Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Fant en artikkel av Leif Tore Sædberg, Lærer på Dalane videregående skole.
Synes han bragte en ny vinkling inn i skoledebatten, der det ofte hevdes at guttene blir tapere i et feminint miljø. Artikkelen finner du her!
Synes han har noen interessante poeng, og lurer på hva dere synes?
Jeg leste denne tidligere i dag, og særlig sitatet du trekker fram er jeg veldig enig i. Jeg har problemer med å skjønne hva som skal være spesielt feminint med skolen i dag.
Jeg har faktisk opplevd at læreren til en av sønnene mine var svært overfokusert på "jentenes behov", gikk inn for å dele klassen etter kjønn i noen fag og i det hele tatt satte barna i bås etter kjønn. Jeg kjøper ikke den om at alle jenter er snille og beskjedne og alle gutter er tøffe, bråkete og selvhevdende. I den klassen var det mange tøffe frampå jenter, og mange stille sjenerte gutter. Jeg kan ikke få sagt hvor feil jeg syns det er å behandle barn ut fra hvilket kjønn de har. Lære rolige beskjedne gutter at de må sitte enda roligere så de tøffe jentene skal få hevde seg, liksom - bare fordi de er jenter?
Jeg syns det ideelle må være at det ikke er så voldsomt fokus på kjønn i skolen. Det fins veldig mange forskjellige gutter, og veldig mange forskjellige jenter.
Maximillia: Jeg ser helt poenget ditt. Har jo ikke barn i skolealder enda, så jeg har ingen erfaring å vise til. Men likevel, noen av mine beste venner på skolen var snille beskjedene gutter. Vi hadde noen skikkelige rampejenter i klassen også, samt noen rampegutter. Jeg synes artikkelen peker på noe interessant, vi må fokuser for å få en optimal skole for alle, ikke rote bort debatten til å bli en kamp mellom kjønn.
Jenter blir fortere modne, så det kan være en forklaring. Et annet aspekt er at forskjellene ikke er så store, men vipper over i jentenes favør i tester som er gjort:
Jeg tror fortsatt ikke debatten er tjent med å bli en kjønnsdebatt, der man lager steriotyper som den bråkete og hyperaktive gutten og den stille pliktoppfyllende jenta. Det finnes jo mange eksempler på gutter som er stille og rolige samtidig som man har jenter som er i 100 hele dagen. Ved å ikke fokusere på kjønn, men heller personlighet, vil man kunne se den enkeltes behov.
Jenta som gjør det dårlig trenger jo like mye støtte som gutten som ikke får til skolen. Hvor blir det av henne hvis vi skal ha eget opplegg for "gutta som ikke gjør det så bra som jentene"?
Det er vel ikke uten grunn at vi har dannet oss et bilde av at jenter generelt er stillere/mer beskjedne enn gutter.
Jeg har en gutt som er stillere enn de mer aktive guttene i klassen, men han har ikke vondt av at skolen vektlegger oppførsel som noen kaller "feminin", han trenger å fokusere på litt mer enn biler og kriging...
Jeg har en jente som er forholdsvis stille og beskjeden, men veldi g dyktig teoretisk. I hennes klasse ville læringsmiljøet vært kraftig forringet om guttene "fikk råde".
Jeg ser ikke noe problem i at guttene gjør det noe mindre bra enn jentene. Det får være et mål for guttene å strekke seg etter, tenker jeg.
Tja. Kanskje jeg får andre meninger når jenta mi begynner på skolen. Men som mor til en gutt som sitter i mellom to "flinke" jenter på skolen kan jeg godt fortelle hva VI syns er galt med det.
I teorien skal alle barn ha opplæring tilpasset sitt eget nivå. Min gutt er vel nokså "normal" på det faglige, men han sliter altså med at jentene som han sitter ved siden av gjør alt penere, nøyaktigere, riktigere og raskere. For han er det lett å miste motivasjonen når jentene raskt erklærer seg ferdige, og han selv SER at det han har gjort ikke er like bra som det de har gjort.
Det er ikke direkte galt at jentene er flinke, men man må tenke litt langsiktig også. Hvorfor er ikke guttene like flinke? Kan det være undervisningsform eller metoder som skaper problemer? Hvis ikke guttene kan hevde seg faglig - hvilke områder hevder de seg på i stedet? Noen gutter hevder seg lett fysisk, og tar igjen det tapte i gymtimene og på fotballbanen. Mens andre gutter kanskje hevder seg med å bråke og være klovn i klasserommet. ALLE barn uansett kjønn har behov for å lykkes i blant, og alle ønsker oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger. Får man ikke lærerens anerkjennelse kan det hende man heller søker de andre elevenes anerkjennelse.
