Når jeg er syk er jeg som oftest sykemeldt, jeg kan ikke huske sist jeg brukte en egenmelding? HVis jeg er halvsyk eller hangler har jeg mulighet til å jobbe hjemmenfra og det er noe jeg benytter meg av.
Jeg bruker aldri sykedager som fridager, nei. Til gjengjeld har jeg en arbeidsgiver som ikke driver millimeterrettferdighet på tilvenning i barnehage og gå tidlig innimellom og sånt.
Jeg sliter med å holde meg hjemme selv om jeg virkelig er syk. Det har skjedd flere ganger at jeg har blitt sendt hjem igjen (som et annet barnehagebarn). Så jeg tilhører definitivt den første kategorien.
Men jeg har en del venninner som rett som det er tar seg "en tredagers". Jeg skjønner dem ikke.
Har aldri tatt en egenmelding men har jobbet veldig lite i mitt liv og. Men jeg hadde bare 1 dag fravær fra skolen i hele graviditeten og det var en 4 timers dag.. har ikke lett for å holde meg hjemme.
Når jeg er syk er jeg hjemme. Har jeg behov for fri av en annen grunn søker jeg permisjon. Vanlig trøtt er ikke grunn. Men sliten over lang periode kan være grunn (bedre med en egenmeldingsdag enn lengre sykemelding). Jeg er nesten aldri syk, og har alltid dager til overs. Det har hendt at dersom barna er syk og jeg småhangler så tar jeg sykdom på meg, ikke barna hvis det begynner å bli lite med sykt barn dager.
Hos oss er den "tredagersen" borte.. og det er vel lik så greit. For da tror jeg mange tok 2-3 dager, som kanskje egentlig trengte bare 1? :vetikke:
Jeg tar egenmelding når jeg er syk, men som regel må jeg jo bestemme meg dagen i forveien, og det har hendt at jeg har vært bedre enn forventet dagen etter - og hatt litt dårlig samvittighet. Men frisk har jeg aldri vært.
Jeg er syk når jeg er hjemme på egenmelding. Det er egentlig ganske sjelden det skjer, er litt sånn som går på jobb selv om jeg kanskje kunne hatt godt av en dag eller 3 hjemme.
Hos oss er også 3dagersen borte og det er bare til det positive, for når det var slik at man brukte 3 dager selv om man bare var syk en dag så tror jeg flere holdt seg hjemme en dag ekstra der de egentlig kunne vært på jobb. JEg syns det nye systemet fungerer mye bedre.
Jeg kunne definitivt vært oftere syk. Har rett og slett ikke samvittighet til å bli hjemme med mindre jeg er sengeliggende, for jeg blir veldig savnet på jobb og kollegene mine får det utrolig travelt. Jobber i barnehage. Flere ganger har jeg også hatt halve sykt-barn-dager for å gjøre det enklere for arbeidsplassen.
Her brukes kun egenmelding dersom jeg er syk. Nå har jeg hjemmekontor, så jeg er i grunnen veldig sjelden syk. Har nok jobbet noen dager der jeg heller burde ha holdt sengen ja.
Jeg planlegger aldri med en "fridag" eller "tredagers", men det har hendt at jeg har vært hjemme selv om jeg absolutt kunne ha vært på jobb. Det er som regel hvis jeg er sikkelig sliten og kanskje litt "halvtufs" og det egetlig ikke har noen vesentlig betyning om jeg er på jobb eller ikke.
Jeg har aldri skulket jobb, men vurderer faktisk å gjøre det på tirsdag.
Jeg har jobbet 4 av 7 helger siden 23. juli og har hatt altså 6 dager fri siden da, med rundt regnet 100 timer overtid. Jeg holder på å kollapse og har tenkt å si ifra til storesjefen i morgen at jeg holder meg hjemme på tirsdag. Selv om jeg teknisk sett ikke er syk. Ennå.
Jeg er frilanser, så når jeg er syk er jeg hjemme - og får ikke betalt.
