Denne tråden er nok for spesielt interesserte... (dere som må gi MME fordi dere ikke har (nok) melk bør kanskje til og med overse innlegget mitt) MEN
Tradisjonell norsk kostholdseksptertise har (som vi har vært inne på i en annen tråd) vært veldig opptatt av å redusere fettinntaket i befolkningen, uten å fokusere så mye på å redusere inntak av sukker... og ikke minst andre matvarer som raskt gjøres om til sukker i blodet. Jeg er litt på kollisjonskurs med denne "læren" om man skal si det slik.
Etter å ha lest en hel del og relatert det til egne erfaringer med kropp og helse (i familien), er jeg overbevisst om at det er minst like viktig å balanse blodsukkeret som å redusere fettinntaket. Dette gjelder også for barn. Bl. a siden vi har mye diabetes i familien, og generelt fordi mine barns helse er viktig for meg (ikke minst er det viktig at de får en god start), ønsker jeg at de skal ha et kosthold som ikke bare er rikt på alle de vitaminer, mineraler de trenger, men også et kosthold som har et balansert forhold mellom fett, protein og ulike typer karbohydrater.
Så kommer jeg til poenget: Jeg har vært og er skeptisk til å gi mine barn MME (nå er vi jo også heldig stilt at jeg har masse MM - ellers hadde jeg måttet gi dem MME selvsagt). Årsaken er at jeg ikke føler meg trygg på at MME inneholder det den bør inneholde. Ettersom helse-Norge (og egentlig ikke bare helse-Norge, men helse-Vesten (eller noe slikt) vil slanke både store og små med redusert fettinntak, er jeg redd at det er for lite fett i MME. I MM er det jo mye fett (er det ikke opptil 60% tro)? Samtidig er jeg redd for at det er for mye raske karbohydrater i den... som herjer med blodsukkeret deres. MME bør jo i størst mulig grad inneholde det samme som MM, men gjør den egentlig det?
Er det noen andre her som har tanker rundt dette... evt kunnskap til å berolige meg.
P.S! Jeg hadde ikke turt å legge inn dette innlegget på hvilket som helst forum, men jeg tar en sjangse her siden mange er såpass er spesielt interessert i dette med kosthold og ernæring.
Manglende iformasjon har jo vært et kjempeproblem i mange år. Nå har Mattilsynet testet mme og annen barnemat. Resultatene skal ligge på hjemmesiden deres og bør inneholde informasjon om akkurat det du skriver om.
"Analyseresultatene viser at innholdet av sukkerarter, vitamin A, vitamin D, kalsium og jern i grøtproduktene og i morsmelkerstatningene er innenfor grenseverdiene gitt i henholdsvis barnematforskriften og i morsmelkerstatningsforskriften."
Men så spørs det da om grenseverdiene gitt ihht barnematforskriftene er for høye da... dette må jeg pløye mer i. Jeg får en feilmelding når jeg forsøker å få opp rapporten. Noen andre som vet noe om dette?
Det stemmer i hvert fall ikke at det er opp mot 60 % fett i morsmelk, jeg tror det er vanlig å operere med et gjennomsnitt på 5–6 %. Det ser jo ut som det er litt mindre enn det i MME, men ikke dramatisk.
Hvilken grunn har du til å tro at de som fastsetter slike grenser ikke vet hva de gjør? :undrer:
Jeg er antakelig mer enn naiv, men jeg velger å stole på at produktene er bra, og at de aldri kunne vært isalg om det var for mye/lite næring i dem.
Jeg har forresten ikke noe valg, så det er mulig det er derfor jeg velger å stole på dem. Ikke har jeg utpreget interesse for kosthold heller.
MME lages ikke for å være identisk med MM - den lages for å være bioekvivalent - dvs. oppføre seg likt i kroppen med liknende lipidnivåer og blodsukkernivåer i blodet.
Ja, men som jeg beskriver i første innlegg har jeg vel ikke en klippefast tiltro til nasjonale og internasjonale ernæringsmyndigheter/-råd.
Dette har bl.a bakgrunn i at det messes og messes om at diabetikere må kutte ned fettinntaket, samtidig som det er blodsukkerbalansen det er noe i veien med. De i familien min som hadde diabetes 2 (de er døde nå) fikk kostholdsråd (og servering på sykehjem) som førte til at de spiste masse mat som inneholdt med karbohydrater som raskt omgjøres til sukker i blodet.