Jeg oppfatter skolen og hele dens opplegg ( i hvert fall i småskolen ) som nokså feminint preget. Snille, rolige og flinke jenter fremheves, og de litt mer urolige og uryddige guttene skyves i bakgrunnen. Faktisk også rent fysisk... har vært på et par tilstelninger på skolen hvor elevene har underholdning, og uten unntak er det de flinke jentene som står forrest når de synger, som har hovedroller i skuespill og som får alle viktige oppgaver. Guttene avspises med oppgaver som det ikke gjør noe om de glemmer... De stilles bakerst så man slipper å risikere at de høres så godt hvis de synger feil.
Jeg reagerer faktisk veldig sterkt på dette. Er det litt galt at jentene er flinke? Skal man innføre andre "skoleøvelser" hvor guttene kan få være best? Skal jentene holdes igjen slik at ikke guttene blir "tapere"?
Er det noen som lurer på hvorfor det fortsatt må drives likestillingsarbeid i Norge?
Det er ikke noe galt i at noen er flinke, men hvis én gruppe gjør det målbart bedre enn en annen gruppe (uten at det er opplagte grunner til det), så er det grunn til å se på om det går an å legge forholdene bedre til rette for den gruppen som gjør det dårligst. Jeg synes ikke det er noe kontroversielt i det. Tidligere gjorde f.eks. jentene det dårligere enn gutter i matematikk, men nå gjør de ikke det, så grunnen til at de gjorde det dårligere før, var tydeligvis at de fikk dårligere (tilpasset) undervisning. Hvis guttene gjør det dårligere enn jentene i matematikk nå, kan det være grunn til å mistenke at guttene nå får for dårlig (tilpasset) undervisning.
Det er vel ikke ment slik at det er galt at jentene er flinkest, men som at vi må se litt på hvorfor det er slik. Vi gjorde det samme da guttene var flinkest.
Det kan muligens hende at gutter generelt og jenter generelt har behov for forskjellige læringsmetoder/klassesituasjoner, det er ikke dermed sagt at det er "systemets" feil at jenter skårer høyere på karakterskalaen. Det er dessuten bare en meget snever aldersperiode hvor forskjeller vises (16-17 år). Å trekke bastante konklusjoner og å endre undrvisningen totalt ville være overreaksjon på veeeeldig tynt grunnlag.
Jeg tror vi hadde sluppet mye av de kjønnsforskjellene vi har i dag hvis vi hadde sjekket skolemodning for elevene før det begynte i første klasse.
Ulik modning gjør det ekstremt vanskelig å gi tilpasset opplæring til hver enkelt elev, og man ender oftest med å gi de aller svakeste noe, de aller sterkeste noe, og de i midten får det meste tilpasset sånn ca. (veldig enkelt formulert, men med store deler sannhet.)
Nå sa jeg vel strengt tatt at det IKKE er galt at jentene er flinke. Det handler heller ikke om å holde noen igjen. Men det handler om tilpasset opplæring.
For å illustrere hva jeg mener: hvis alle barn tvinges til å skrive med høyre hånd vil det være å forvente at mange barn (venstrehendte) vil ha problemer med å skrive pent. De vil bli "tapere" fordi systemet tvinger dem til å gjøre noe som ikke passer for dem. Før i tiden (tja, en 50-60 år siden, kanskje?) så ble barn tvunget til å skrive med "riktig" hånd. (Høyre, selvsagt). Burde vi ha fortsatt med det, det fungerer jo godt for flertallet?
Både gutter og jenter er først og fremst individer. Noen vil ha behov for ekstra støtte på en ting, noen andre på noe helt annet. Det som blir galt er hvis man definerer "jenter" som riktig, og "gutter" som feil. Kanskje har jenter jevnt over litt større sans for estetikk enn gutter, og kanskje er de litt mer nøyaktige med ting, kanskje skriver de derfor penere bokstaver og tall enn guttene - jevnt over. Men hvem har bestemt at målet i norsk er pene bokstaver? Hva med fortellerglede, muntlig og skriftlig uttrykksform? Hva med språkforståelse og ordforråd?
I hvertfall i 1. klasse og så langt i 2. klasse som vi kjenner er det ingen som spør om ordforråd, kreativitet, språkforståelse, bruk av synonymer og evne til å uttrykke seg. Det er et konstant fokus på å skrive pent. Man øver og øver. Side opp og side ned med bokstaver som skal være pene, mest av alt. Og pene bokstaver - der er det lettere for jenter (kanskje) å lykkes enn for gutter.
Jeg vil tippe at de fleste andre tingene jeg listet opp er nokså likelig fordelt mellom gutter og jenter. Noen vil være flinke til å fortelle, noen vil være dyktige i språkforståelsen. Jeg tror ikke det er utpregede kjønnsforskjeller der. Men den evige terpingen på pene bokstaver? Det er en jente-greie.
Og det er det jeg vil fram til. I en del fag har man fokus på litt underlige detaljer, og GJERNE på ting som flid, nøyaktighet og estetikk - som i stor grad ER jente-greier. Da skaper man tapere, akkurat som man gjør hvis man tvinger venstrehendte til å skrive med høyre hånd. De vil aldri få det like pent.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.