Venninna mi er daglig leder i en bedrift og fikk servert følgende av en ansatt som skulle si opp: "Jeg vet det er tre måneder oppsigelse, men jeg har endel ferie til gode pluss at jeg ikke har tatt ut alle sykedagene mine, så jeg regner med jeg kan slutte litt før?"
Det høres jo nesten uforsvarlig ut at du går på jobb.
Når man holder på å kollapse er det grunn nok spør du meg.
Du tar jo ikke akkurat fri fordi du ikke gidder gå på jobb.
Mann til en kollega eier frisøsalog og den beste jeg har hørt derifra er følgende : "Jeg har ikke penger til t-bane billett, så jeg er nesten nødt til å bli hjemme idag."
Kom arbeidsmoral, her skal du motstand finne.
Jeg er sjeldent syk. Når jeg må bruke egenmelding er jeg så dårlig at jeg ikke kan være på jobb. Jeg prøver å komme meg på jobb uansett. Resultatet er jeg blir sent hjem.
Bare dersom jeg er syk. Antakelig sitter det for langt inne, får av og til kjeft av min bedre halvdel for å slepe meg på jobb når jeg burde holde senga.
Jeg er skikkelig streng på dette feltet og ville aldri finne på å skulke jobben. Slekter nok litt for mye på min mor, som har ca. 1 sykedag på over 40 år i arbeidslivet (bortsett fra to fødsler). Jeg er veldig glad for å ha arvet hennes gode helse, men det får kanskje være grenser for hvor pliktoppfyllende man skal være. :sparke: Har vært borte et par dager i forbindelse med IVF-forsøk, men ellers var jeg borte fra jobb for første gang noensinne da jeg fikk bihulebetennelse som høygravid.
Jeg liker ikke engang å bruke egenmeldinger, rett og slett pga av at så mange utnytter dette systemet.. Så jeg bytter enten bort mine vakter (hvis det er mulig), eller så får jeg meg sykemelding fra legen.. :humre: Er ganske streng på den :sparke:
Jeg er som oftest syk på 2.dagen når jeg tar ut egenmelding. Forsøker å dra på jobb, men angrer ofte når jeg gjør det da.
Likevel er jeg overrasket over at mange tar egenmeldinger så lett som de gjør (ikke her inne ser jeg, men ellers) Jeg har fått det som forslag om det har vært planer som har krasjet med arbeid og sånn. "ja, men da kan du jo være syk den dagen" - Slikt har ikke falt meg inn engang!
Forresten...Jeg har tatt ut egenmelding uten å ha vært kjempesyk engang. Hunden vår var blitt skadet og hadde blitt lagt i narkose dagen før. Jeg fikk meg ikke til å la han være hjemme alene, så den dagen var jeg "syk" - uetisk og feil, men jeg var desperat :sparke:
Jeg har med årene også blitt flinkere til å ta en dag for å "forebygge" når jeg kjenner at jeg brygger på noe skikkelig så presser jeg meg ikke på jobb. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet når jeg bør sette strek. Resultatet av dette er at jeg har mye lavere sykefravær og er mye mindre syk enn tidligere. Jeg tilbringer en dag under dyna og slipper unna 3 ukers forkjølelse fordi jeg har presset meg selv for langt.
Takk for svar som forteller meg at det ikke er vanlig å "ta" en sykedag. Jeg vet at jeg har tenkt det noen ganger selv, men jeg har aldri fått meg til å gjøre det. Og takket være en oppegående sjef uten sekundviser, går kabalen opp uten å måtte ty til skulk.
Jeg hang meg opp i him som skrev at hun burde ha vært flinkere til å være syk - jeg er helt enig. Kan man si at det er å ta ansvar for seg selv å bruke sykedager selv om man ikke er dødssyk?
Jeg kaller det "forebygging av sykemelding" og ikke skulk.
