him sa for siden:
Poll kommer. Nå er jeg spent på fordelingen.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
him sa for siden:
Poll kommer. Nå er jeg spent på fordelingen.
annemede sa for siden:
Den der syntes jeg var litt vanskelig å svare på, man kan jo ha bestemt seg men allikevel ha alle muligheter åpne. Samtidig så kan man la være å ha bestemt seg men ikke se noen muligheter. :argh:
Skremmern sa for siden:
Jeg er litt delt. Jeg liker å ha mulighetene åpne når det gjelder ting jeg trenger å ha åpne, som hvor jeg skal bo resten av livet, får litt panikk når jeg tenker at her skal jeg bo - for alltid. :skremt:
Liker derimot å ha bestemt meg for en ting i vanskelige saker, hvor jeg ellers ville ha tenkt mye og kanskje stresset litt i forhold til hva jeg skal gjøre.
him sa for siden:
Synes du det? Jeg opplever det ofte slik at når man har bestemt seg så blir det i alle fall færre muligheter. Et valg eksluderer på en måte mulighetene. Feks jeg som er godt gift (ja, noe må man jo kalle det. :knegg: ) har jo valgt bort andre menn. Kanskje ikke i teorien, men i alle fall i praksis.
Selv er jeg temmelig ekstrem på at jeg har det best når jeg har bestemt meg. Før jeg tar en avgjørelse opplever jeg ofte meg selv som handlingslammet.
Pastill sa for siden:
Kommer litt ann på. Men MÅ jeg bestemme meg så liker jeg nok best å holde alle muligheter åpne.
him sa for siden:
Ja, det kan jeg tenke meg. Du har jo ikke en gang lyst til å bestemme deg helt i denne undersøkelsen. :D
Pastill sa for siden:
Nemlig. :knegg:
Satt faktisk å diskuterte dette med en venninne seneste i sta.
Jeg LIKER faktisk usikkerhet. Nyter liksom spenningen ved å ikke vite hva utfallet blir.
En av grunnen er vel at jeg HÅPER på positivt, men blir det negativt så vet jeg at jeg takler det. :)
Skilpadda sa for siden:
Jeg kan ofte synes det er vondt og vanskelig å komme så langt at jeg greier å bestemme meg, men jeg er nesten alltid mest fornøyd etter at jeg har bestemt meg. (Kanskje det henger sammen, og at grunnen til at jeg synes det er vanskelig å bestemme meg er at jeg misliker å være i har-ikke-bestemt-meg-enda-modus?)
Line* sa for siden:
:knegg:
Jeg går av og til noen runder, men foretrekker at de blir i fåtall, rundene altså. Dette har nok kommet med alderen...
Jeg har det absolutt best når jeg har bestemt meg, eller kan bestemme meg uten å gå runder.
Som for eksempel i en hvilken som helst butikk: Enten ser jeg det jeg er ute etter DER!!!
Eller jeg gir faen der og da, og ser en annen plass.
Å gå å lure....det gjør meg bare forvirret, eller oftest irritert...
Jeg tror jeg har god kontakt med magefølelsen, og følger den som oftest. :)
Eh...
Marge sa for siden:
Jeg liker egentlig ikke så godt å ha valgmuligheter for jeg har litt bestemmelsesvegring... og når jeg først har bestemt meg så blir det ofte til at jeg grubler i ettertid på om jeg valgte rett. Samtidig liker jeg godt å kunne ha flere muligheter og ikke være fastlåst.. motsier meg selv litt :knegg:
maggypop sa for siden:
Good one!
Jeg er nok der at jeg ikke gidder ta standpunkt med mindre det er noe som virkelig betyr noe for meg.
Utrolig hvor lite som virkelig betyr noe for meg, egentlig...:o
Noba sa for siden:
Signerer bare denne jeg, akkurat sånn har jeg det ogsåPolyanna sa for siden:
Jeg hater å lukke dører. Det er derfor jeg fremdeles ikke vet hva jeg skal bli når jeg blir stor. :knegg:
Det eneste unntaket er familie (giftermål og barn). Der har jeg stupt uti og nyter at dørene er stengt. Rare greier.
Miss Norway sa for siden:
Må bare signere S her. Hun sier det bedre enn jeg klarte å tenke selv, og jeg bestemte meg kjapt for å herme.Toffskij sa for siden:
Jeg er nok en som liker å bestemme meg kjapt og stå ved avgjørelsen min, sånn i det store og det hele. Det betyr ikke at jeg må ha alt mulig langtidsplanlagt, jeg lever f.eks. godt med at jeg ikke aner hva jeg skal bli og hvor vi skal bo på sikt.
Benzo sa for siden:
Ja, der har du meg, i et nøtteskall.
Heiko sa for siden:
Er enig med Skilpadda i at det er ofte en vondt og vanskelig vei å gå før jeg komme så langt at jeg greier å bestemme meg, defor er det godt å ta en avgjørelse. