Ja, om jeg bryter noen regler nå så får dere heller gi beskjed om det. For denne linken er viktig og å spre den kan muligens være livreddende. engasjert
Det handler om benmargsdonasjon. Og leser man kommentarfeltet kan man også få se en god porsjon medmenneskelighet. Jeg for min del synes det er godt å se at i tillegg til alt det negative man hører om "i dagens kalde samfunn" så er det en god porsjon empati, omsorg og engasjement.
Jeg meldte meg til registeret over beinmargsdonoerer da jeg ga blod en gang i tiden.
Jeg måtte dessverre slutte å gi blod, ikke av noen "skumle" årsaker - jeg var rett og slett aldri helt fri for infeksjoner en stund.
Jeg vet ikke om jeg ennå kan gi beinmarg?
Hva koster vel noen timers ubehag når man kan være med å redde livet til et menneske?
Jeg har ihvertfall stått i registeret tidligere, men er ikke sikker på om jeg gjør det lenger, siden jeg ikke har gitt blod siden 2002 (grunnet svangerskap og amming). Noen som vet? :undrer:
En jeg kjenner som jobber i blodbank fortalte at det har hendt at folk har blitt benmargsdonorer allikevel. Men da tror jeg at man må gå utenom blodbanken.
Det er ingen menneskerett å gi blod og i Norge har vi veldig strenge regler for å bli blodgiver. Alle må gjennom et spørreskjema og et intervju før hver tapping. På grunn av de strenge reglene er Norge et av de land i verden hvor det er aller tryggest å få blodoverføring, det gjør også at vi også store problemer med å verve nok givere.Reglene for hvem som kan gi blod utgis av Sosial- og Helsedirektoratet, heter "Veileder for transfusjonstjenesten" og ble sist revidert høsten 2006. Dokumentet er omfattende, detaljert og mange spørsmål inneholder grensetilfeller som kun kan besvares av fagpersonell. (Den delen som inneholder blodgiverutvelgelse ligger på disse sidene, øverst under "Spørsmål og svar". Her ligger også spørreskjemaet som må besvares ved registrering som giver og senere ved hver tapping.)
Det å gi blod må være en tillitssak. Det er alltid en ørliten mulighet for at en person er smittebærer av en blodoverførbar sykdom uten at dette vises på tester. Videre er en person smittebærer også i perioden fra smittetidspunkt til viruset slår ut på tester. Derfor er det viktig at blodgiving er gratis og frivillig, dvs. at blodgiver ikke får fordeler som kan være grunn til at han/hun ikke oppgir forhold som har betydning for blodgivingen.
Pga de strenge reglene vil en del potensielle givere falle utenfor, av forskjellige grunner og enten i perioder eller permanent. Generelt gjelder at giver skal være frisk, også ved hver tapping. Det er også viktig at giver ikke har sykdom eller har vært utsatt for risiko for sykdom som kan overføres gjennom blodet. Ved uklarheter og medisinbruk, kontakt blodbanken.
[RIGHT]Til toppen![/RIGHT] Følgende skal i dag ikke gi blod i Norge: 1. Personer som ikke er friske. 2. Personer under 18 og over 60 år. Registrerte blodgivere kan vanligvis fortsette til 65 år, i noen tilfeller lenger. 3. Personer som veier under 50 kg. 4. Personer som går på medikamenter. Årsak og medikament må vurderes av fagpersonell. 5. Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt kreft eller blødningstendens. 6. Menn som har eller har hatt sex med menn. 7. Personer som bruker eller har brukt narkotiske midler via sprøyter eller sniffing. 8. Prostituerte og tidligere prostituerte. 9. Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 mnd. i land der malaria har stor utbredelse (egen landliste finnes). Ved bekreftet negativ test kan en gi etter 6 mnd. 10.[font='Times New Roman'][/font] Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 - 1996 eller har fått blodoverføring her etter 1980. 11.[font='Times New Roman'][/font] Personer som er født i eller har fått blodoverføring i Amerika syd for USA, pga T. cruzi-virus. Ved negativ test kan en gi etter 6 mnd i Norge. 12. Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika syd for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).
Mange infeksjonssykdommer og risikosituasjoner gir ½ års karantene, men avhengig av årsak kan karanteneperioden variere. Også seksualpartnere til personer i visse grupper skal avstå, her varierer reglene fra gruppe til gruppe og fra land til land.