Jeg har ved et par–tre anledninger vært så totalt og fullstendig utslitt, at jeg nærmest har ventet på en kollaps og påfølgende sykemelding, men i stedet vært flink og holdt meg hjemme en dag eller to for å ta meg inn igjen. Jeg vet at noen anser dette for skulk og misbruk av sykedager, men jeg gjør altså ikke det.
Det har også vært et par ganger der jeg ikke har hatt samvittighet eller tid til å holde meg hjemme i seng når jeg har hatt det slik, og de gangene har det endt med sykemelding i stedet. Jeg er temmelig sikker på at arbeidsgiver foretrekker den første løsningen, egentlig.
Jeg synes du skal sørge for din egen helse, esme. Det er ingen som er tjent med at du jobber til du stuper. :klemme:
Jeg er ikke hjemme før jeg er skikkelig syk. Det siste året har jeg vært borte fra jobb to dager, da etter hverandre, pga omgangssyke. Da hadde jeg ingen sjans til å være på jobb, og sjefen ville heller ikke ha meg der.
Den signerer jeg: det er utrolig irriterende med folk som sitter syke på jobb (særlig hvis de i tillegg skryter av at de ikke er hjemme), med det resultat at først jeg, så mannen og deretter ungene blir smittet og må være hjemme fra jobb etter tur. Veldig smart – NOT! :sur:
Jeg kvier meg for å bruke egenmelding, selv om jeg strengt tatt burde holdt meg hjemme og ikke vært lidende martyr, for jeg har tre barn, og dermed en del fravær pga syke barn, og vikarer er et fremmedord på skolen der jeg jobber.
Det er da ikke skulk. Jeg har faktisk opplevd at sjefen min har bedt meg om å bli hjemme for å sove ut (en periode hvor Snupp sov ekstremt dårlig). Hun så heller at jeg "tok" en egenmeldingsdag for å ta meg inn fremfor at jeg klappet sammen og ble sykemeldt.
Ellers er jeg kun hjemme hvis jeg ikke er frisk nok til å gå på jobb. Det hadde aldri falt meg inn å ta en egenmeldingsdag fordi jeg skulle gjøre noe annet. Det er det man har avspassering til. :nemlig:
Det heter avspasering med de timene dine! Herregud, pass på deg selv esme.
Jeg forlangte en tid å få vakanser utbetalt i avspasering. 1:2. Det ble noen digge fridager det altså. Penger hadde jeg jo uansett ikke bruk for; jobbet jo hele tiden så dem fikk man jo IKKE brukt.
Personlig har jeg aldri vært hjemme uten å ha syke barn eller vært "ekte syk" selv. Nå er jeg jo timeansatt for tiden så da koster hver sykedag meg 5000,- brutto.
I nåværende jobb er det uaktuelt å være hjemme med mindre jeg er for syk til å dra på jobb (feber, vondt i kroppen, omgangssjuke el.). Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg var borte fra min tidligere jobb, sjøl om jeg strengt tatt kunne ha gjennomført en arbeidsdag. Årsaken var at jeg etter hvert var så sliten og lei, og mistrivdes i en slik grad at det gikk utover helsa mi. Jeg sov dårlig, hadde vondt i hodet og var nedstemt, og det hendte at jeg holdt meg hjemme istedet for å ta et par Paracet for å se om hodepinen ga seg.
Til mitt forsvar skal det sies at jeg gang på gang krysset av for at fraværet skyldtes forhold på arbeidsstedet, men jeg fikk ingen reaksjon fra leder i forhold til det. Jeg hadde ikke veldig høyt sykefravær, men jeg tviler ikke på at jeg kan ha hatt rundt åtte slike fraværsdager det siste året jeg jobbet der.
Jeg bruker ikke egenmelding med mindre jeg er syk nei. Jeg kan ikke fordra å være borte fra jobb for det er stort sett ingen som har mulighet til å ta over for meg slik at all jobben bare hoper seg opp til jeg kommer tilbake. Så da blir det kvelds-, natte-, helgejobbing for å ta det inn igjen. Og det er pyton. :mumle:
Heldigvis har jeg hjemmekontor slik at jeg skal være temmelig syk for at jeg ikke klarer å jobbe. Og bank i bordet/kryss i taket, jeg er nesten aldri syk.