MM er et komplekst naturprodukt som består av en kompleks blanding av komplekse karbohydrater, lipider (dvs. fett) og proteiner i tillegg til vitaminer og mineraler. MME lages ikke for å simulere MM. I stedet lager man noe som oppfører seg på samme måten i kroppen - som gir samme konsentrasjon av lipider og glukose i blodet etter inntak i tillegg til at det f.eks. gir ønsket vekst hos spedbarnet.
Den nye (2005) globale standarden for MME står det mer om her:
Ja, det er ikke første gangen jeg får problemer når jeg forsøker å laste ned fra nettet. Jeg må stikke innom jobben å få en sjekk på PC-en. Har ikke admin-rettigheter til den bl.a.
Her vil jeg egentlig komme med en lang avhandling om at ja dette er et reelt spørsmål som bare føyer seg inn i rekken av ubesvarte spørsmål om MME. Det forskes alt for lite på MME. Sammensetningen kunne, som Veronal antyder, nok vært gjort mye bedre - men siden det ikke lønner seg lar de være. I tillegg påstår noen at MMEen vi får i Norge er dårligere enn den som fåes i utlandet. Noe særlig hold for denne siste påstanden har jeg ikke funnet, men mer forskning og åpenhet rundt dette viktige næringsmiddelet hadde hjulpet mye. Jeg skal ikke komme med avhandlingen min ;) .
Her er forøvrig forskriften som regulerer sammensetning, merking, markedsføring, reklame og omsetning av MME og tilskuddsblandinger (MME2).
Var jeg deg ville jeg skrevet til Sosial og helsedirektoratet og stilt samme spørsmål. Du kan selvfølgelig også sende mail til produsentene - men de har strengt tatt ikke lov å svare deg. Får du svar fra shdir eller produsenter vil vi høre om det!
Kom gjerne med avhandlingen din! :D Og takk for link (kunne ha funnet den selv men lat).
4.1 Bare følgende karbohydrater kan benyttes:
-laktose
-maltose
-sakkarose
-maltodekstriner
-glukosesirup eller dehydrert glukosesirup
-prekokt stivelse naturlig fri for gluten
-gelatinisert stivelse naturlig fri for gluten
Hmm :gruble:. Dette er jo bare sukker (bortsett fra stivelsen som raskt blir sukker når det kommer i blodet).
Hva mener du, Nooria? :blond: Karbohydrater er jo bare et annet ord for sukker (selv om de fleste når de snakker om "sukker" snakker om disakkaridet sukrose.
Hva mener du? Hva jeg mener om saken, eller hva jeg mener med at det bare er sukker?
Laktose, glukosesirup og maltose er jo bare ulike former for sukker. Den store forskjellen på ulike karbohydrater er jo hvor raskt de omgjøres til sukker i blodet og hva slags påvirkning de har på blodsukkerbalansen. Mens noen gir rask blodsukkerstigning (og dermed rask økning i produksjon av insulin og påfølgende blodsukkerfall), gir andre langsom stigning. Ulike typer sukker tilhører den første kategorien (selv om det er stor forskjell på f.eks lactose og glucose).
Du skriver hvilke karbohydrater som er tillatt og så kommenterer du at "dette er jo bare sukker".
Det er begrenset hva spedbarnsmager har lyst til å jobbe med - det er ikke tingen å tilsette store, komplekse polysakkarider (som kroppen bruker lang tid til å bryte ned til MME). MM er lett fordøyelig og det må MME også være.
Ja... den ser jeg. Men tror du at morsmelken også stort sett består av raske karbohydrater?
Det ble rapport her for et par år siden at barn som lever på MME har større sjangse for å bli overvektige fordi de får i seg for mye fett. Jeg lurer på om det ikke er fordi de får i seg for mye raske karbohydrater :rolleyes: .
Jeg må bare understreke at jeg har masse spørsmål og ingen svar. Hvis noen kan berolige meg (med kunnskap) blir jeg glad :).
Ang. MM/MME og kroppsvekt så laget jeg tidligere følgende oversikt:
MME/MM og kroppsvekt
Rose et al. J Nutr 2006, 136, 1086-1090.
Amerikansk undersøkelse i forbindelse med et ernæringsprogram for kvinner, spedbarn og barn i USA (WIC) viser at MME kan ha medført økning i overvektige barn, men det er for mye usikkerhet til å komme til en endelig konklusjon.
