Jeg har nå snart lagt et aktivt og hektisk år som trebarnsmamma bak meg. Hodet er til tider langt under vann men jeg jobber stadig med saken om å komme ajour med familien Aktiv As og alt vi bedriver.
Denne bloggen kommer snart til å bli lukket og innleggene mye mer private. Bare gi meg beskjed hvis du ønsker å følge familien Kaos på nært hold. Jeg setter også veldig pris på å få tilgang til din blogg. ;)
Bokstavelig talt var det nesten det Storesøster opplevde da feberen herjet som værst forrige uke.
Aktiviteten var stor etter at hun hadde sovnet på kvelden og gjentatte ganger kom hun som en virvelvind ut av rommet sitt med et skremt uttrykk i ansiktet og snakket om at noen var etter henne. Hun løp rund i stuen og prøvde å gjemme seg og endte opp med å forankre seg i doen. Jeg greide nesten å se det komiske i det der hun tviholdt på doskåla. Fikk til slutt geleidet den søvndrukne og forvirrete frøkna tilbake til sengen. Men det stoppet ikke her.
Hun våknet på ny og denne gangen var sengen full av disse skumle vesenene. Med brorens sverd måtte jeg jage de vekk en etter en. Neste gang var det sengen som vokste og vokste. Jeg sagde og sagde som en gal for å få tilbake sengens lengde.
Enden på visa var at bikkja måtte ligge ved siden av sengen MED blinkehalsbåndet på og jeg måtte sitte utenfor døren hennes med sverdet parat. Alt for at den lille skulle få nattero. :rolleyes:
Dette skjedde selvfølgelig en av de dagene jeg er gressenke og jeg må innrømme at jeg sjekket et par ganger ekstra at veranda- og ytterdøren var lukket.
Hihi! Jeg pleide å se edderkopper, krabber og marihøner (!) som kravlet oppover dyna mi, som mamma måtte fjerne, og her en natt våknet glitterbarnet med senga full av fisk. :humre:
:knegg: Så festlig ungene til andre blir når de har feber og slikt. Her bare soves det og koses det og soves det og koses det, og soves det og ... Ja, du skjønner sikkert tegninga...
:humre: Jeg ser deg også for meg. Og minnes den herlige brune og grønne 70-talls tapeten mamma og pappa hadde på soverommet sitt. Den viklet jeg meg helt inn i da jeg var syk, jeg stod slalom mellom krussedullene. Den så ca. slik ut:
Mine foreldre er vaksinemotstandere. Det medførte at jeg fikk tidenes meslingeangrep med feber på langt over førti. Jeg hadde de villeste febrefantasier, drager og greier som jeg måtte slåss med, jeg var livredd og husker enda at det var så livaktige drager at jeg kunne høre skjellene skrape mot sengen og klørne rispe i sengetøyet. :skremt:
Det værste er at hun husker dette. Jeg tenkte ikke å ta det opp med henne men hun gjorde det selv neste dag.
"Mamma, husker du at jeg drømte i natt at det satt mange mennesker i sengen min? Men det gjorde det ikke, ikke sannt? Det var heller ikke riktig at sengen min vokste?"
Men hun nevnte ingenting om det heltmodige mammaen som hadde reddet henne fra alt dette. :snurt:
Jeg trodde at dette var noe barn ikke husket, men det gjorde hun helt klart. Vi spøkte litt med slik at det ikke skulle være så skummelt lenger.