Etter at jeg skrev svaret mitt, kom jeg på en ting. :rødme: Jeg HAR faktisk misbrukt en sykedag en gang. Da Rhett og jeg var så svimlende nyforelsket og rett og slett ... ikke kom oss ut av sengen om morgenen.
:synker gjennom gulvet:
Men forelskelse ER jo ganske likt sykdom, er det ikke?
Er jeg for syk til å gå på jobb er jeg hjemme med egenmelding eller sykemelding.
Har erfart (flere ganger) at å ikke høre på kroppen, resulterer i lange sykemeldinger.
Har også opplevd å bli sendt hjem fra legen med 14 dagers sykemelding, med beskjed om at den første uken skulle tilbringes på en solseng på stranden.
Dette er viktig å huske på!
Vi har hatt en runde med spysyke fordi nabojenta var så selskapssyk, mens hun kastet opp og hadde diare i 4 dager.
Resulatet for oss var tre stykker nede for telling ...
Dette er reinspikka tull. Se bare på pollen her! Det er ikke mange som utnytter rettingheten til å bruke egenmelding, folk flest er ærlige, redelige og pliktoppfyllende arbeidstakere. Problemet med høyt sykefravær i Norge er ikke pga egenmeldinger, det er på langstidssykefravær. Mye av dette sykefraværet kommer av belastningsplager og av at folk har gått seg rett på veggen fordi de har presset seg altfor mye over altfor lang tid. Kortidsfravær skulle man faktisk derfor heller ha mer av fordi det virker forebyggende på langstidsfraværet. Så esme - snakk med lederen din og ta en fridag i morgen :ja:
Jeg tror ikke at FP på noen måte er representativ for den norske befolkning, ei heller på en poll om bruk av egenmeldinger.
Før hadde de fleste "vanlig" egenmeldingssystem med inntil 4 egenmeldinger i året, og inntil 3 dager i slengen. Det var nok ikke helt uvanlig at folk tok ut en ekstra dag, som ellers ville "gått tapt".
Og jeg må innrømme - på den tiden gjorde jeg også det av og til. Vært syk i to dager, og tok den tredje "ekstra" for å komme meg på, slappe av. Selv om jeg godt kunne godt på jobb.
Nå har man enkeltdager, inntil 8 dager sammenhengende og inntil 24 dager i året (er det ikke sånn, da?). Og det er jo merkelig påfallende hvordan enkelte stadig er syk på mandager, for eksempel. Gjerne etter en helg med høyt aktivitetsnivå.
Jeg er dessuten overbevist om at en god del som har svart i pollen har svart ut i fra hva de syns de burde svare, ikke ut i fra hva som er realiteten.
Jeg har også brukt egenmeldingsdager for å spe på når barna har vært syke. Det er også "juks" med egenmeldinger.
Jeg tipper også at en poll her vil vise at Nugatti og Grandiosa ikke blir kjøpt - men merkelig nok selger de som hakka møkk i butikkene...
Jeg krysset av på annet, vet faktisk ikke om jeg har brukt egenmeldingsdager, men har vært sykemeldt og vært hjemme og andre ganger sykemeldt og vært på jobb. (En unødvendig sykemelding.)
Jeg er sjelden syk, men er jeg så syk at jeg er redd jeg ikke skal klare å komme meg gjennom dagen, så har jeg ingen kvaler med å bruke egenmelding. Jeg ser at mange her har dårlig samvittighet for å bruke egenmelding når de er syke, men hvorfor det? Er jeg syk, så er jeg syk. Og det er da ille nok å være i elendig form om jeg ikke skal ha dårlig samvittghet for det i tillegg.
God mulig det er litt politisk korrekthet ute og går på FP, men jeg provoseres like fullt av påstander om at folk utnytter egenmeldingssystemet. Selvsagt finnes det en og annen syndig sjel, men det er ikke det er ikke det som er gjengs.
