Bobbelur sa for 14år siden:

Det er mulig at jeg etter hvert her blir nokså politisk ukorrekt, så for de som bare vil lese politisk korrekte innlegg så får de gå andre steder...

Mannen og jeg har ikke vært på parterapi sammen. Det er ingen krise for meg nå - mye av krisen tidligere var nok trigget av at jeg var (er) syk og bare ville vekk fra alt. Vekk fra alt + Bobbelur er elendig på å ordlegge seg + en del slitsomme hverdager + syk = Totalt krise.

For jeg er elendig på å ordlegge meg når jeg skal beskrive hva jeg vil og hva jeg har behov for. Jeg kan ikke engang fortelle hva mitt eget kjærlighetsspråk er, selv om jeg ser hans klart som dagen. Er ikke det typisk? :sukk:

I tillegg så er det en del andre ting som sliter. Stesønn på 14 skal være konfirmant til våren. Vi har ikke råd til stort selskap, ekskona har litt bedre råd, men generelt så blir det ikke råflott feiring. Konsekvens: Mine søsken og deres ektefeller blir invitert, men ikke barna. Jeg orker ikke krangle på det, men svigerinnen min ville krangle da jeg sa at "forresten så blir det muligens sånn at..." Jeg har bestemt meg for å 'konfrontere' henne om hun tar det opp senere. Det er ikke min sønn, jeg har ikke noe med saken å gjøre og om hun vil krangle så får hun ringe moren til Stesønn. Punktum.
Men det er jo bare en liten del av energisuget rundt Stesønn da. Han i seg selv er det største. Jeg veksler mellom å tenke at jeg har ikke gjort en stor nok innsats for at han skal bli en bedre tilpasset tenåring og å tenke at dette er ikke min sønn, ikke mitt ansvar og jeg kan ikke gjøre mer enn han lar meg få tilgang til.
Jeg blir utrolig sliten av å prøve å forklare livets realiteter. "Det er kaldt ute - du fryser om du ikke har på deg mer klær." "Om du ikke står opp nå når klokken er halv tolv så tar jeg pc-en og den får du ikke tilbake før..."
Vi har tidvis skikkelige fighter han og jeg. Jeg tolererer ikke at han er frekk i kjeften mot oss, jeg tolererer ikke at han lyver til sin mor om forhold her ("Pappa og Bobbelur kjører meg ikke til Ikea fordi de er late!" :mad: ) og jeg tolererer heller ikke at han lover å gjøre for så å drite i det hele når han har oppnådd goder på forhånd. Jeg har lært der - han oppnår ikke en drit på forhånd. Ikke tror jeg på noe han lover at han skal gjøre heller, for min erfaring er at det er bare tullprat for å slippe unna der og da.
For tiden liker jeg ikke å være Stemor. Jeg føler også at det å være Stemor hindrer meg mest i det å bli frisk...

On the brighter side... Mannen og jeg har det bedre sammen. Han er nesten kjekk å se på innimellom. :knegg: Jeg har begynt å bli klarere i det jeg sier - og han er litt flinkere til å høre etter. Av og til i alle fall. :knegg:

Jeg får trøste meg med at i neste uke på denne tiden så ligger jeg flatt ut og soler meg. En bok, sol, ro og fred i en uke. Mamma og meg. Det blir bra.

Heilo sa for 14år siden:

Jeg skal prøve å kommentere ordentlig senere. Akkurat nå ville jeg bare gi deg en klem og si at jeg har lest, og jeg tror jeg forstår, i alle fall noe. :klemme:

Magnolia sa for 14år siden:

:klem:

Har du mulighet til å diskutere forholdet mellom deg og stesønn med mannen din? Er hans mor tilsnakkendes, slik at dere kan få en dialog?

-ea- sa for 14år siden:

Ferie høres bra ut. Tilværelsen som stemor høres slitsom ut. Jeg har ingen erfaring med det, men for meg høres det kanskje ut som det er litt feil at du skal ta konfliktene med han, det burde være farens jobb i hovedsak. Nå kan det jo hende at det er slik hos dere allerede, jeg tar forbehold om det. Uansett er det viktig å være samsnakket med mora, at han ikke kommer noen vei med å klage til den ene eller den andre.

