Nå har jeg vært gift i litt over fire måneder. Det føles i grunnen ikke så veldig forskjellig fra å være samboer, men det er litt godt likevel, å vite at vi (og ungene) er juridisk knyttet til hverandre om noe skulle skje en av oss.
Jeg fikk aldri somlet meg til å legge ut noe skikkelig bilde i bryllupstråden min, men jeg kan jo flashe det som til sist ble brukt som takkekort, her i bloggen.
Morsomt å se det offisielle bildet også. Jeg husker nemlig det bildet dere la ut på selve dagen; hvor dere så litt lettere overrasket ut.
Å være nygift husker jeg som en skikkelig god følelse, og til min overraskelse varte følelsen så lenge. Det er fremdeles noe ekstra godt ved å være gift, selv om min familie synes vi er skikkelig rare (å gifte seg er ikke slikt vi gjør på min side).