Gjengs og gjengs. Jeg tror at egenmeldingssystemet utnyttes av temmelig mange. Jeg tror også at sykemeldinger utnyttes. Hvor mange prosent det dreier seg om har jeg ikke forutsetning til å gjette, men det er mer enn bare noen få. Jeg mener til og med at det til en viss grad er akseptert. (F.eks. å bruke egenmeldinger når barna er syke.)
Mange utnytter også at påbegynt dag ikke registreres, og går hjem etter et par timer. Da unngår man egenmelding.
Jeg er ikke flink til å være hjemme. For det første har jeg en jobb som engasjerer meg langt ned i tærne. For det andre har jeg så stor pliktfølelse at jeg sliter emd å definere meg som "syk nok". Jeg var på jobb med feber fire dager forrige uke. ikke at det er noe fortjenstfullt ved det, tvert om. jeg burde hatt vett til å holde meg hjemme...Jeg jobber gjerne hjemmefra når jeg er syk, dersom det ikke er noe spesielt som gjør at jeg MÅ være på jobb, slik det avr forrige uke.
Jeg vet ikke om det finnes forskning som med sikkerhet kan si hvor stor prosentandelen av juksere er, jeg har i alle fall aldri sett en sånn rapport. Men jeg har jobbet med arbeidsmiljø og forebygging av sykefravær i snart 15 år så jeg mener meg absolutt berettiget å vite ganske mye om dette ja :nikker: Uansett, er det ikke der problemet ligger når det gjelder det totalte sykefraværet og derfor provoseres jeg sånn av at det settes så mye fokus på det.
Alle jeg kjenner har et svært samvittighetsfullt forhold til sykedager. Jeg krysset selv på førstevalget, at jeg er hjemme bare når jeg er syk. Men jeg har en jobb som gjør at jeg kan avspasere en dag eller noen timer innimellom (det er som oftest nok timer å ta av), og en arbeidsgiver som viser stor fleksibilitet med tanke på tilvenning i barnehagen og andre dager det kan være vanskelig å komme til.
Jeg har også anledning til å jobbe hjemmefra dersom formen tilsier arbeid, men ikke på jobb - eller om jeg er hjemme med sykt barn.
Det er ikke alle som har verken arbeidsoppgaver eller arbeidsgiver som gir like mye fleksibilitet, derfor ser jeg at systemet kan "utnyttes". Jeg tror likvevel graden av misbruk er mindre enn mange frykter.
Har selv vært "syk" fra REMA-jobben min en gang jeg ikke fikk fri for å reise på studietur. Skammen sitter litt i kroppen enda, men det ble en flott tur jeg ikke ville vært foruten. Jeg er omtrent like fleksibel eller firkantet som arbeidsgiver. :nemlig:
Legg til at man sitter i et åpent kontorlandskap, da er det kjekt med kollegaer som hoster og harker og nyser bassilusker utover det hele. :takk_skal_du_faen_meg_ha:
Det har hendt at jeg har tatt meg en egenmelding uten at jeg egentlig har vært syk, rett og slett fordi arbeidsmiljøet har vært så rævva at alternativet har vært sykemelding i et halvt års tid. Når man aldeles ikke orker tanken på å gå på jobb, er det bedre for psyken å være hjemme. (Og det er faktisk sjefen enig i.)
Det å ha anledning til å ta noen dager i slengen synes jeg også er bra. Vi holder jo poden hjemme en dag ekstra for sikkerhets skyld, det burde vi være flinkere til å bruke på oss selv. Ikke bare være hjemme den dagen kroppen herjes med som værst, men ta en dag ekstra for å bli skikkelig frisk. Klar for ny dyst og smittefri med tanke på kolleger og eventuelle kunder/brukere/elever - de menneskene mange av oss jobber med.
