Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg synes det er litt vanskelig å tolke om hun hadde satt igjen gutten med vilje eller om det var en forglemmelse. Uansett er det så uforsvarlig og utilgivelig at jeg hadde ikke latt denne dagmammaen passe barnet mitt noe mer noensinne. Og ihvertfall hadde jeg dratt hjem fra jobben, og ikke latt dagmammaen passe henne resten av dagen.
Jeg forventer at når jeg betaler noen for å passe barnet mitt, så skal ikke slike ting skje. Punktum. At jeg selv kunne vært sløv og glemt igjen barnet mitt i en butikk er en annen sak. Dessuten tror jeg ikke, uansett hvor sløv jeg kan være, at jeg ville glemt igjen min to-åring på en busstopp.
Jeg hadde heller ikke turt å bruke denne dagmammaen mer. Jeg er så hysterisk at jeg sluttet jobben fordi jeg ikke fikk barnehageplass, kommer aldri til å tørre å ha en dagmamma. I så fall må det være en jeg kjenner veldig godt.
Å glemme en toåring på et busstopp skal ikke skje, hverken når man passer sine egne eller andres barn. Jeg kan faktisk ikke skjønne hvordan det er mulig. Toåringen har vært utsatt for en potensielt livsfarlig situasjon, og jeg hadde aldri i livet latt den dagmammaen passe barnet mitt igjen.
Stakkars liten.
Men de må jo ha vært heldige i denne saken da, jeg tror ikke at min to åring hadde sittet på et busstopp i 20min. Han hadde nok forsvunnet ganske snart og da kunne det nok endt ganske så tragisk.
"ikke nødvendigvis noen stor fare for gutten?" :sjokk: Jeg er ingen hønemor, men ingen kan vel påstå at gutten ikke var i fare når han var alene der i 20 min. Og da tenker jeg ikke på "skumle" mennesker, men på trafikk og andre fysisk farlige ting.
Yngstemann forsvant fra barnepassen på treningssenteret da han var tre år, og det uten at noen merket det, så han kunne ha vært borte så lenge som én time. Det gikk heldigvis bra, men jeg husker jeg fikk bakoverveis da noen påsto at "ja, men han hadde jo ikke vært i fare, akkurat". For jo, for akkurat min treåring var det å vandre alene så lenge rett og slett livsfarlig. Og en toåring!! Vis meg den toåringen som er moden nok til å takle en slik situasjon. Jeg mener at de må ha hatt utrolig flaks som fant gutten akkurat der han ble forlatt.
Man glemmer ikke barn, uansett om man er dagmamma eller mamma! :mad:
Selv om det gikk bra, så var 2 åringen i aller høyeste grad i fare. Jeg hadde anmeldt dagmammaen og aldri latt henne komme inærheten av mine barn igjen.
Ja, noe sånt har fristet meg også. Jeg får helt vondt inni meg. ENN om min lille tass skulle blitt forlatt sånn! - Dama har fått sparken - og jeg har sikkert blitt sykemeldt for å komme meg over sjokket...
Å. Herre. Gud. Jeg hadde klikket hvis det hadde skjedd mitt barn. (Og jeg kan ikke tenke meg at jeg hadde klart å glemme ham i butikken - og hadde jeg gjort det så hadde mannen garantert kaldkvelt meg.)
Sånt har eg ikkje godt av å lese, kjenner eg. Slikt skal verkeleg ikkje skje, dette kunne gått veldig, veldig gale. Det var utruleg heldig at dei fann igjen barnet der han var.
Minste mi hadde med friskt mot labba avstad på eiga hand, og eg skal vel ikkje påstå at kunnskap om trafikkreglar og fornuft var det som var mest framtredande hjå ho som to-åring. Dagmammaen hadde ikkje fått passa ungane mine noko meir, nei.
Men man må jo ha noe å hefte anmeldelsen på - altså en lovparagraf. Man kan ikke bare anmelde en dagmamma for å ha forlatt barnet, da ender man bare opp med en (unødvendig) henleggelse av saken. Det er vanskelig å skulle "ta" dagmmammaen på noe annet enn kontraktiskbrudd siden det faktisk gikk bra med barnet.
At det helt klart er å anse som kontraktsbrudd er en annen sak, men det er ikke straffbart.
Man kan vel anmelde henne for kontraktsbrudd - hun har ikke passet på barnet slik hun var ansatt for å gjøre. Hun kan vel også anmeldes for å ha satt liv i fare.
Vi har hatt dagmamma vi, og hun ville selvfølgelig aldri gjort noe slikt. Det er jo ikke akkurat slik at en stor andel dagmammaer forlater barn rundt om i byen. De aller fleste er flotte mennesker som tar godt vare på barna de er satt til å passe.
Politiet som ble varslet uttaler jo at de ser alvorlig på det og skal se nærmere på saken, men at det vel er en sak mellom dagmamma og foreldre. Da virker det jo ikke som de umiddelbart hang dette på en straffeparagraf. Politimannen uttaler også at det ikke nødvendigvis var stor fare for gutten. Jeg vet ikke hvordan området der er mht trafikk etc.
At dette er et argument mot dagmamma er jeg uenig i, det finnes de kommunale barnehager som har glemt igjen barn også eller ikke passet på barn som har dødd på tur. Det finnes råtne epler i alle kurver, innen alle yrker.