Årsaken til at personer ikke skal gi blod er enten at de selv ikke har godt av å gi blod eller de tilhører grupper som statistisk har en høyere frekvens av diverse sykdommer/bakterier/virus som kan smitte via blodet. Det er derfor ikke diskriminering i reglene, men kun sannsynligheten for at personens blod kan smitte pasient/blodmottager.
Det er litt lettende for meg, og mange med meg, som har barn med ett (helt eller delvis) annet opphav enn bare norsk, fordi om de trenger beinmarg, kan det hende at nordmenn ikke passer som donorer, og at de kan trenge fra noen med samme eller lignende opphav.
Jeg tror.... folk unnlater ikke å gi blod eller beinmarg fordi de er overflatiske, likegyldige og egoistiske. Jeg tror folk unnlater å bli donor fordi det er tungvindt og upraktisk. Det er så mange prøver, så mye om og men, så mange bestemmelser, så mange skjemaer - og i tillegg skal man altså avsette tid til dette, vanligvis midt i arbeidstida. Jeg skjønner jo at både blod og beinmarg skal være trygt, og at alle prøver og skjemaer derfor er nødvendige. Men det blir nok en slags terskel som gjør at mange ikke en gang orker å starte mølla.
Jeg er blodgiver, men av praktiske årsaker er det sjelden jeg har gitt blod mer enn 2 ganger i året.
Jeg var der før, at det var bare så tungvindt og upraktisk... Men så bestemte jeg meg for å forsøke, men så fikk jeg ikke gi alikevel (var gift med en fra Afrika den gangen, da tok de Nord-Afrika også med i "dragsuget").
Så noen år senere, så skulle jeg forsøke igjen, men får ikke gi, fordi jeg har hatt hepatitt A, men den smitten går jo over etterhvert, så en dag er jeg vel "ute av karantene".
Jeg var blodgiver før, og mens jeg var det meldte jeg meg som benmargsdonor.
Var så usikker på om jeg fortsatt stod i donorregistret siden jeg gav blod for siste gang for ca 15 år siden.
Men i fjor sommer fikk jeg bekreftet at jeg gjorde det, for fa ble jeg bedt om tvidet blodprøve for å se om jeg passet til en bestemt person. (fikk selvsagt ikke vite hvem, alt var bare merket med tall.)
Jeg paset ikke, men håper de fant noen andre.
Så man kan i allefall stå i donorregistret selv om man ikke lengre er aktiv blodgiver.
Men ganske man må være aktiv når man melder seg som donor?
Å melde seg som donor og stå som det krever minimalt av deg. Et glass ekstra når man gir blod.
Blir man kontaktet i forbindelse med at man kan passe så får man blodprøveglass hjem, i en transporthylse.
Det kan man ta med på sitt lokale legekontor og de sender inn prøven (kke betaler man for det heller)
Sammen med blodprøven er det et skjema man må fylle ut ja, men så lenge man får det hjem i sin egen postkasse kan man ta det når det passer.
Tror ikke det ville væt et problem å stikke inom legevakta engang for å få tatt den prøven, så lenge man har med brevet fra Rikshospitalet.
Men det vet jeg ikke altså.
Det var i allefall IKKE noe problem for meg å bare stikke innom "mitt" legekontor for å ta blodprøven Rikshospitalet ville ha av meg, når jeg skulle til vidre vurdering i et konkret tilfelle.
Jeg mener jeg så på blodbanken i Oslo sine sider at de har kveldsåpent der nå, bina, så du er helt sikkert ikke alene om å ha uttrykt det der. Jeg er enig, jeg også, jeg må sikkert bruke flere timer på en session, komme meg fram og tilbake og sånt, så det er vel det som holder meg litt tilbake, jeg er så sliten. Men jeg har meldt meg, og jeg kommer når de spør. Egentlig har jeg tenkt å ringe, for de er visst ganske treige med å ta kontakt.
Nei. Men sa ikke du at du ikke fikk gi? Eller var det noen andre. Du burde ringe istedet.
jeg sendte inn for å melde meg som blodgiver..nå er jo ikke aj ett år enda, men fikk ett inntrykk av alt tok litt tid ;) to uker siden jeg sendte inn eller, fortsatt ikke hørt noe..
