Jeg har fått flyttet inn i eget hus altså. Avlevert det som var vårt hus og kan nå fokusere på det som er mitt hus. Mitt, mitt, mitt og ingen andres enn mitt. (Om vi ser bort fra banken da, og det må vi vel kunne gjøre.)
Jeg fikk overraskende god hjelp til å flytte av eksen. Min ene bror m familie hjalp meg samme dag som jeg overtok, og de store og tunge tingene ble flyttet da. Som takk for hjelpen stikker jeg innom bror i morgen og bommer middag av han, men det er en annen historie.
Jeg skal ikke påstå at jeg har kommet i orden her. Men noe er på plass da:
Disse stearinlysuglene kjøpte jeg som Amerikagave da jeg var utvekslingselev. Oldemor og besteforeldre fikk. Jeg arvet dem tilbake etter hvert, og nå står de på bokhylla mi i stua.
Jeg har ryddet og ordnet og grublet. Jeg har ferdig ett rom - hobbyrommet.
Før:
Etter:
Det er ikke helt ferdig på disse bildene, men jeg kan ikke ta bilder nå når jeg har fyllt rommet med kaos fra neste rom. Jeg holder nemlig på med soverommet mitt:
Dette er før. Jeg er ikke kommet til etter ennå.
Og jeg trives. Jeg merker at jeg ler mer og lettere enn før. Jeg koser meg med å fundere på løsninger i huset, finne ut av hva jeg liker og hvordan få det til. Jeg liker det å være egen Dame i Eget Hus.
Konsekvensen er at jeg ikke er så 'nøden' på å finne en partner. I alle fall ikke en å bo sammen med.
Så hva med Han Deilige og Unghingsten? Sistnevnte er ikke et tema egentlig. Han Deilige er fremdeles like deilig, hyggelig og kjekk og alle gode ting. Og han har også hatt en date i sommer, likt som meg. Det har ikke ødelagt kontakten vi to har. Den har egentlig blitt enda bedre. Vi liker hverandre godt, han har litt sånn beskyttelsesinstinkt overfor meg og vil meg alt godt og er veldig glad i meg - som venn. :knegg: Vel. Vi kjenner begge den seksuelle spenningen som ligger der mellom oss. Den er såpass tilstede at vi kan snakke om den og nesten bruke den for å få enda bedre kontakt. Vi har blitt så gode venner at når jeg i dag lurte på om han kunne se etter huset for meg mens jeg er borte så var det ingen av oss som syntes det var rart.
For jeg skal være borte i fire uker. I dag kom det en telefon - om jeg hadde mulighet til å reise til AiR på onsdag førstkommende? Jeg har. Og jeg gjør. Nok en gang skal jeg feire bursdagen min på Rauland.
Og bare for å fortsette et langt blogginnlegg:
Jeg har vært ute og fløyet. Mikrofly. :hyper: En ekskollega har tatt lappen på dette og inviterte meg med på tur sist søndag. Flott flyvær! Vi fløy over huset mitt - og slik ser altså bøgda mi ut fra lufta:
Det er mye man kan si om små steder. Jeg er ønsket velkommen til bygda (som jo er større enn det jeg viser frem altså) av den lokale glasskunstneren, ukjente unggutter som bor i gata mi ("er du ny i gata? Velkommen til Bølgoddveien!") og skjønt at her følger man med, ("Det er du som har flyttet inn ved siden av foreldrene mine? Så hyggelig! Den blå picassoen er din da?") så om man er redd for bygdedyret så er ikke dette rette stedet.
Jeg føler ikke at det er noe ondsinnet eller sladrete i folk, det er mer vennlig interesse.
Men tilbake til flyveturen. Jeg fikk også sett Tjøme og Nøtterøy og Vasser og skjærgården på den flyturen. Det ER så vakkert!
Ikke var det det minste skummelt å fly heller. Men jeg har ingen planer om å ta lappen selv, og ingen behov for å fly mer. Nå har jeg gjort det, og det var moro og hyggelig. :jupp:
Soverommet hadde to ulike blåfarger oppdaget jeg plutselig. Mørk blå og mørkere blå. Not anymore! :knegg: Nå er taket hvitt (mangler ett strøk) og veggene grå. Mangler ett strøk der også, og jeg skulle ta det nå tidligere i dag, men den tlf fra AiR snudde litt oppned på hodet mitt...
AiR = Attføring i Rauland.
Bortsett fra at de bruker ikke ordet attføring lenger. Det er rehabilitering/utredning, og de legger vekt på fysisk aktivitet for at folk skal komme seg tilbake i arbeid. Link her.
Så mykje fint! Microflytur røskar litt (mykje) i flyskrekken min, men eg skjønnar at mange likar sånt. Dette blir bra og det er deg så veldig godt unt!
Jeg glemte helt å fortelle om turmulighetene jeg har her omkring. Eller mer korrekt - mulighetene for å gå seg bort. For det går an altså. :jupp:
Det er en tur vi kan gå som er på fem kilometer fra døra. Hundene kan ikke slippes så mye løs der siden det er grusvei og litt spredt bebyggelse. Fin tur som tar i underkant av en time, bare litt kjedelig siden ca halvparten av den foregår på asfaltvei.
Så har vi åsen og skogen bak oss. Stiene er litt overgrodde, men det er greit å gå fra veien bak barnehagen og innover. Vi har ikke gått oss bort der, og den ruten har vi tatt to ganger nå. Men... å reversere ruta er verre. Jeg og hundene skulle brukt maks 35 minutter på å reversere. Jadda. Tre ganger så lang tid brukte vi. Og havnet ute på ville veier. De veiene var så ville at de ikke fantes, og sti - nei, det så vi ikke. Vi gikk oss nedi et juv, og jeg bannet herlig og inderlig da jeg oppdaget at klatreturen vi hadde tatt ned måtte vi også ta opp. Gjørmete og varmt og... I tillegg begynte sola å gå ned.
Men nå vet jeg det. Neste gang jeg skal reversere ruta skal jeg være sikker på at jeg tar mobilen med meg altså. :jupp:
Jeg var ørlitt bekymret mens vi trasket og lette etter vei tilbake til sivilisasjonen, men ikke så veldig. Og på den positive siden så ble det en inderlig bra treningsøkt på oss alle tre. Odin og Rick var litt våkne innimellom dagen etter, men stort sett så sov de til kvelden dagen etter. Godt slitne!
Odin føler seg veldig hjemme i skogen ser jeg. Han er nesten ikke til å få med seg hjem når vi går. Så som mutter'n hans har jeg nå lært at jeg må ha med gode godbiter til han. :knegg:
Vi kommer til å stortrives her hele gjengen!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
