Bobbelur sa for 14år siden:

Dagene suser avgårde med en fart som er skummel. Det nærmer seg at jeg har vært sykemeldt ett år (delvis sykemeldt i starten) og dermed kommer maksdatoen i mot meg i full fart. :sukk: Og jeg er ikke frisk.
NAV har innvilget AAP, så det er ikke det, økonomisk skal vi alltids klare oss, men... Jeg er ikke frisk altså. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bli frisk heller. Jeg prøver og prøver å ta tak i det, å samle meg om oppgaver og det som må gjøres.
Jeg skriver liste på hva jeg skal gjøre hver dag. Vel, det er ikke alle dagene jeg skriver liste heller, men jeg prøver - ellers glemmer jeg alt som skulle vært gjort. Fem ting. Ikke mer. Overkommelige ting. Skriver jeg opp noe jeg vet blir tungt og vanskelig om jeg prøver å takle hele på en gang, så setter jeg tidsbegrensning på det. Femten minutter er nok til at jeg får gjort litt, men ikke så mye at jeg ikke makter å starte. Det ser ikke ut til å fungere å skrive "Trening". Det er ikke god nok motivasjon for meg å kunne stryke det av lista og jeg sliter med å få trent. Ja, utenom å gå tur med Odin. En times rask gange er ikke nok likevel, for vi gjør det ikke hver dag.

For ett år siden ville jeg ikke ha kjent det om jeg ble sliten, jeg ville ha bitt tenna sammen og fortsatt som før. Startet på nye oppgaver, nye prosjekter. Jeg må klare å se det gode i at jeg nå merker at jeg har prøvd for mye, gjort for mye.
Tirsdag skulle jeg kjøpe mat til Odin, kjøpe barnegrind til han, jeg var innom NAV, jeg snakket med mormor, mamma og svigerinne på tlf. Jeg brukte mange timer på å komme meg igjen etterpå og jeg sov til kvart over ti dagen etter.

Jeg vet da søren. Så mange rundt meg sier at jeg må være aktiv, være sosial, komme meg ut og gjøre ting for ellers så blir det så vanskelig å komme meg ut i arbeidslivet senere. "Alle" lurer på hvordan jeg får dagene til å gå når jeg bare er hjemme. Jeg synes ofte dagene er for korte - jeg skulle ha kunnet gjort alt mulig annet enn det jeg får gjort. Så jeg blir frustrert over det også - alle besserwissere, alle ting som skulle vært gjort, alle ting jeg vil gjøre, alt jeg ikke makter med... Jeg har dager der jeg bare vil krype inn i et hjørne for meg selv og være en skjelvende hulkeklump. Jeg får pokker meg ikke til det heller.

What to do??

Blondie sa for 14år siden:

Jeg har på ingen måte svarene, det vet du jo. Jeg skjønner at det er slitsomt at andre forventer at du kjeder deg, men det er ikke de som er syke. Jeg synes også dagene går altfor fort og jeg blir helt oppgitt over hvor lang tid det går an å bruke på å få vasket et gulv. Noen ganger kan det hjelpe å være sosial, men kanskje er du ikke der helt enda. Du får oppfølging av lege, ja?

Bobbelur sa for 14år siden:

Joa. Litt så. Hun synes jeg skal lage meg en timeplan sånn at jeg får mer form på dagene.
Jeg vet ikke helt om jeg er enig eller ikke...

Bergensis sa for 14år siden:

Oi, eg kjenner meg veldig igjen i dette.

Eg har ingen råd å gi, dessverre. Berre sympati.:klemme:

Neket sa for 14år siden:

Jeg vil bare gi en av disse jeg :klemme:

trøtt sa for 14år siden:

Det er ikke lett for folk som er friske å skjønne hvordan dagene faktisk flyr for de som er syke. Jeg vet ikke om jeg helt skjønte det selv før jeg ble syk. Dagene flyr her også, uten at jeg føler at jeg får gjort noe som helst.

Jeg har ikke svarene på hva man kan gjøre, men jeg tror man må ta tiden til hjelp og ta ting i sitt eget tempo.

:klemme:

Magnolia sa for 14år siden:

Jeg kan ikke bidra med så mye annet enn en :klem:.

Olvina sa for 14år siden:

:klemme:

Prioritere det som gjev deg energi. Orke det først.

Heilo sa for 14år siden:

Jeg har prøvd flere ganger i dag å skrive et klokt svar til deg. Av en eller annen grunn synes jeg det er vanskelig. Men jeg lurer på en ting: Hvordan tenker du om deg selv og din situasjon? Klarer du å akseptere deg selv der du er nå og tenke at du er helt ok, og at det du gjør er godt nok?

:klemme:

gnuri sa for 14år siden:

:klemme: Har ikke noen gode råd, men ville bare gi deg en klem

United sa for 14år siden:

Noen ganger hjelper det å akseptere situasjonen. Slå seg til ro med at sånn er det nå. Og du vet ikke hvor lenge. Det må du se an. Ta det derfra. Ikke tenke datoer. Det er ikke det samme som å gi opp. Du gjør jo alt man "skal" gjøre. Men jeg vet det er vanskelig. :klemme:

Bobbelur sa for 14år siden:

Jeg prøver å ha en innstilling om at det jeg gjør nå, det er godt nok. Den innstillingen er ikke så enkel når resten av verden rundt meg ikke mener det samme. Jeg har begynt å si i fra når jeg ikke kan mer, når det blir for mye for meg. Jeg har også begynt å be om forklaring når jeg ikke skjønner hva folk snakker om - og det er faktisk veldig ofte at folk kommer med halve setninger og forventer at jeg skal skjønne resten av meg selv. Jeg gjør ikke det.
Jeg er ikke så god på å gjøre det som gir meg energi. På mange måter krever det energi for å få ro og tid og "anerkjennelse" til sånne aktiviteter - og så gir jeg opp før jeg i det hele tatt har begynt.

I slutten av måneden skal jeg reise vekk en uke. Det ser jeg fram til - en uke med sol og varme. Riktignok sammen med mamma. Jeg satser på at hun ikke er stressræv - hun pleier å like å ta det med ro på ferie hun også.

Didi sa for 14år siden:

Vil bare minne om at Casa Didi er åpent døgnet rundt, hele året. Her får du ha huset helt for deg selv på dagtid, fin "havutsikt" og godt turområde. Om du skulle føle for å rømme fra verden en stund, og "alle" som mener noe mer enn de bør, så er det seng og hjerterom her! ;) Foruten om det syns jeg du skal ta dagene som de kommer - er sikker på at du har en lege som skjønner at du ikke er frisk og som hjelper deg å finne en løsning!