Nasse sa for siden:
Hverdager er det mange av, altfor mange. Det er ikke rart en blir trøtt når det er for mange kjedelige rutiner.
Stå opp tidlig, jage opp ungene, spise frokost, frakte minstemann og mann til barnehagen. Ja, mann også. Jeg slipper dem begge av på parkeringsplassen hvorpå min kjære følger minsten. Og så bærer det videre på jobb. Er der en god stund og så kjører jeg hjem, plukker opp minsten i barnehagen før hjemkomsten. Lage middag, spise den. Kanskje er det fritidssysler for de to store. Lage lunsjmatpakker, dekke frokostbordet. Kanskje sette på en klesvask, osv osv osv.
Heldigvis blir det tid til å slappe av også og kose med ungene før jeg må ta fatt på retting hvis jeg skulle tilfeldigvis ha det. Slik som i dag. Nå har jeg satt på kaffen for å ikke å sovne midt i novellene.
Gleder meg til Paristuren. Det blir et fint avbrekk i hverdagens mas og kjas. Gleder meg til å ta med meg ungene til det store utland. Det gleder meg å se hvordan de gleder seg og er spente på hva de kommer til å oppleve lysenes by. Forhåpentligvis får jeg ny energi som jeg kan ta med meg i hverdagen. :)