Er det i det hele tatt lov å si hørselshemmet mer? PK er det sikkert ikke, men det er jo ei hindring i livet hennes, så da kaller vi det det.
Jada, litjtausa er blitt testa. Det ene øret er visstnok helt døvt, og på det andre hører hun ingenting under 50-60 dB (lave samtaler forsvinner). Hun er helt avhengig av å se folk som snakker, og skjønner ikke fremmede dialekter. Bokmål er et like rart fremmedspråk som engelsk for henne.
Fredag var vi på hørselssenteret, og mandag skal hun få høreapparat (ørepirat :cool:).
Det er et fantastisk apparat som satte igang straks vi fikk diagnosen. Vi får
-automatisk hjelpestønad sats 1 (trenger ikke engang fylle ut skjemaet selv)
-tilbud om 40 uker opplæring i tegnspråk
-gratis leilighet, reise og mat hver 6. uke i en annen by, slik at hun kan være i en barnehage for unger med nedsatt hørsel.
-dekning av tapt arbeidsinntekt hver gang vi er på disse oppholdene.
-hjemmebesøk av audiopedagog for å svare på spørsmål og se på hva vi kan gjøre her hjemme av tilrettelegging
-tilrettelegging og opplæring i barnehagen, og et ukjent antall assistenttimer (avhengig av rapporten fra PPT).
-det vi måtte trenge av tekniske hjelpemidler
Jeg er mektig imponert over alt dette, men trenger vi det egentlig? Litjtausa fungerer bra sosialt sett, hun er en mester på å lese på munnen og tyde kroppsspråk. Barnehagen hun går i er full av pedagoger, som er ivrige etter å lære tegn til tale o.l., og hun har mange venner i gata som kommer til å følge henne gjennom hele grunnskoleopplæringa. Så hvorfor skal vi ta oss fri fra jobben hver 6. uke og ha henne i en annen barnehage? Vil det hjelpe integreringen hennes, eller vil det virke stigmatiserende? Skal vi lære oss og alle andre tegnspråk, eller vil det hindre henne i å bli god til å lese på munnen? Eller vil hun ikke trenge noe av det når hun får høreapparatet?
Og hva søren skal vi gjøre i forhold til jobb når vi skal følge opp alt dette? Legetimer i hytt og pine, audiograf, audiopedagog, PPT osv. Og lille skatt bør jo også få mer oppfølging enn hun har hatt det siste halve året. Hun ble født med en lam arm, og opptreningen av den har stanset opp. Så der må vi komme igang igjen med fysioterapi, og kanskje oppsøke noen fagfolk utenbys.
Det høres ikke mulig ut å kombinere dette med to fulltidsjobber, ihvertfall ikke når den ene jobben er en lærerjobb. Jeg føler jeg svikter de 60 andre ungene mine hver gang jeg er hjemme. Må jeg finne med en annen jobb? Gå tilbake til å være vikar og tjene penger på internett? Da reduseres inntekten vår med 1/3. Hjelpestønaden på 1000 kr/mnd blir bare en dråpe i havet i forhold til en fulltidsjobb som lærer.
Så flott at apparatet rundt kommer i gang mer eller mindre med en gang.
Jeg har bare erfaring med en kollega som ble født med samme grad av hørselhemming som jenta di og som ble helt døv i voksen alder. Tegn til tale og tegnspråk kan være veldig gode hjelpemidler både for henne og dere rundt henne, selv om hun er god til å lese på munnen. Spesielt tegn til tale kan komme godt med på senere undervisningssituasjoner vil jeg tro.
Hør hva PPT kommer fram til og ta i mot det 40 ukers kurset dere har fått tilbud om.
Det er et fantastisk apparat som er satt i gang, ja, det virker godt organisert og gjennomtenkt. Men det høres også litt overveldende ut!
Men du, du skal ikke slutte i jobben din pga dette! Det vil være mye utredninger i starten, og litt mindre etterhvert. Jeg synes du burde snakke med sosionom på sykehuset el.l. om hva som er det beste å gjøre i deres situasjon. I "verste" fall får du innvilget permisjon, med redusert stilling en periode, og går tilbake til den faste jobben når det har roet seg litt. Men jeg håper det finnes andre løsninger før det går så langt!
:klemme:
Elevene bør du ikke tenke på. De får vikar. Skolen får dekket utgiftene til denne fra NAV, ikke tenk på det.
Reise bort hver 6. uke. Jeg kjenner ei som er mamma til et barn som er helt døvt. Hun har hatt god nytte av å treffe likesinnede foreldre. Nå er jeg litt usikker på hvor gammelt barnet er. Men utfordringene vil nok komme etterhvert. Da er det godt å ha et "nettverk" hvor man kan få svar o.l. Ikke be om permisjon uten lønn enda. Be heller om det er mulig å få omsorgslønn eller noe fra NAV. Jeg vet at foreldre med barn som har diabetes har fått det. Og når det gjelder hun som har en lam arm, jeg vet ikke. Men vær så snill å legge fra deg følelsen av å svikte elevene dine, det er ingen tjent med. Trekk pusten dypt inn i magen og se hvilke støtteordninger etc som finnes.
Jeg kan bare uttale meg utfra å ha en søster med samme type hørelstap som din datter. Det ble oppdaget i slutten av bhg, og hun begynte i 1.klasse, med høreapparat.
Jeg vet ikke hvor dere bor, men vi bodde sånn at de reiste til Hundstad i Bergen med jevne mellomrom.
Det var gull verdt både for mammaen min, og for søsteren min.
Og det ble viktigere jo eldre hun ble. Hun har fortsatt kontakt med flere av de hun ble kjent med under disse oppholdene, og de har vært viktige støtttespillere for hverandre opp igjennom ungdomsårene.
