Så var man blitt en blogger.
Kjenner jeg beveger meg litt på ukjent grunn her, men går ut i fra at det stort sett fungerer på samme måte som dagbøker gjorde i min pur ungdom.... man skriver ivrig og dyptgående i starten og så dabber det drastisk av :ærlig med seg selv:
Lover at jeg denne gangen ikke skal fylle sidene med "kjære dagbok, har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har skrevet på så lenge. Jeg lover å bli flinkere"
Har forresten forstått det slik at flere har dagbøker liggende nedpakket i skuffer og skap med noe lunde lignende ordlyd ... noe som får meg til å undre på hvorfor vi i alle dager så det som en nødvendighet å unnskylde til denne dagboken?! Den var jo høyst hemmelig, hadde gjerne to tre låser på seg og var bønnhørlig gjemt på plasser der en trodde ingen ville oppdage den. Er det slik at dagboken i seg selv er et "vesen"? En stiler jo forresten alle innleggende til dagboken, så da er det kanskje naturlig at en unnskylder seg til den også da ...
Tja, alt en skal sitte å lure på :knegg:
Slik er altså jeg, fort og plutselig er jeg helt ute på vidder og tundraer i intense dialoger med meg selv om kanskje ganske så uvesentlige ting.
Hm, jeg er nå kommet til det punktet i livet der jeg faktisk kan se for meg litt fysisk fostring.
Har (først litt lunkent, deretter med økende interesse og iver) lest forskjellige joggeres beretninger om aktiviteten. Og jeg må si at jeg etterhvert har begynt å føle noe jeg bare kan beskrive som et snev av misunnelse.
Jeg ser jo absolutt fordelen med å ha en kropp som har det godt, personlig trenger jeg ikke å jogge på for å miste vekt eller noe slikt, men et sunt, vitalt legeme er aldri å forakte. Det er vel helt klart en bonuseffekt ved å bo en trivelig plass!
Mest av alt fatter jeg interesse for å jogge sjelen litt! Etter det jeg har lest meg frem til, og det jeg kan forestille meg selv, så kan slik utfoldelse være en real spaomgang!
Så etter en tids snusing, misunnelse og sitte på gjerdet aktivitet er jeg nå klar for å ta det hele et steg videre.
Første steget er å skaffe seg et godt arbeidsverktøy til mine undersåtter, av type joggesko tenker jeg helst på da.
Man har vært på butikk og stått på glassplate mens bilder ble tatt av beinstilling. Noen usedvanlig lite representative føtter viste at de var ganske normale i pronasjonen mens eier sto og rødmet lettere beklemt over at en pene søte unggutten skulle få et så nærtgående innsyn i hva som befant seg under skjørtekanten.
Så var det sakens kjerne da.
Siden jeg er eh .. lat ... lurte jeg på om det er noen som har supert tips om GODE sko som kanskje til og med er på tilbud for øyeblikket?
Kanskje slipper jeg å trave rundt for å lete selv. :o
Har ikke tips, men en liten kommentar. Var ute og gikk tur med barnevogn her om dagen, og tok meg i å få lyst å jogge der og da. Men mitt særdeles uegnede fottøy stoppet meg. Lurer på om jeg har feber. :knegg:
Lykke til i jakten på sko! (Om du skal ha virkelig gode og tilpassede sko er vel Løplabbet stedet?)
Ha, ha, jeg måtte le av blogg-introduksjonen din! En sånn dagbok (eller, dagbøker) har jeg også et par av liggende på loftet.. Lykke til med jogginga og skojakten!
Herlig intro. :fnis: Jeg unnskyldte meg bestandig for dagboken, men har greid å motstå fristelsen for å gjøre det samme med min lite aktive blogg ( :rødme: )
No måtte eg le litt. Nett slik som meg har du blitt inspirert over alle desse merkelige joggetrådane som er ute på forumet.
Eg har begynt i det små. 1 tur ein gong i veka. Der både tur og antal gonger i veka skal utvidast.
Men sko og slikt, nei det skjønner eg meg ikkje på.
Takk skal du ha Skvetten!
Skal sjekke om jeg ser din også ja :jupp:
Beata, ja har nesten måttet holde meg selv igjen innimellom når det har kommet noen lett og ledig joggende forbi vognen. :knegg:
Mulig de hadde blitt litt paff om jeg hadde slått følge.
Kanina og Martis om dere hadde sett datoen på introduksjonen så hadde du nok fått deg en ny latter. Den er skrevet for mange mnd siden. :o
Men ingen "unnskyld kjære dagbok blabla bla" :tøff:
Urt, tror nok det er slik jeg må starte også om jeg skal ha noe håp om å følge opp.
Har en forunderlig forbi mot å få blodsmak i munnen så det skal startes sakte men sikkert!
Prøv igjen snuppa!
Håper det står bra til med dere tre forresten. Som du se av bloggen min skjer det store ting i mit liv for tiden. :knegg: Husker du tilbake til han fjellkisen for leeenge siden på kakle?
Men søte lille da, man må da ikke finne på å åpne joggetrådene. :skremt:
Uansett, jeg har noen supre løpssko, de var ikke på tilbud, dyre var de, men kiropraktoren var meget fornøyd... Jeg bruker dem til kjøresko. :flau:
Nuvel det var kanskje ikke det du ville vite? Merke sier du? Hmm, hjelper det om jeg sier at de er grå? Og at det er demping i hælen?
Ikke det nei, tja jeg kunne alltids sjekket da, men det ville innebære at jeg måtte reise meg, og vel.. du vet.. jeg er minst like lat som deg, jeg tror faktisk jeg er verre.. Så jeg kan sende deg en sms med merke når jeg går forbi dem heller. snill
Uansett, velkommen til blogorama, jeg kjenner meg godt igjen i dagbokberetningen din. peker mot egen blogg Men, det er nå engang slik at en blogg føles så åpen, jeg klarer det bare ikke. :knegg:
Åh der var vi på viddene igjen ja.
Jeg går å legger meg heller jeg.
:klemme:
