende og vekt og blir nesten hysterisk hvis jeg legger på meg et halvt kilo. Samtidig er jeg mye mer tilfreds med kroppen min nå enn da jeg var ung (og proporsjonene var mye bedre), men jeg har tendens til å bli litt vel selvopptatt, merker jeg. Har nesten lyst til å kaste ut helfigurspeilet på soverommet. Det er nesten aldri min venn likevel.
Denne uka har jeg fått trent fire ganger, og er ganske fornøyd med det. Unnagjorde 7,3 km på 41 min i dag, og er ganske fornøyd siden det var bitende kaldt og jeg ble iskald på lårene.
Trening er veldig bra! Og for de tankene du har, så er det tre ting som er veldig lurt å gjøre:
Ikke vei deg mer enn en gang i måneden (utenom mens-tid), gjerne bare annenhver måned, eller kanskje bare kaste ut vekten om det egentlig ikke er noe du trenger. Legge den på loftet kanskje?
Grensesett kollegaer og andre rundt deg. "Vennligst ikke kommenter kroppen min".
Stopp tankene selv når de kommer, og erstatt dem med: Jeg er sunn og frisk, og jeg er så glad for at jeg er så flink til å trene og holde meg i form! Hver gang stopper du det med en slik tanke, og til slutt blir hjernen lei og slutter å servere deg det destruktive sporet.
Er du meg, cora? Bortsett fra at du løper litt fortere, kunne jeg ha skrevet dette innlegget. Jeg er også tynn i overkroppen, og mannen kommenterte i helga at jeg har begynt å få antydning til sixpack. :eek:/:hehehe: Jeg har alltid vært slik at alt av fett legger seg rundt hoftene, og jeg føler som deg at jeg er helt uproporsjonert. Hoftene og den øverste delen av låra stikker seg voldsomt ut. Nå er jeg i en ammesluttfase, og trener fire ganger i uka, og jeg sliter veldig med å akseptere at jeg går opp i vekt og (om mulig) ned i pupper. :sukk:
Har ingen gode råd, dessverre, annet enn at jeg ville melde om at vi er flere i samme båt. :klem: Jeg prøver å få meg sjøl til å forstå at jeg kan og må være som jeg er, men det sitter litt langt inne. Eller rettere sagt: Det varierer veldig fra dag til dag og uke til uke hvordan jeg ser meg sjøl. Etter opptrinn som den grusomme BH-prøveseansen på LaLina tar det litt tid før jeg får hodet over vannet igjen.
DM skriver utrolig mye lurt synes jeg! Ting jeg skal ta til meg selv også. Det er rart hvor opphengt man kan bli i kropp og vekt og sånt. Kjempebra at du klarte 4 økter forrige uke! :heia:
En periode i studietida veide jeg nesten 10 kg mindre enn jeg gjør nå, og jeg skjønte ikke selv at jeg hadde et problem. Heldigvis er jeg ikke i nærheten av noe sånt nå, men merker også at stress påvirker meg negativt. Nei, la de positive tankene komme!
Elinblu: Vi er nok ganske like i kroppsfasong og tenker vel ganske likt også, selv om jeg forstår at du har det litt striere enn meg. :klemme:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
