Da tenker jeg på f.eks kroppsvæsker, mat, lukt osv i "ekkelt" kategorien.
Jeg synes spy er utrolig motbydelig, med unntak av mine barns - det takler jeg forbausende bra. Men når andre kaster opp, får jeg bare lyst til å kaste opp selv.
Eg får som regel angioødem i mage/tarm-systemet ved oppkast, og dei smertene og plagene virkar det som kroppen hugsar fryktelig godt. Derfor taklar eg ikkje verken bilsjuke, omgangssjuke, fyllesjuke etc.
Eg jobbar med saken, men inntil vidare vil eg ha resepekt for denne fobien på lik linje med andre fobiar som andre strir med:nemlig:
Katte/hundebæsj under sko, vognhjul osv. er ille. Jeg er så absolutt for forbud mot dyrehold i tettbygde strøk, med mindre dyrene alltid er innendørs. Egentlig er jeg mot burdyr også.
Blod.
Jeg blir kvalm og svimmel, og har ved etpar anledninger svimt av ved synet av det.
Det er såpass ekstremt at jeg ikke kan forberede juleribbe engang, sist jeg prøvde ble jeg stående å klamre meg fast i kjøkkenbenken mens jeg pep etter assistanse fra mannen, fordi ribba hadde ligget i kjøleskapet og "rent av seg" og folien var full av blod.
Skadedyr i mindre format enn mus. Insekter som ikke er skadedyr takler jeg helt fint.
Parasitter. Tanken på å finne barneorm gjør meg regelrett svimmel. Mine kollegaer med eldre barn har ved 2 - to - anledninger prestert å snakke om det ved lunsjbordet. Da ble jeg svimmel, dårlig og plutselig ikke sulten lenger.
Som nevnt i en annen tråd idag - slim. Sånt tjukt, seigt og gjerne grønt slim, som eieren bruker betydelig med krefter for å harke opp og spytte ut. Jeg kjenner kvalmen boble bare ved tanken. :skremt:
Jeg tror kanskje døde, råtne rotter tar prisen. :nemlig: Vi har dumpet borti noen sånne opp gjennom åra - én gang i brønnen til mannens bestemor. (Ja, vi dusjet og pusset tennene før vi innså at det var noe rart med vannet.)
Urrrrk! Sånne som man gjerne finner i bunnen av ikke helt nyspylt søppeldunk når den er tømt en varm sommerdag. Og man skjønner vitsen med å pakke søpla godt inn. Isj. Ja, det er veldig ekkelt! :grøsser:
Ja, også veldig gamle ting man noen ganger finner helt overraskende i kjøleskapet, av typen overvintret-kokt-brokkoli-stengt-inne-i-tett-plastboks. :spy:
Jeg er desverre utsatt for dårlige gener når det gjelder lukter og alt som ser ekkelt ut. Jeg brekker meg av det meste[url="javascript:showSmilie('00000983annie.gif','');"][/url].
Lus, og soppnegler (gjerne den lange typen som holder på å gro inn på tuppen av tåa).
Og så hender det innimellom at jeg på jobb må vaske diare og urin fra gangen, til stua, gangen, generelt nesten hele huset. Da er jeg nesten helt sikker på at jeg er kommet på feil hylle her i livet, og i et milisekund vurderer jeg å lukke døra og stikke av en liten tur. Rett og slett grusomt, da vasker jeg heller spy, mye heller!
Grønt snørr,jobber i barnehage,og unger med irrgrønt snørr hengende ned i munnen:sjokk:Tror aldri jeg kommer til å venne meg til det.Og når de gjerne i tillegg blander det med skiver med makrell i tomat under måltidet,ja da holder jeg på å svime av:eek:(Og ja,vi tørker snåtte-neser hele dagen.)Men rekker ikke alltid frem tidsnok...Ellers svett rumpelukt,helt motbydelig:fnis:
Offentlige bad uten badesko. Jeg går på tærne og kredles over gulvene. Ser for meg fotvorter overalt. Vil helst bade med badesko i basseng også. :rødme:
Er det når man omtrent kaster opp sin egen avføring?
Jeg har hørt av en venninne at det er noe virkelig grusomme greier.
Selv blir jeg kvalm at tanken på hundespy fra en hund som burde hatt en ormekur for lenge siden. Det er lite festlig å skulle tørke spy når det forsøker å stikke av.
Sliming. :urk: Har store problemer med oppkast også. Og i flere år hadde vi en do som måtte tømmes, og om sommeren myldret det hvite fluelarver ut av doen og ned på gulvet når det var varmt. Glemmer aldri synet da jeg lukket opp dodøra etter to ukers ferie en varm juli...
Jeg glemte hår jeg også......å få på seg lange hår, for ikke å snakke om å finne det i maten - blærk - jeg spyr nesten ved tanken. Og i vaskefilla når man vasker gulv, sånn at de klistrer seg på hendene :dunk:
Rart hvordan en ting som plager andre ikke plager en selv. Avføring f.eks - jeg kunne sittet oppå en pasient med diare' og spist matpakka mi. Skulle ikke kostet meg en drue, men hår.....å fytte det er ekkelt!
Med jobb i helsevesenet ser man mye gørr, jeg er så og si immun etter nesten 10 år i drift som sykepleier.
Sliter fortsatt med melena ( blodig avføring)
Men mine barns tåfiss, bæsjelukt, oppkast, tiss m.m. er ikke noe problem :elsker:
Heller ikke andres.. Bare det er kjent folk, og ikke skikkelig creepy ekle mennesker..
Når bærsj ikke er der den skal være som i bleien, do el l.
Brekker meg om jeg må tørke bærsj av en tøffel eller pusse tennene til noen som har spist sin egen avføring (ja, jeg jobber i helsevesenet).
All verdens kroppsvesker og lukter gjør meg ikke noe, men den dagen jeg finner ei lus så flipper jeg helt ut(Tror jeg) Og den dagen mordersneglen kommer til vår kant av byen så flytter jeg i blokk.
Av ting jeg heldigvis opplever sjelden: lukt av liggesår, skadedyr på kjøkkenet av type larver og biller
Mer "vanlige" ting: folk som slafser, sikler, stønner, raper og prumper (gjerne samtidig i en herlig blanding) mens de spiser. Spesielt eldre, tjukke menn har en tendens til å være uappetittelige
Lukten av skikkelig uvasket hår og kropp. Særlig den innestengte, jævlige lukten av fett hår.