Har du en mann som er flink til å lage mat? Eller en mann som lager middag hver dag? Eller hvordan er manneslaskens reportoar? Her er det mildt sagt rævva... I den grad han lager mat går det i kjip toro uten tilbehør... :sukk:
Jeg har kapret en super mann som både er flink med komplimenter og lager god mat (fra bunnen av) hver dag. Han er en super kokk som lager nydelig og spennende mat. :elsker:
Min mann elsker å prøve nye oppskrifter i kokeboka. Han lager gjerne hverdagsmiddager også, men fnyser over at jeg ikke har oppskrift på pannekaker og omelett i hodet :knegg:
I går fikk jeg blomster også. Han er visst ganske grei :D.
Ja, jeg har en mann som er flik til å lage mat. I ukedagene lager han (god)middag ca halvparten av dagene og jeg de resterende. I helgene og til fest tryller han frem de deiligste retter :)
Der er sambo veldig flink. Nå er han hjemme bare annhver mnd, så hver dag blir det ikke. Når han er hjemme lager han middag på hverdagene, siden barna mine springer rundt. Er dem hos pappen lager vi alltid sammen. Han setter mest pris på hjemmelagd mat, lagd fra bunn. Baker brød gjør han å, innimmelom kaker. Mammaen hans har alltid lagd ting fra bunn så han har lært det meste av henne.
[LEFT]Min lager aldri mat når jeg er hjemme. Men han kan alltids trylle frem en omelett eller pølser og stappe når han er alene med barna på kveldene. Mer avansert blir det dog ikke. Jeg liker å lage mat og elsker å skjemme han bort. :vinn vinn situasjon:
[/LEFT]
Jo, han liker å lage mat og elsker å prøve nye retter. Den som er hjemme først lager mat i hverdagen, det er meg, og jeg har hatt svært godt av det. Da vi møttes for 7 år siden var han desidert flinkere enn meg, men i det siste har jeg fått svært mange komplimenter på hvor flink kokk jeg har blitt. :rødme:
Han tar gjerne ansvar for stormiddager for hele kameratgjengen, julaften og andre større anledninger. Det eneste jeg kan kritisere er at han er litt lite sofistikert.
Når han er hjemme, så kan han lage middag, men å si at han er spesielt flink ville være å ta i litt....bittelitt. Men bake - DET kan han. Han lager verdens fineste sukkerbrød f.eks, og rullekaken han lager er så god at den forsvinner på null komma nix. Kransekake...marsipankake...jepp.
Forsåvidt greit at han er såpass mye borte, ellers hadde jeg vært enda feitere enn jeg er :knegg:
Han er mer som ei stingsild, så han kan dytte i seg alt han vil uten å tenke på hvor det legger seg.
Men han vil gjerne da, det skal han ha. Han følger oppskriften slavisk, og kan ikke koke poteter uten å vite hvor "MANGE MINUTTER SKAL DE KOKE?!"
Jeg kunne sikkert ønsket meg mer variasjon i repertoaret hans, men vi har vel kommet til en stilltiende enighet om at gourmetmaten og de spennende eksperimentene er det jeg som tar meg av, så får han holde seg til det han kan.
Og det kan han til gjengjeld så godt at det kun er han som lager det!
Fiskeboller (med en karrisaus som til og med overgår min mors!), pizza (verdens aller beste!), lasagne og biff.
:humre:
Han har blitt fantastisk flink etter at vi fikk barn. Lager avansert mat, bruker spennende krydder og baker kaker. Pre-barn kunne han ikke koke ris engang. Det skjedde nok noe med innstillingen den dagen han ble far. Her forleden dag overrasket han med hjemmelaget potetmos laget av blå poteter. Barnevennlig og utrolig godt. Tilbehøret var lammekjøtt med fersk koriander og andre rariteter. Nam.
