Permisjonsdagene går mot slutten, og jeg koser meg glugg i hjel. Punktum er til å spise opp, og den alderen hun er i nå... 10 måneder i dag. Krabber som et lyn. Reiser seg opp, og smiler stolt når hun står på skjelvende føtter. Svaier i takt med musikk. Og klapper til alt hun synes er fint. Som er mye.
Jeg er så inderlig glad for at vi bestemte oss for å drite i søvnløse netter, og gå for nr. 4.
Og dersom dere synes det er rotete i bakgrunn, så er det helt riktig. Jeg rydder ikke, jeg koser.
Tenk at en dag skal hun dra på fest eller noe annet skummelt. Med skumle gutter og rølpete venninner. Ute av syne, ute av kontroll. Skrekk og gru. Ja hun skal vel til og med flytte fra meg!
Jeg får pøse på med kjærlighet og Gode Leveregler, så går det forhåpentligvis bra til slutt.