Man går ikke fra en 2-åring. Mitt knøtt stikker av ved første anledning og var han blitt satt på en benk alene ville han vært laaaaangt unna innen det hadde gått 20 minutter! Når de er på tur med barnehagen sitter han i vogn fordi de er redde for at han skal stikke av. :knegg:
Det gjør det hele enda verre. Å glemme et barn er ille nok, men da er det i alle fall ikke en overlagt handling. Hvem i all verden tror at en toåring er moden nok til å vente tålmodig uten å bli redd, uten å begynne å bevege på seg og med garanti for at ingen slemme mennesker skal komme og ta han/henne?
Jeg kan ikke skjønne hvordan noe slikt kan skje, og tør ikke tenke på hvordan jeg ville ha reagert dersom det var min to-åring som var forlatt på en bussholdeplass.
:dulte:
Jeg tror den dagmammaen skal være glad det ikke var Bris hun passet. Jeg hadde nok ikke nådd frem før mannen min. Jeg tør ikke tenke på mannens vrede om noen hadde gjort noe slikt mot hans lille prinsesse.
Vet du, det tenkte jeg og. Junior hadde ikke vært der 20 minutter senere. Og hadde dette vært min dagmamma hadde jeg muligens tydd til vold og deretter hengt henne ut til spott og spe med navn og bilde over hele bydelen slik at hun ikke fikk passet flere barn :nemlig:
:dåne: Hadde det vært min gutt ville han vært langt borte fra det stedet når hun kom tilbake. Absolutt uholdbart, og jeg hadde tatt barnet mitt bort fra denne dagmammaen øyeblikkelig.
Jeg er enig i skambanktankegangen. For de som ikke finner urmennesket i seg og velger den mer "siviliserte" varianten ville jeg gått for en anmeldelse muligens med hjemmel i straffelovens § 242 (uten at jeg er noen ekspert på feltet, altså).
Jeg får helt vondt i meg, stakkars liten. :leppe:
Enda godt at det gikk så bra med gutten.
Dagmammaen skulle hatt seg en omgang grisebank hun. :kjevle:
Tenk på den stakkars toåringen som satt der helt alene. :( Barnet må jo ha blitt skremt. Min toåring er redd biler og mye annet, og han hadde antakeligvis vært skrekkslagen. Jeg blir dårlig av å lese sånt. Jeg tar meg også i å lure på hvordan foreldrene kan ha hatt tiltro til en slik dagmamma. Hun høres jo ikke riktig vel bevart ut. Tenk å be et barn om å vente i et busskur i 20 minutter ... Fytti.
Det vi trenger er selvsagt noen som vil fremstå helt åpent som jurist, og som vil svare på alle de usannsynlig teite spørsmålene og påstandene vi kan klare å komme opp med. :knegg:
(Og jeg tenkte ikke på denne tråden spesielt nå, nei. ;))
Det er jo ikke sikkert at barnet ble skremt da. Barn er forskjellige.
Jeg reagerer på at politiet sier at dette er en sak mellom dagmammaen og foreldrene; det kan vel vurderes slik at «almene Hensyn kræver Paatale» i dette tilfellet. Jeg er ikke helt overbevist om at denne personen uten videre bør få lov til å fortsette som dagmamma.
Jeg har hatt rolige barn, men aldri om de hadde sittet 20 min på samme plass uten at de ble fortalt at de holde seg der (hadde kanskje hatt en sjans da, men hvem ville gjort det? altså med vilje sagt at de skulle sitte der alene...)
Har hatt dagmamma, og vært dagmamma selv. Og tror ingen av oss kunne klart det iallefall... Jeg "teller" mine barn støtt og stadig når vi er på slike plasser
Den dama hadde hatt sin siste dag som dagmamma for mitt barn, og jeg hadde klart informert de andre foreldrene om hva som passet deres barn.
Om man passer så mange barn at man ikke klarer å få med seg alle til bussstoppen med en gang får man holde seg hjemme, eller reduserer antall barn man passer. Enkelt og greit.
Jeg skulle veldig gjerne kunnet noen paragrafer,det gjør jeg desverre ikke. Men jeg skulle nok funnet noen om det hadde skjedd med noen av mine barn.
Selv om første tanke hos de fleste (meg selv inkludert) sikkert vil være å grisebanke dama, så er det ikke det lureste å gjøre. Eneste en oppnår da er å bli anmeldt selv.
:humre:
Ikke er jeg jurist, og ikke fikk jeg noen voldsfantasier heller. Men jeg hadde gitt henne en kraftig munnfull og avskjed på grått papir. MINST. Det går virkelig ikke an å være så uansvarlig. Dette kunne endt virkelig ille for den lille gutten!
Voldsfantasier kan gjøre at en får ut litt aggresjon, men jeg ville ha tenkt mer hevn/forebygging enn vold her tror jeg. Ikke bare ville hun ha blitt sagt opp, men jeg ville ha sørget for at ingen andre noen gang ville hatt barn hos henne noen gang igjen. Betalt for digre plakater med bilde av henne midt i byen der det kom klart frem at det var henne avisene hadde skrevet om. Noe sånt. :nemlig:
Altså, selv om man er jurist så er det ikke gitt at man er spesialist på akkurat det fagfeltet den enkelte er ute etter å få svar på. Det betyr bare at man er nogenlunde kompetent til å lete seg frem i lovsamlinger og foreta en (litt) kvalifisert gjetning på hva som vil gjelde i det aktuelle tilfellet.