Har en mann som virkelig er på glid når det gjelder matlaging. Da vi ble sammen for snart 15 år siden kunne han ikke steke en grandis :lol: Han visste ikke engang hvordan man kokte poteter !
Han fikk en gourmetkokebok av mine foreldre en jul for to år siden, og det var sparket han trengte.
Hverdagsmaten lager jeg om jeg ikke har seinvakt, ellers lager han til seg og ungene. I helgene bytter vi på. Skal vi ha besøk har han tatt mer og mer over kontrollen over matlagingen. Han er kjempegod på helstekt kylling, omelett, briocher, foccatcia, brød...mmm
Blåmann er veldig godt oppdratt og er vel så flink til å lage mat som meg. Han er dessuten mye mer eksperimentell og prøver gjerne nye ting, mens jeg har kjørt meg fast i samme spor. Når vi har gjester, er det nesten alltid han som står for mesteparten av serveringen. Nå når han har permisjon, får jeg servert ferdig middag hver dag, og han har ofte glimtet til med de lekreste retter. Videre har han fylt fryseren med hjemmelaget barnemat av ymse slag. :stolt:
Nei han lager ikke mat. En sjelden gang, da blir det veldig enkelt. Men siden han er såpass handy, og faktisk gjør ferdig påbegynte prosjekter, så krever jeg ikke at han skal lage mat i tillegg:D
Teomannen er en av de flinkeste (hobby)kokkene jeg vet om. Han lager alltid maten, og han liker ikke ferdigmat, så vi spiser alltid mat som er laget fra grunnen av. Han er skikkelig flink både på hverdagsmat og på skikkelig avansert selskapsmat.
Han pleier å ringe meg på jobb hver dag og spørre hva jeg vil ha til middag. :hjerter:
Her baker mannen brød også, men det er jeg som er best på kaker, boller og pizza. Mine gamle raddis-svigerforeldre har virkelig gjort en god jobb med oppdragelsen.
Her er det stort sett mannen som står for middagslagingen - både til hverdags og fest. Nå skal de sies at kreativiteten når det gjelder hverdagsmiddager ikke er så veldig imponerende, men mat blir det i alle fall :p
Min mann er ingen kokk. Han kan steke egg og varme pølser, men er veldig flink på ferdigpizza. Det han egentlig er aller best til er å gi meg komplimenter for min matlaging, eller å ta meg med ut på restaurant og betale regningen. :D
Her er det jeg som lager maten, men han er flink til å lage mat når han først gjør det.
Han er søt når jeg lager mat da, han kan bli veldig engasjert og spørre og lurer på ting.
Jeg er heldig. Min mann er tilnærmet gourmet, og står for matlagning fredag-søndag. Da kan det like gjerne dukke opp grillet sverdfisk som pasta med trøffelsaus. Han bruker aldri oppskrifter og har aldri lært å lage mat. Men er helt RÅ når det gjelder kokkelering.
Og kjøkkenet er strøkent når vi setter oss til bords også. Helt vilt. rister på huet
Men han er helt elendig på desserter, og baking, det KAN han bare ikke.
Ja, han er flink til å lage mat. Han vil for (nesten) enhver pris unngå smaksforserkere, så Toro-poser og annen ferdigmat unngås. Han lager det meste, men hans favoritt er gjærbakst.
Nå som jeg er i permisjon, er det stort sett jeg som lager middag til daglig. Det gjelder for så vidt også når jeg jobber, fordi jeg kommer hjem fra jobb før ham. Når vi begge er hjemme, er det ofte han som står for kokkeleringen. At kjøkkenet er blåst når han er ferdig, kan jeg derimot ikke skryte av. :hehehe:
Min mann var flinkere før, men han liker å lage mat. Helst eksperimenterer han med oppskrifter og egne vrier på oppskriftene, spesielt når vi har middagsgjester. Han liker helst å lage marinader, saus og litt sånne fikse ting som man ikke spiser til vanlig.