Owen et al. Am J Clin Nutr 2005, 82, 1298-1307. Sytematisk gjennomgang av publisert og ikke-publiserte data viser at gjennomsnittelig BMI er lavere senere i livet for ammede individer, men forskjellen er liten og høyst sannsynlig sterkt påvirket av ”publication bias and confounding factors”. Forfatterene konkluderer også at økning i andel ammede individer ikke vil medføre lavere BMI for befolkningen.
Savino et al. Acta Paediatr 2006, 95, 414-418 Gruppen har studert leptinkonsentrasjonene i blod til spedbarn og sammenlignet med spedbarnets og mors BMI. Resultatene viser at for de 4 første levemånedene så observeres en sammenheng mellom leptinnivået og mors BMI. Høyere BMI for mor kan øke leptinnivået i MM og det spekuleres i at overvekt hos mor kan påvirke spedbarnets energibalanse.
Burdette et al. Am J Clin Nutr 2006, 83, 550-558.
Gruppen har studert sammenhengen mellom amming, innføring av fast føde og overvekt ved 5-år-alderen. Resultatene viser at det var ingen sammenheng mellom justert mengde kroppsfett (kroppsfett justert for kroppsvekt, kjønn, fødselsvekt, mors overvekt, rase og andre sosiodemografiske variable) mellom barn som ble ammet og de som fikk MME. Barn som ble ammet lenge og de som ble fullammet hadde ikke signifikant lavere mengde kroppsfett enn barn som aldri ble ammet. I tillegg var det ingen signifikant forskjell i mengden kroppsfett hvis barnet ble introdusert til fast føde før eller etter 4 måneders-alderen.
Stettler et al. Circulation 2005, 111, 1897-1903 Rask vektøkning i spedbarnsalder har blitt satt i sammenheng med overvekt senere i barneårene. Gruppen har studert hvorvidt større vektøkninger i spedbarnsalder kan settes i sammenheng med overvekt i voksen alder. Resultatene viser at for flaskematede barn, vektøkning i de første leveukene kan være kritisk for utvikling av overvekt flere tiår senere.
Vektprosenten kommer an på om du tenker i forhold til vekt eller i forhold til kalorier. Fett inneholder mye mer kalorier per vektenhet enn det karbohydrater og protein gjør. Fett inneholder nesten 10 kalorier per gram, karbo og protein har ca. 4 kcal per gram. Altså står ca. 40 av de 71 kcal/100 gram MM fra fett, resten karbo og protein. Altså bortimot 60%. Det er nok der det tallet kom fra.
En annen greie jeg hørte, som kanskje er litt på siden, men interessant, lell, hvis det er sant (zol kan kanskje bekrefte/avkrefte?)
NAN kommer i to versjoner, og det gjør sikkert andre merker også. NAN 1 og NAN 2. Den andre anbefales når babyen er litt større. Men egentlig er den første bedre enn den andre, hele tiden. Den inneholder kortere melkeproteiner, men er dyrere å produsere. Så snart det er "lov" å lage den versjonen som har lengre proteiner, altså over en viss alder, så gjør de det.
Noe sånt. Litt dårlig forklart. Zol: Vet du mer?
Jeg lurer også på: Stemmer det at man i en del andre land gir en slags MME+ for større barn mellom 1 og 3 år? En versjon som har enda litt lengre melkeproteiner, men fortsatt ikke så lange som kumelk. De anbefaler ikke kumelk før barnet er tre år. Dette hører man aldri om i Norge.
Det er forresten utrolig synd at MME ikke lages så bra som det overhodet er mulig! Den skal være et så godt alternativ som det overhodet er mulig å få til!!
Aha... så jeg hadde ikke fått det fra løse luften altså. Og hvorfor er det da bare 50% i MME... er det f.eks fordi tradisjonell ernæringsekspertise er for opptatt av å fettredusere kostholdet til menneskeheten, og tror at de vet enda bedre en skaperverket selv hva en baby bør få?
Man har med tiden blitt litt mindre nazi i forhold til karbohydrater og lar diabetikerne til en viss grad ta insulin ut ifra karbohydratinntak, men det vil ikke derfor si at det store fokuset på karbohydrater er borte.
Og mange diabetikere, spesielt de med type 2, er kostholdsregulrete, hviket vil si at de er forsiktige med karbohdrater og følger med på om blodsukkeret holder seg stabilt og lavt nok.
