Så var man blitt en blogger.
Kjenner jeg beveger meg litt på ukjent grunn her, men går ut i fra at det stort sett fungerer på samme måte som dagbøker gjorde i min pur ungdom.... man skriver ivrig og dyptgående i starten og så dabber det drastisk av :ærlig med seg selv:
Lover at jeg denne gangen ikke skal fylle sidene med "kjære dagbok, har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har skrevet på så lenge. Jeg lover å bli flinkere"
Har forresten forstått det slik at flere har dagbøker liggende nedpakket i skuffer og skap med noe lunde lignende ordlyd ... noe som får meg til å undre på hvorfor vi i alle dager så det som en nødvendighet å unnskylde til denne dagboken?! Den var jo høyst hemmelig, hadde gjerne to tre låser på seg og var bønnhørlig gjemt på plasser der en trodde ingen ville oppdage den. Er det slik at dagboken i seg selv er et "vesen"? En stiler jo forresten alle innleggende til dagboken, så da er det kanskje naturlig at en unnskylder seg til den også da ...
Tja, alt en skal sitte å lure på :knegg:
Slik er altså jeg, fort og plutselig er jeg helt ute på vidder og tundraer i intense dialoger med meg selv om kanskje ganske så uvesentlige ting.
Jupp, så var man tilbake i virkeligheten. Der tidsklemmen og slike ting lurker.
Dag 1 er unnagjort i jobb etter 2 1/2 år hjemme med knøttet. Og jeg lever overraskende enda, det er da et godt tegn!
Vurdering: Tja, det var faktisk godt å være på plass igjen. Jeg har savnet miljøet og arbeidsplassen min, det er så levende og pulserende, og ikke minst, veldig spennende. Riktignok er jeg ikke overbegeistret for nåværende arbeidsoppgaver, men det er for en stund fremover.
Merker at jeg er i litt feil ende på arbeidsplassen, lidenskapen ligger nok i motsatt del med litt mer praktiske gjøremål, men det kan kanskje ordnes på med tiden.
Men nå først, jobbe og etterhvert forsøk. Så får vi se hva tiden bringer av spennende nyvinninger!
Takk takk!
Hun tok det særdeles dårlig, det resulterte i at gubben hadde hjemmekontor og leverte henne rundt 10. Jeg aner virkelig ikke hvordan vi (jeg, siden det er jeg som skal levere henne i hverdagsplanen) skal få det til å fungere.
Lykke til videre på jobb! Godt at du trives på arbeidsplassen, det gjør det litt enklere å motivere seg for å jobbe inn nye morgenrutiner for store og små.
Min eldste er veldig var for stress om morgenen, så vi står opp lenge før vi strengt tatt trenger slik at han kan få en myk start på dagen. Det er egentlig koselig for alle, (inkludert meg, når jeg har fått splashet litt vann i fjeset og kommet over sjokket det er å stå opp) å starte dagen med felles frokost og litt pludring.
Tusen takk for lykkeønskninger!
Joda, vi starter dagen tidlig nok til at vi får 2 timer her på hjemmebane til kos og slikt før vi må tusle til barnehagen. Men det betyr rett og slett veldig tidlig morgen for knøttet, for tidlig. Hun er rett og slett ikke klar for å haste ut fra varmt hus før 8-9 tiden.
De to første dagene måtte vi ty til nødløsningen med gubben sitt hjemmekontor frem til hun var fornøyd, og i dag ble både gubben og knøtt hjemme syke. I morgen er det planleggingsdag, mens på mandag ... ja, da er vi alene jeg og henne, og det fins ikke nødløsninger å ty til.
Jah, tror jeg kommer til å være godt mentalt sliten med blødende mammahjerte når jeg ankommer jobb neste uke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.