Har inntrykk av at de fleste følger intensjonene med egenmeldingsordningen. Opplever imidlertid at "EGENMELDINGHELSE" og en "grei" holdning til det å utnytte velferdsordningene i arbeidslivet gjerne går i arv...
For bedrifter som ikke har IA-avtale gjelder 3-dagers egenmeldinger 4 ganger i året enda. Har bedriften IA-avtale er det riktig at en kan være borte inntil 8 dager sammenhengende og inntil 24 dager i året. Dette gjelder fortløpende og ikke per kalenderår om jeg har forstått det riktig. Så om du har 23 egenmeldinger den 31.12, så blir det ikke 0 den 1.1
Bruker egenmelding bare når jeg må, dvs. når jeg er syk. Av og til har jeg tenkt at jeg er så sliten at det hadde vært godt å ta seg en dag, men det er snyting og tyveri og juks og fanteri. Så det har jeg aldri gjort.
Da jeg jobbet i barnehage tok jeg fri en dag etter omgangsyke (noe jeg hadde 4 ganger iløpet av det året). Jeg hadde nok vert i form til å gå på jobb disse dagene, men for å hindre smitte så holdt jeg meg hjemme.
I mine værste ungdomsdager hadde jeg vel 1 eller 2 dager fravær pga. fyllesyke...:sparke:
Jeg hører også at mange sier som du - men i mine over 20 yrkesaktive år har jeg aldri opplevd at det er slik. Folk er syke når de er syke. Det er heller et problem at de kommer på jobb når de burde holde seg hjemme (både for egens og andres del). Og folk kommer tilbake så snart de er friske enten det er etter en, to eller tre dager. Så om det er folk i andre bransjer som utnytter systemet eller om denne utnyttelsen faktisk er sterkt overdrevet vet aner jeg ikke.
Forøvrig er det jo langtidssykefraværet som man mener er for høyt, ikke bruk av egenmeldinger.
Jeg faktisk ikke enig i at det er snyting, tyveri, juks og fanteri. Det kommer selvfølgelig av på hva du legger i "sliten", men noen ganger kan en egenmelding når man er sliten forebygge en lengre sykeperiode. Jeg var litt som du i tankegangen tidligere, men etter å ha opplevd at det faktisk går at å kjøre seg selv så hardt at man blir syk av det - så har jeg lært meg å ta mer hensyn til min egen helse. Det innebærer kanskje en "unødvendig" egenmelding i ny og ne.
Sutret i noen minutter til storesjefen som var enig i at det var greit at jeg avspaserte to dager. Jippi! I morgen formiddag skal jeg sitte og henge på FP. :D
Jeg er litt for pliktoppfyllende noen ganger burde jeg kanskje tatt en sykedag. I stedenfor å være slått ut om ettermiddagen.
Har ikke skjedd etter jeg fikk barn, kanskje jeg vil være flinkere med meg selv en evt neste gang.
For et par år siden møtte jeg virkelig veggen.
I ettertid snakket vi litt om det på jobben og at vi kanskje burde bli flinkere til å ta en dag i ny og ne nettopp for å komme til hektene.
Hadde jeg da vært litt flinkere til å lytte på kroppen hadde jeg kanskje unngått å gå rett i grøfta.
Men hos meg sitter det langt inne å ta en sykedag hvis jeg ikke er skikklig pudding.
Å komme på jobb hvis man er syk er tøys.
Når jeg (en sjelden) gang er syk tar jeg en sykedag.
Når folk har omgangsyke eller andre kjempesmittsomme sykdommer bør de ha vett til å holde seg hjemme. Det samme gjelder trikkeførere, helsepersonell og mange, mange andre yrkesgrupper jeg blir skremt av tanken på å ha noe å gjøre med hvis de er syke.
Jeg er bare egenmeldt når jeg er ordentlig syk, men det hender jeg blir hjemme en dag i etterkant selv om jeg føler meg ganske frisk, etter å ha erfart at jeg bare blir syk igjen med en gang hvis jeg presser meg på jobb for tidlig.