Har jobbet både på sykehjem og i hjemmesykepleien og kjenner ikke igjen det scenariet du beskriver.
Hele slekta mi har diabetes, og ingen av dem har fått beskjed om å holde seg unna for mye karbohydrater, derimot har de fått beskjed om å kutte ned på fettinntaket, noe som skurrer skikkelig i mine ører. Jeg har flere diabetes-kokebøker (mormor kom med en haug til meg for lenge siden), og der er de fleste oppskriftene med hvete, hvete og atter hvete (og masse poteter, pasta, brød, ris osv), men med lettmargarin og kunstig søtning. Ingen tvil om hvor fokuset ligger, desverre.
I tillegg får jo mange beskjed om å bare spise som normalt og heller ta insulin alt etter hvor mye usunn mat man spiser.
Jeg har også hørt påstanden, og vi har undersøkt så godt det er mulig å undersøke for privatpersoner (i Norge er informasjon om MME forbeholdt helsepersonell). Nestlé påstår at eneste forskjell på NAN1 og NAN2 er at jerninnholdet er dobbelt så høyt.
NAN2, HIPP2 og Småfolk2 har tildels helt forskjellige bruksområder. NAN2 gies i stedet for NAN1, HIPP2 gies sammen med HIPP1 og Småfolk to tror jeg også skal gies sammen med Småfolk1.
Det jeg også vet er at MME2 er et totalt unødvendig produkt dersom barnet blir introdusert for fast føde i 6 mnd alderen.
Skal se om jeg finner ut noe mer i løpet av dagen/dagene.
Fett inneholder 9 kcal/g mens proteiner og karbohydrater inneholder 4 kcal/g (og alkohol 7 kcal/g).
MM: 4.1 g fett/100 g. 71 kcal/100 g. Energi fra fett = 4.1 g*9 kcal/g = 36.9 kcal. Dvs. 52% av kaloriene i MM kommer fra fett.
Nan: 3.3 g fett/100 g. 65 kcal/100 g. Energi fra fett = 3.3 g* 9 kcal/g = 29.7 kcal. Dvs. 45.7% av kaloriene i Nan kommer fra fett.
Dvs. at det er mindre andel av kaloriene i Nan som kommer fra fett enn fra gjennomsnittelig MM. Fettinnholdet i MM varierer særdeles mye under leveransen til barnet så det er vanskelig å sammenligne, tror jeg.
Får poengtere at disse tallene for Nan er hentet fra Matvaretabellen fra 2001. Jeg vet ikke om næringsinnholdet har blitt endret i samsvar med internasjonal konsensus om nivåer av næringsstoffer.
Jeg vet ikke om det er nytt, jeg la i hvertfall ikke merke til at det sto på pakningen da barnet var på flaskekjøret - men Nan2 kan gis fra fødselen av til barn som som fullflaskes med MME.
Nooria: Jeg er enig i at det har vært et merkelig syn på kosthold i mange år, veldig preget av angst for fett, all slags fett, og ikke noe annet. Det er forskell på fett, og man trenger fett.
Nooria: Mener du at type norsk ernæringsråd har hatt den holdningen du beskriver i hovedinnlegget ditt? Jeg har opplevd dette stikk motsatt!
Jeg har fulgt veldig mye med på dette helt siden jeg var liten, for moren min jobbet på ernæringsinstituttet på Blindern "i alle år". Ernæringseksperter der (inkludert Kåre Norum som ledet ernæringsrådet i mange år) er på ingen måte negative til fett! Som du sier: man trenger fett! Men det er nok et faktum at en del nordmenn spiser ALT for mye fett. Og FEIL typer fett. Jeg mener... det er ikke uvanlig at en nordmann knerter en hel pose potegull i løpet av en helg. DET er for mye fett, og det er feil fett.
Ernæringseksperter (fra fagmiljøet på Blindern) er opptatt av at folk skal spise karbohydrater, ja, men de er for akkurat de samme karbohydratene som Fedon og andre: nemlig de karbohydratene som finnes i grønnsaker, frukt og grove kornprodukter. Jeg husker kampaner fra ernæringsrådet som er 20 år gamle, og som gikk på hvor mange sukkerbiter det var i en Solo.
Fordi de er uenige om en rekke saker. Thats why. Og fordi Fedon alltid har gått ut med meget spissede budskap. Det har vært i hans interesse å få mest mulig medieomtale, fordi han har et produkt å selge.
