Mandag: svømming med de to yngste, mannen på møte. Ikke trening.
Tirsdag: korps og svømming for eldste, fotball for mellomste. Foreldremøte. Ikke trening.
Onsdag: Jobbet overtid, kjapp treningstur, rakk å si hei til mannen før han skulle dra av gårde på tenniskamp.
Torsdag: mannen på tennistrening, eldste på klarinett . Ikke trening.
Det finnes noen fine hjemmetreningsprogram på IForm, blant annet et som jeg liker godt som trener løpemuskulaturen og man blir ganske anpusten og svett av det. Programmet er bare drøyt 30 minutter langt også, så kanskje det hadde vært mulig å skvise inn på morgenen eller kvelden? Hvor tidlig må dere av gårde om morgenen? Er det mulig å la mannen ta mårrastellet og løpe deg en tur før jobb?
I teorien kan jeg nok få til å trene før jobb, men kroppen min fungerer ikke da. :o
Løsningen må bli hjemmetreningsopplegg når det går mange dager uten trening. Det skjer noe hele tiden, synes jeg. Når jeg tenker meg om, har jeg matte, pilatesball og noen vekter bortgjemt i en krok, så jeg har vel egentlig ikke noe å klage over.
Her hos oss skjer det også noe absolutt hele tiden. De gangene jeg kjører eldstemann til svømming, korps eller kulturskole uten at jeg behøver å ha med meg de minste ungene stikker jeg og trener mens han er på øvelse. Det blir gjerne bare en halvtime på tredemølle, men det blir noe i alle fall.
Er det oppholdsvær løper jeg en liten tur i nærområdet til svømmehallen/øvingslokalet.
Jeg bor bare ti min gange fra skolen, så det blir ikke den helt store treningseffekten. Dessverre fungerer ikke kroppen min før utpå formiddagen. I fjor sommer jogget jeg annenhver morgen mellom 7 og 8 da vi var i Frankrike, og det var blytungt.
Det er alltid noen som skal et eller annet, og alltid noen som blir hjemme. De er ikke store nok til å være alene hjemme ennå, bortsett fra eldste og mannen kommer hjem sent fra jobb, mellom halv seks og seks. Det høres ut som unnskyldninger alt sammen, men jeg er kanskje ikke spesielt løsningsorientert. :o
Det som hjalp meg over bøygen, og gjorde det lettere å finne og bruke de mulighetene som er, var at jeg og mannen ble enige om at vi begge skulle legge oss i selen for å tilrette for den andres trening.
Det Polyanna sier er viktig. Vi opplever begge to at partneren blir i så mye bedre humør av å få trene regelmessig at vi har gjort den andres trening til et mål i seg selv, noe vi begge to prøver å finne muligheter for.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.