Min kan lage en helt fantastisk god gryte med kylling og ris, som jeg aldri blir lei av. Flaks, siden det er den eneste retten han kan!:D Utenom å steke kjøtt og fisk veldig hardt da. Så det er som regel jeg som lager mat her i huset.
Heldigvis er han flink til å skryte av meg når jeg lager mat, og tar gjerne oppvasken.
Nå kom jeg på en historie om mitt første møte med min kjæres "matlaging". Første gang jeg overnattet hos ham kom han med frokost til meg på senga. Et stort glass juice og to brødskiver med makrell i tomat og kaviar. Altså en tykt lag med makrell på hver skive og en god stripe kaviar oppå!:eek:
(Nå hører det med til historien at han er utenlandsk, og ikke har de samme oppfatning som feks meg om hvilke pålegg som passer sammen. Han spiser feks brunost og skinke sammen, fordi brunost er ost.:nemlig:)
Dette minner meg om pappa som skryter av de selvkrydrede (ingen krydrer nemlig så bra som han!) ferdigposesuppene sine og at han kan lage hvit saus. :humre:
Her i huset er det også mannen som er suverent best på matlaging. Jeg er ikke så aller verst på kjøkkenet selv, men jeg kan ikke måle meg med ham. I helgene lager vi oftest mat sammen, enten vi er alene eller har gjester, og da er det bestandig han som har regien. Han er også langt mer raffinert og eksperimentell på matlagingsfronten enn meg.
Der jeg må følge oppskrifter slavisk, improviserer han, med stort hell. Han står nok for 70-80 prosent av matlagingen her hjemme, og baker i tillegg verdens beste brød.
Det pussige er at han har vokst opp i en svært tradisjonell/gammeldags familie, og har knapt sett sin far lage mat. Så hvor han har det fra er meg en gåte. Men jeg føler meg heldig. :D
Ja, han er heldigvis flink. :) Vi bytter på, eller nå som jeg er i permisjon lager kanskje jeg middag litt oftere. Han er også mye flinkere enn meg til å rydde og holde oversikt over alt fra barneklær til regninger. Jeg er en håpløs rotekopp. ;)
Mannen min er svært flink til å lage mat, og en kløpper på å bake. Jeg er veldig fornøyd. (Se Irmas kokebok. :knegg: ) Det er imidlertid jeg som er flinkest til å finne fram til oppskrifter, lager middagsplan for uka osv.
Å ja, han er fantastisk på kjøkkenet! :elsker: Han finner opp nye retter tilogmed. JEg har lært masse om matlaging av ham. Men på grunn av jobbene våre er det ofte jeg som må lage middagen allikevel, hvis vi skal rekke å spise frokost sammen om morgenen.
Kan bekrefte at Teofelia snakker sant! Litt misunnelig på den mannen der
Mannen er helt OK til å lage hverdagsmat. (Les: steke pølser og lage tilbehør) Ellers er han flink til å lage lasagne + skinkebiff. Noen mesterkokk er han dog ikke.
Det hender at gubben lager mat, men det er IKKE gourmetmat på bordet da.
Da er det de enkleste retter gitt.
Det hender han glimter til medlitt mere krevende ting da, det skal han ha.
Vi har vært sammen i 18 år og i løpet av de årene har han bakt 1 heeelt gang.
Det var faktisk i år, da kom jeg hjem til nybakte muffins på bursdagen min.
(det var posemuffins da)
Han lager grei nok hverdagsmat etter et beskjedent repertoir et par dager i uken, og så har han noen signaturretter han varter opp med en og annen søndag. Ovnsbakt laks er han god på, og lammesteken han serverer er snadder. Og det er alltid han som står for fårikålen.:)
Det er stort sett jeg som lager den varierte hverdagsmaten, og det er jeg som lager de mislykkede og noen ganger vellykkede eksperimentmåltidene.
