Overskudd har jeg hatt lite av i høst. Logistikken hjemme med unger og aktiviteter samt mye arbeidspress på jobben har tappet meg for krefter. Det som har gitt meg overskudd og energi, er derimot den daglige kontakten med ungdommer. Jeg har aldri gruet meg til å gå til en undervisningstime, og jeg trives utrolig godt sammen med ungdommene i timene. De er alle sammen så herlige å være sammen med, om de nå går på yrkesfag eller studiespesialiserende. De gode kollegene mine gir meg også mye energi. Egentlig utrolig mange oppegående mennesker på ett sted! Jeg er så heldig som har denne jobben, selv om arbeidspresset til tider er så høyt at jeg i perioder vurderer fra dag til dag om jeg skal være hjemme og rette tekster eller dra på skolen og ha timene mine, og ikke vite når jeg skal få tid til å få unna rettebunkene mine. Uansett, jobben både gir og tar.
I kveld har jeg jogget en tur, og det har gitt meg mye energi. Nå gleder jeg meg til noen dager påskeferie med mental avslapping, for så å starte på frisk med tre bunker heldagsprøver i vente, oppkjøring til eksamen, ev. muntlig eksamen for elevene, og sensorarbeid (sånn ca. 200 eksamenstekster å rette i juni)
(Men jeg kjenner allerede at jeg gruer meg til å ta farvel med elevene mine som jeg snart har hatt i tre år.)
Kjenner meg sånn igjen i dette, Cora.
Jeg kjenner på lite energi om ettermiddagene/kveldene, og rettebunker føles ganske uoverkommelige i blant.
Jeg har kolleger som klager over elever og klasser og ungdommer generelt :humre: - og da tar jeg meg i å tenke på hvordan de holder ut? Om jeg synes retting tar i overkant mye tid, så er det jo tiden i klasserommet som gir meg energi. Hvis det også hadde tappet meg for krefter så hadde jeg jo ikke orket å være lærer.
Gruer meg også til elever jeg har hatt i to år skal slutte til våren. Jeg setter stor pris på gode elevrelasjoner, men prisen å betale for at man knytter seg til elever/klasser er at det kan bli ganske trist når de forsvinner ja.
Trening er en fin kilde til overskudd. Selv har jeg kommet i gang med lange turer nå som snøren er borte - deilig!
Å, akkurat sånn har jeg det også! Det hender jeg ønsker at noen kunne ta rettinga for meg så jeg bare kunne planlegge gode timer og kose meg med undervisning, de fine elevene mine fortjener fine timer HVER gang. Men så hender det jeg tar meg selv i å tenke "Oi, dette er jobben min! :hjerter:" når jeg retter også. Det bare tar så mye tid ... Og enda prøver jeg å bruke andre vurderingsformer enn tekster der jeg kan.
Trening er nok smart! Jeg har store planer om å komme litt i form selv før foreldrepermen min er over, ellers kommer jeg nok ikke til å holde ut framover.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.