Hvor ofte mener du at en innsatt med en livstidsdom/tilnærmet livstid, f.eks 15 år ++ bør ha rett på permisjon. Altså ikke etter hvor lang tid den bør få mulighet til å få permisjon, men hvor hyppig denne skal få ha permisjon når dette først er innvilget første gang.
Poll kommer.
Et eksempel på perm; Andersen som var med på Baneheiadrapene soner en dom på 19 år. Han har nå, 7 år etter fengsling, perm omtrent en helg pr mnd.
Det er ikke lenger automatisk at en med en streng straff slipper soning etter en viss tid, slik som tidligere. Men det kan du gjerne ta opp i en annen tråd.
Vanskelig å lage noen klar regel for det, kommer an på forbrytelse og bakgrunn.
Jeg synes de bør ha sonet endel av straffen før de begynner å få permisjoner, og jeg tror det er bedre med ofte og kort enn sjelden og langt. En helg i måneden høres ofte ut, men kanskje ikke helt urimelig.
Jeg synes en av de viktigeste tingene med en lang fengselsstraff er å "rehabilitere" mennesker. Vi er ikke tjent med at syke mennekser kommer ut enda galere og sykere etter x antall år i fengsel. Hvis permisjoner kan være med på å gjøre dem til samfunnstrygge mennekser, så mener jeg det er helt på sin plass. Når det gjelder de typene fra Banheiadrapene, så er det jo helt klart folk som ikke trenger å blir mer "freaks" enn de allerede var.
Jeg krysset av for ei helg pr halvår, ikke for den innsattes skyld, men for den innsattes families skyld. Skjønt egentlig ville jeg vel helst ha krysset av for ingen permisjoner i det heletatt. Hvorfor skal de egentlig innvilges permisjon.
Ja den skal jo være det. Og jeg skjønner jo det.
Men allikevel, jeg forsøker å sette meg selv i den situasjonen at noen hadde skadet eller drept mitt barn og jeg ville ønsket vedkommende bak lås og slå for resten av livet.
Så tenker jeg om det var jeg som var pårørende til en volds og drapsmann, jeg ville kanskje ha ønsket besøk. Og jeg ville ganske sikkert ha ønsket ham/henne tilbake til samfunnet igjen, som rehabilitert.
Og det er jo selvsagt det man må tenke på. Vedkommende skal tilbake til samfunnet. Spørsmålet er jo, som du stiller, hvor ofte. Og kanskje også når skal disse permisjonene innvilges. Er det fare for gjentagelse? Hvor lenge skal samfunnet beskyttes mot slike. Hvordan skal straffen utmåles.
Vanskelig. Ganske sikkert. Og som du også stiller spørsmål om, skal de pårørende varsles, og skal de ha medbestemmelsesrett i forhold til permisjoner.
Jeg tror kanskje jeg ikke ville ha visst. Jeg ville ha grudd meg i uker på forhånd.
Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det før, men tror at jeg synes det vil være korrekt om permisjonene var svært sjelden i begynnelsen av straffen og så kom oftere når frigivelse nærmet seg. Da for å fungere som en tilpassing til samfunnet igjen. (For alt jeg vet kan det jo være sånn i dag.)
Har egentlig ikke tenkt så mye over akkurat det og greier ikke krysse av for noe i det hele tatt. Jeg synes det er såpass mange forhold som spiller inn at det er umulig å si noe generelt om det, annet enn det Tjorven skriver.
Så må jeg si meg enig med Sitron, fengsel har to mål, straff og rehabilitering. Det er utrolig å ikke miste fokus på del to. Dessuten må man aldri blande sammen straff og hevn. Fengsel er ikke hevn for offer eller offerets pårørende.
Om du ser på eksempelet jeg la ut, så har han 12 år igjen av straffen og er allerede ute i snitt en helg pr mnd. Om det skal bli hyppigere enn det, så kan man jo like gjerne sette de fri.
Det jeg tenker på at er at det kommer an på personen det gjelder og hvor h*n er i rehabiliteringen. Det må variere og bør være opp til nemda som skal vurdere det, å gjøre en totalvurdering av situasjonen.
Økonomisk kriminalitet er jo noe som kan gi temmelig lange straffer. Bør en som har snusket penger fra staten sitte inne uten ever å få permisjon også? Eller tenker dere bare på den som har drept og sånne "slemme" ting?
Drap, mishandling og slike ting, så synes jeg de fortjener å bli litt grønne i trynet av innsiden av fengselet..
Mens andre ting, slik som narkotika og penger, så synes jeg de kan få litt mer frihet
Enig her.
De personene det gjelder skal en dag ut i samfunnet igjen.
Av egoistiske hensyn håper jeg persoene har hatt permisjoner og ikke bare blir sluttet på gata etter x antall år.
For den dagen de kommer ut er det ingen som står klar for å hjelpe de tilbake i samfunnet, da er de på egen hånd om de ikke har slektninger som trår til.
Så samfunnet har faktisk mere å tjene på at de får permisjoner og mer åpen soning på slutten.
Tror ikke vi i så stor grad klarer å forstå hva frihetsberøvelse kan gjøre med en person, og det er jo ikke akkurat englebarn alt som sitter inne heller.
Mange gode tips å ta med seg på veien der gitt.
Ikke helt det samme, men noe i samme bane....
Hvis du kjører ned en person og den dør, skal du da ikke se verden på femten år?? Du kjørte bilen, men mente ikke drepe noen..
Vet selv at det ikke er helt det samme, men det var da ikke de som tok overdosen..
Så nei, jeg synes ikke de skal straffes like mye som noen som har begått drap!
Hvordan mener du at innsatte skal best rehabiliteres til å komme tilbake til samfunnet som nyttige borgere, om de ikke får ta en viss del i hvordan samfunnet vokser frem?
Og hvorfor mener du at en innsatt skal straffes utover det straffen er til for, altså frihetsberøvelse, ved at den innsatte ikke får ta del i f.eks begravelser til nærmeste familie o.l.?
Enig med sitron her, de skal jo tross alt integreres i samfunnet igjen uansett om vi liker det eller ikke, og da må jo halve vitsen med fengselsoppholdet være å rehabilitere og utdanne disse menneskene. Nytter ikke å tro at de kan oppføre seg som lovlydige borgere hvis de ikke har sett utsiden av murene på 20 år og ikke har hatt mulighet til å utvikle seg, studere, treffe familie osv.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.