Min mann er en racer på å lage mat. Han har også fått meg til å tørre å lage middager. Vi har kjørt oss litt fast på maten i og med at det er matrestriksjoner i huset, så vi har sluttet å bake brød. Men kjøpebrødene er ganske gode de også.
Min mann er virkelig sjanseløs på kjøkkenet. Dessverre.
Han er også lite motagelig for gode råd, tips og vink fra meg siden han selv er rett så fornøyd med resultatene av egen kokkelering. Pasta serveres med oppskjærte Gildekjøttkaker og en klatt dolmio tomatsaus for eksempel ...
han klarer å lage grandi, pølser og pomm fri. Så det er jeg som lager mat her. Til gjengjeld gjør han alt det andre husarbeidet - grei deal syns nå jeg :D
Min mann er kokk. Kjøkkensjef på en hotellrestaurant, faktisk. (Stolt av gubben min. :sparke: ) Han har kommet opp med hele konseptet, og alle menyer osv. Han har også vært med i noen konkurranser, og jobbet litt histen og pisten med "kjente" kokker. Han er kort sagt veldig flink i yrket sitt.
Hjemme derimot. :knegg: Her går det gjerne i grandiosa, pommes frites, posemat, og den ultimate favoritten: Brødskive med nugatti!
Han er altså veldig flink til å lage spennende gourmetmat, men jeg får sjelden glede av det. :humre:
Min kjære er baker, så på det området er han flinkere enn meg
Når det gjelder gjærbakst
Når det gjelder middag er han ikke veldig flink eller oppfinnsom
Jeg blir mildelst talt litt småsur når jeg har en av mine lange på-kontoret-i-oslo-dager og må lage middag når jeg kommer hjem
Dersom jeg har satt frem alt på forhånd og tegnet og forklart går det greit.
Skal han lage saus har han ennå ike skjønt poenget med kraft for å få smak etc etc
Vann duger lik egodt for han som kraft, og det smaket pyyyy....
Men, han har så mange andre gode sider at det spiller igrunne ikke så store rollen.
Mannen min er en utmerket kokk. Maten han lager er helt fantasktisk.
MEN ..... den tar så inni hampen lang tid å lage. Det skal være så mye fancy tilbehør, og det skal alltid være så avansert. Kjøkkenet ser helt bomba ut etterpå (noe jeg har bestemt at han får rydde opp i selv). Jeg blir helt matt, og veldig mett.
Så det blir mest til at jeg står for hverdagsmaten og så lager han de gode middagene på de dagene hvor vi har nok tid.
Jeg har en mann som liker å lage festmat, men hater hverdagsmaten. Han er flink når han er inspirert, men heller middelmådig når han "må". (hvis jeg er på jobb en ettermiddag, kan han finne på å ta med seg barna til den lokale varianten av McDonalds både titt og ofte :rolleyes:)
Men når det kommer til søndagsmiddager eller selskapsmat er han min ener og det kan jeg igrunnen leve godt med. :p
Min manns reportoar er kanskje litt mere raffinert enn din da gullet:fnis:For han kan lage Chilli con carne (Den er god) Fårikål og en type pastasaus (Med bønner, bacon og kjøtt) men skal han lage mat så trenger han hele dagen og ofte ender det med at jeg tar over pga sult:fnis:
Han er superflink til å bake brød/boller de få gangene i året han gjør det for der også bruker han laaaaaang tid på å planlegge og å gjennomføre. Typisk forsker.
Når han holder på så er han svært ryddig. Det skal han ha.
Ja, her kan jeg skryte. Sambo har hovedansvar for middagslaging hjemme hos oss. En arbeidsdeling som stammer fra en teit krangel om hvem som gjør mest. I dag er klimaet godt, så vi hjelper til der det trengs - men på middagsfronten er han en god husfar.
Han er en utmerket helge og hverdags-kokk! Lager god mat fra bunnen av, men til hverdags jukser vi rett som det er begge to.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.