Vi hadde en runde på det her sist uke, jeg har en åtteåring halvparten av tiden, og plutselig hadde hun fått det for seg at jeg var "slem" og streng og whatnot og ville bare til pappa. Han kom i stedet hit en hel ettermiddag, og satte nøyaktig de samme grensene som jeg. Så det hjalp ikke med "splitt og hersk". Viktig å ikke la dem få til det.

Men så høres det fint ut at mannen er fin igjen. :hjerter:

Bobbelur sa for 14år siden:

Luren vet godt hvordan forholdet er mellom meg og Stesønn. Jeg tenker meg at moren hans også skjønner litt av hvert - hun hørte meg nok gjennom telefonen i går da jeg eksploderte fordi Stesønn løy til henne.
I tillegg sliter hun også med ham. Mannen min fikk en telefon for noen dager siden der hun ba han komme og hente sønnen sin - da hadde mor og sønn en kjempekonfrontasjon. :sukk:
Gutten har aldri vært enkel å håndtere. Vi tre voksne har hatt ulike måter å håndtere dette på. Klare grenser for hva som er akseptabelt, overglatting for husfreden eller snakking og snakking og snakking for å være gode venner. Jeg er den som er strengest av oss alle tre, og det har Stesønn skjønt. Han og jeg har snakket om hvorfor - jeg vil at han skal lære seg å fungere i verden og derfor setter jeg krav og grenser, jeg syr ikke puter under armene hans. (Egentlig en penere måte å si at jeg synes han er bortskjemt på. For jeg vet at å høre det takler han ikke.)

Luren kunne nok ha fungert bedre som far. Han gjør ikke det, og det er ikke noe å få gjort med. (Han vet hva jeg synes om han som far også.)

Jaja. This too shall pass. Om noen år. Om noen år flytter han for seg selv.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Stesønn kommer en dag til å sette stor pris på deg. Det er vondt å oppdras av verden. Den oppdragelsen han får av deg kommer han til å sette pris på til slutt.

Også er jeg glad for at mannen din begynner å se så pen ut. :hjerter:

Flubby sa for 14år siden:

Jeg kjenner igjen mye av tenåringsfrustrasjonene dine, og også ste-problematikken. Nå er Iril min datter, og hun har ikke samvær med faren sin mer enn sporadisk, men akkurat det at mannen min ikke er faren hennes er et kort hun spiller når det passer henne. Men, nå er det slik her i huset at det er de voksne som bestemmer og som setter grenser, og det har hun å innordne seg under uansett opphav. Stesønnen din bor under ditt tak, og ditt hus = dine regler. Du er ikke urimelig, og du blander deg ikke for mye heller. Selvsagt kunne luren tatt en større del av konfliktene, men på meg høres det ut som at stesønnen anser deg som den voksne han må teste grensene med. Han klarer neppe sette ord på det selv riktig ennå, men jeg tror han føler at du er mer forelder enn hva faren hans er, i det daglige. Sånn er det her i huset også, Iril regner med stefaren sin med like stor selvfølgelighet som om hun hadde vært hans biologiske barn. Slik du beskriver irriterende oppførsel, oppfatter jeg at han har stor tillit til deg. Det har ikke så mye med ste-problematikken å gjøre, det er nok mest alderen. Tenåringer kan være vanskelige å like av og til, uansett hvor glad man er i dem :knegg:
Ang konfirmasjon. Du håndterer det helt riktig. Det er 3 (eller 4?) familier som trommes sammen, økonomi er et spørsmål, og da må man prioritere hvem som skal inviteres. Om enkelte blir fornærmet, så står de fritt til å takke nei, det er tross alt stesønns dag. Det er ikke rimelig å forvente at en konfirmasjon skal være like påkostet som et gjennomsnittsbryllup, for eksempel.

Didi sa for 13år siden:

Nå når du ligger strekk ut i sola, stikke rjeg innom her og leser meg opp litt :dulte:
Ang stesønn....det er ikke mange årene til nå før dere med god samvittighet kan sparke ham ut og forvente at han skal klare seg selv :knegg: Hold ut!

Godt å lese at Bobbelurmannen har gått fra "avskyelige snømann" til "nesten lekker å se på" flirer godt