Anakonda: Den listen er ikke helt utfyllende. Jeg, med samboer som er født på den Dominikanske republikk, får ikke lov å gi blod. Hvis det blir slutt mellom oss er det også en karanteneperiode (husker ikke i farten hvor lenge). Jeg vet også at en del adopterte ikke får lov til å gi.
Jeg syns det er dumt at jeg ikke får gi når jeg har lyst. Samtidig tenker jeg at det er ikke en menneskerett å få gi blod, men en menneskerett å få friskt blod når man trenger det.
Jeg har også en halvtimes kjøring til å fra blodbanken,men jeg synes det er verdt det.. Jeg tenker at en dag så er det meg eller mine som trenger blod.. å hva da om di ikke har det di/jeg trenger??
(tenker seff på alle andre også som trenger ,men det er lettere å identifisere seg med det når en tenker på di som er nære)
Joda, men jeg går jo ikke under det. Så vidt jeg husker er det på grunn av hepatitt-smitte at jeg ikke kan gi - altså at min samboer kommer fra et hepatitt-land.
Ja, står det ikke der om de som har hatt sex med den gruppen? Man får karantene på så og så lenge, om man ikke blir helt utelukket. Jeg synes det står ganske klart, jeg. Har du hatt sex med en homofil mann (altså en som har hatt sex med menn, trenger ikke være homo og blabla), får du heller ikke gi blod, selv om du selv ikke er homo.
Ja, det står visst under der. Da jeg ringte til Blodbanken i Oslo ble jeg ikke spurt om det, men jeg spurte selv om det var problematisk at jeg bodde sammen med en utlending. Hun sjekket det, og da fikk jeg ikke gi. Men hun visste ikke hvorfor, så den hepatitt-teorien er litt min egen.
Joda, men det handler nå om å få det til å gå opp også. Hvis jeg skal gi blod så går det 1,5 - 2 timer. Midt i arbeidstida. Det kan være greit å få til, og det kan være umulig å få til. Det er mange yrkesgrupper som ikke har det så fleksibelt at det å gi blod er så enkelt.
Ja, men samtidig er det greit å være sikker på at blodet er friskt. Jeg er ikke så desperat etter å få gitt blod at jeg vil kvitte meg med sambo, så da får det heller være. Det kan jo hende de reglene blir endret på etterhvert også, siden det er mye vanligere nå enn før å leve sammen med noen fra "risikoland".
Jeg vet ikke, det står ikke noe om de som har foreldre fra risikoland. Når jeg snakket med damen på blodbanken, spurte hun bare om partnerog meg, ikke foreldre.
Marit K, jeg tror kanskje ikke man kan gi blod mens man ammer, men kanskje du kan registrere deg, og kanskje du kan gi beinmarg? Det skader ikke å ringe og høre etter.
Man kan ikke gi blod mens man er gravid eller mens man ammer.
Jeg er blodgiver og registrert i benmargsregisterert. Jeg har faktisk krav på fri med lønn for å gi blod, men jeg forsøker å legge givningen på begynnelsen eller slutten av dagen.
Vi fikk jo virkelig føle på kroppen at det var en av våre. Da føltes det godt å være blodgiver, selv om jeg ikke fikk lov å gi akkurat nå pga jeg ammet.
Det er en skrekkelig tanke, men den er sann. Man kan ikke stikke hodet i sanden og si at slikt ikke skjer.
Veldig fin link og tråd. Jeg skal jobbe resten av livet med å få de som KAN til å gi blodet de har, mens de kan. :nemlig:
Folk engasjerer seg. Mange snakker med venner og bekjente. Noen har skrevet ut tekstforslaget og hengt opp på jobben. Eposten sendes til bedrifter, venner osv.
Det er viktig å huske på at benmargsregisteret er internasjonalt. Altså trenger man ikke å begrense seg til Norge om man ønsker å være med på å rekruttere donorer.
Nå har jeg vært og registrert meg. Jeg fikk tips om å navngi den som trengte beinmarg, så de tok den prøven med en gang også, og skulle sjekke pronto. Jeg fikk mat og farris, god samvittighet, en mummikopp (istedenfor å donere 50 kroner til et eller annet :flau: ), og en nøkkelring. Og er ganske fornøyd.