Jeg ville ikke vært redd for å bruke tegnspråk. Språk kommer ikke i veien for hverandre, barn er enestående gode til å takle flerspråklighet. Får hun lære tegnspråk, får hun et språk hun kan fungere 100 % på – som hun både kan produsere og oppfatte 100 %, og det er neppe tilfelle med norsk som hun hører nå, og slett ikke sikkert når hun får høreapparat heller. Det er viktig, det. Hun kommer likevel helt sikkert til å fortsette å tilpasse seg de hørende omgivelsene sine, det er jo dem det er flest av.
Jeg tenker at det er en grunn for at dette apparatet er bygd opp rundt hørselshemmede og jeg synes dere skal takke ja til de tilbud dere får og slett ikke ha dårlig samvittighet. :klemme:
Jeg synes dere skal takke ja til det dere tilbys. Vi hadde kurs på jobb for et par år siden ifbm to hørselshemmede elever som begge hadde fullt hørselstap på ett øre og normal hørsel på det andre (altså hørte de bedre enn jenta di), og det var en vekker å høre fra fagfolkene hvor mye energi de bruker på å få med seg alt som skjer rundt dem. De trengte ganske mye tilrettelegging på skolen; noe teknisk men primært bevisstgjøring ift plassering i klasserommet og hvordan man plasserer seg når man snakker til dem. Jeg hadde den ene eleven, og det var ingen tvil om at hn måtte jobbe mye for å få med seg alt som skjedde, og hn framsto som fjern og vimsete fram til jeg fikk vite om hørselstapet. Jeg tenker at bevisstgjøring, kunnskap og full utnytting av det som er tilgjengelig av hjelp er lurt nå i starten, og så kan dere justere ned når dere får bedre oversikt over hvordan ting fungerer for henne på sikt.
For et fantastisk apparat som er satt i gang. Jeg ville vært veldig forsiktig med å takke nei til noe. Det er ikke lenge siden dere fikk vite om diagnosen. Jeg terper stadig på det selv for å minne meg på det. En diagnose er et verktøy som hjelper oss å legge tilrette på best mulig måte for at barnet skal kunne fungere best mulig, nå og i fremtiden.
Takk ja til alt! Det er veldig riktig det som de andre skriver, Tinetoff la jeg spesielt merke til. Jeg har jobbet med hørselshemmede (neste døve) som sa JA til alt, og der foreldrene er i krevende jobber, og som har et barn som takler hørende, men likevel har det fantastisk sammen med døve der ungdommen får snakke "sitt språk", det er fantastisk å se alt det mennesket takler.
Enig med de andre. Takk ja! Jeg har jobbet med ei som var nesten døv. Det krevde mye energi fra henne å delta i skolegang. Hun gikk de første årene på barneskolennår jeg jobbet med henne . Hun hadde samlinger i Trondheim omtrent en gang imnd, og blomstret sånn opp etter dem! Nårhun ble eldre flyttet hun oppover dit for å få mer kontakt med andre hørselshemmede. Du bør vel prøve det barnehage tilbudet? KAnskje du kan få kontakt med andre foreldre i samme situasjon og høste litt erfaringer, så får du heller revurdere etterhvert ?
Så flott å lese at hjelpeapparatet fungerer og at jenta får hjelp.
Det er ikke alt som går på skinner når man får et barn med spesielle behov. Det vet jeg alt om. Siden jeg har flere barn med spesielle behov. Og jenta mi med CP krever jo en god del ekstra. Ikke bare hjelp, men også tilrettelegging.
Jeg håper ting kan gå greit fremover, at ting ordner seg med tanke på jobb osv.
Hei Gajamor! Det høres ut som om vi er i en litt lik situasjon. Datteren min er født 100 % døv på den ene øret. Hun hører normalt på den andre øret, og fungerer veldig godt språklig og sosialt. Vi har ikke fått noen slags tilbud a la det du beskriver, kanskje fordi hun altså hører på det ene øret. Jeg kjenner meg likevel litt igjen i det du tenker om å ikke ville sykeliggjøre og ta problemet på forskudd, gjøre det større enn det er på en måte. På den andre siden så vet man jo ikke hvor mye dette kan komme til å hemme henne i fremtida, og da kan det være "for sent" å benytte seg av disse tilbudene. Jeg tror jeg ville ha tatt i mot med åpne armer jeg. Det kan jo komme til å utgjøre hele forskjellen for om jenta i fremtida vil fortsette å fungere så godt som du sier hun gjør nå, eller om hun vil få problemer senere. Skjønner også at det er mye å tenke på når du har ett barn til som trenger oppfølging, men selv om du sikkert er en viktig person for ungene på skolen så kan de få vikar, det kan ikke barna du har hjemme!
Vil gjerne følge med her i bloggen videre, for jeg tror det kan være mye å lære!
Jeg skjønner at du syns det er overveldende! Jeg tror jeg hadde blitt litt slått i bakken. Men tross alt, det er jo kjempefint at dere får dette tilbudet! Bor dere i en veldig flott kommune, eller er dette noe alle i landet får? Jeg syns dere skal ta i mot alt med åpne armer, og når dere får litt oversikten så kanskje det ikke er så overveldende allikevel. Kanskje tegn til tale kan hjelpe til med tolkingen av kroppspråk og å lese på munnen? Da får hun et konkret "bevis" og forsterkning av at hun oppfatter riktig.
Enig med røkla. Ta imot de tilbudene dere får og behold jobben. Jeg veit så godt hvordan det er å ha dårlig samvittighet overfor elever, men de kan som andre påpeker få vikar. Selv om ingen kan være deg, kan noen andre gjøre jobben. Det er bare du som kan være mamma for barna dine!