Jeg syns for øvrig Fedon har noe for seg, og han er helt klart flinkere til å markedsføre tankegangen sin enn Norum og co.
Men det betyr jo ikke det samme som at Norum og co noensinne har ANBEFALT reint sukker og ikke anbefalt NOEN former for fett. Jeg husker tydelig hva slags mar Ernæringsrådet har anbefalt i alle år. Det er grove kornprodukter, grønnsaker og frukt, kjøtt og fisk.
Men igjen: grunnen til at de har fokusert på at man ikke skal spise så mye (usunt) fett, har nok vært at mange nordmenn har spist enormt mye feit og usunn mat. Pommes frites og Thousand Islan og pottis og koteletter med smør. Det har ført til en hel haug med femtiåringer som ligger på sykehus med hjerteproblemer og høyt kolesterol. Norum og co vet selvfølgelig at mennesker trenger fett, og jeg skjønner nesten ikke at så mange ikke har fått med seg dette?
Jeg tror de må ha kommunisert dårlig, for resultatet for folk flest er jo kneippbrød tre-fire ganger i døgnet, alle mulige lettprodukter hvor fettet er erstattet med sukker og andre raske karbohydrater, samt Nestles hvete, ris og mais grøter (med sukker) fire ganger i døgnet til den jevne baby.
Ja, de er nok ikke like gode til å kommunisere. Mulig at de ikke er gode til å kommunisere i det hele tatt! (selvom jeg alltid har vært en "fan" av de, så har jo jeg liksom blitt oppdratt i den leia der, da!)
De er IKKE like flinke til å være på banen og snakke i klartekst som Fedon er. Og det var helt klart Fedon som satte dette med raske karbohydrater på kartet her i Norge. Helt klart! :jupp: Men Norum (for å ta ham da) har jo aldri anbefalt noen å spise hveteboller, liksom. Men. Han har frarådet mye smør og fett kjøtt. Og det var han som innførte lettmelken i Norge.
Men en sånn slank livsstil med lett yoghurt og kneippbrød og nestlegrøt ... Det er liksom dårlig slankemat for voksne overført på barn, det.
For å si det sånn:
Dersom Fedon og Norum skulle laget vanlig, sunn hverdagsmat (IKKE SLANKEMAT!!!) så hadde nok det vært topp mat for både liten og stor. Det er jeg overbevist om. Planteoljer og feit fisk og grønnsaker og (for NOrums del) masse grove kornprodukter. :ja:
Ja jeg er kanskje ikke helt oppdatert, men du må ha meg unnskyldt for mine to aldri har smakt Nestlé grøt... eller noe særlig annet fra Nestlé for den saks skyld (bortsett fra sviskesaft). :knegg:
Neida, jeg skjønner jo at Norum ville ha satt opp en annen meny en den jeg nevner, men noe er riv ruskende galt når de f.eks stort sett bare snakker om fett hver gang diabetes 2 nevnes. Jeg kan ikke dokumentere det, men jeg har lagt merke til det når det f.eks har vært problematisert i ulike sammenhenger på TV og ellers i media... man snakker alltid om å redusere fettinntak og aldri om å være forsiktig med hvetemel, pasta og ris. F.eks visste nok ikke de som jobbet på sykehjemmet som min mormor var at det var viktig å balansere blodsukkeret hennes. Hun fikk f.eks ofte syltetøy på kneipbrødet til kvelds... dvs raske karbohydrater på raske karbohydrater. Ikke en gang ved institusjoner hvor man faktisk skal ta vare på folks helse finnes kunnskapen. Ja og jeg satt forresten og holdt et foredrag for helsesøsteren her om diabetes 2. Hun visste ingen ting... langt mindre at man bør spise et balansert kosthold uten for mye raske karbohydrater for å forebygge det.
Sånn sett har Ernæringsrådet gjort en dårlig jobb. Burde ikke de lobbet for at ALLE helseutdanninger skulle ha masse om ernæring? Ja, lærerutdanninger også, for så vidt! :ja:
F.eks. så må jo alle sykehus, omsorgsboliger, sykehjem, barnehager, helsesøstre kunne nok om ernæring. Det er jo tragisk det du nevner her.
Ja, alle som har barn med matallergier f.eks. vet jo hvor uhyre viktig riktig mat er. Jeg vet at LHL jobber mye med kosthold, og har egne kostbøker for folk med hjerteproblemer og folk med lungeproblemer. Det er jo to veldig ulike dietter!
Ja, ja. I could go on... Det er et spennende tema!
Maten på sykehus og andre institusjoner er nesten et sørgelig kapittel. 3-4 store poteter, litt kjøtt, fisk eller fjærkre, gjerne innbakt i alle slags paneringer, og så kanskje en bløt ihjelkokt brokkolikvast, om man er "heldig". Desserten er ofte diverse geleer, fromasjer og sukret yoghurt.
Blir jeg innlagt igjen en gang, kommer jeg til å ta med meg egen mat. Man skal ha god helse for å bli innlagt på et sykehus. :knegg:
Ja, og særlig ille er det fordi mange pasienter er svake og kvalme og lite lystne på mat, men TRENGER MAT! Jeg mener... man blir jo ikke direkte sulten av å være bekymret fordi man er syk.
Jepp. Jeg tror helse-Norge trenger å opplyses litt mer om hvordan maten faktisk påvirker helsen vår på godt og ondt. Jeg er helt fullstendig overbevist om at vi kan spise oss friske av ganske mye sykdom, og motsatt.
Det tror jeg og. Vet du, venninna mi har en sønn på 6 mnd som var plaget av eksem. Legen sa hun måtte smøre med kortison. Hun ble sånn: Hæ?! Da finner jeg jo ikke ut hvorfor han har eksem! Så hun lot det gå litt og testet litt for seg selv, og merker at han muligens reagerer på melk. Jeg tipset henne om Madam Mims økotanker når det gjelder unger og allergi/sykdom, så nå er hun over på økomat til gutten også. Blir nok en sunn liten gutt!:)
Ja, sånne solskinnshistorier er det mange av, jeg kjenner til endel lignende historier selv. Allikevel liker legene bedre å behandle symptomer enn å finne utav og evt. behandle årsaker, samt forebygge. Tragisk. Man må være sin egen lege idag, for å holde seg frisk!
Mye er likt mellom Norum og Fedon. Forskjellen er poteter, ris, pasta og halvgrovt (halvfint...) brød. Og for diabetikere er jo det viktig! I utdraget fra anbefalingene tidligere i tråden her så står det at man SKAL spise karbohydrater. Det er ikke vektlagt hvilken type! Det er grovt, syns jeg.
Ellers så syns jeg begge de to nevnte er noen sutrepeiser og skal vedde på at de ligger våkne om nettene og avskyr hverandre. Skikkelig dialogrettet og konstruktivt...
Har bare lest deler av tråden, og det jeg har lest finner jeg interessant. Linemix sier mye klokt, etter min mening. Jeg har heller aldri skjønt at folk ikke ser at Norum og Fedon ikke er så totalt forskjellige som "alle" tror.
Og min konklusjon er fremdeles at jeg har vanskelig for å stole på MME produsert/klarert/solgt i et land med slike holdninger i ledende helse og ernæringsorganer/-institusjoner... spesielt ikke når vi har MASSE diabetes 2 i familien.
Ja, det skjønner jeg, og jeg har vel uttrykt meg litt klønete, for jeg mener egentlig ikke bare Norge, selv om jeg skriver det. Det er jo i vesten som helhet at disse holdningene råder, og jeg hadde ikke blitt sjokkert om jeg fant ut at det er Vesten (dvs Europa, USA...) som har definisjonsmakta på sammensetningen.
Som en kuriositet: Jeg leste akkurat i ernæringsbrosjyren for gravide som jeg har fått. Under overksriften "Spis MER av" står det (i denne rekkefølgen!):
Brød (helst grovt)
Poteter
Fisk (tror jeg det var?)
Grønnsaker og frukt (det står til SLUTT!)
DET syns jeg er relativt oppsiktsvekkende. Burde ikke rekkefølgen vært akkurat omvendt?
Ja, det er ganske horribelt. Ikke skjønner jeg hvorfor vi skal spise MER "sikringskost". Brød og poteter er noen av de tingene jeg helst vil begrense sterkt under neste svangerskap, for å forebygge svangerskapsforgiftning og -diabetes.
Jo, den burde vært nøyaktig omvendt, for selvom vi skal ha i oss prosentvis mest av karbohydrater (iflg type Christian Drevon), så får vi jo karbisser nettopp gjennom frukt og grønt. Dessuten burde de føyd på at man må passe på å drikke masse vann, syns nå jeg. Det er så lett å glemme!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
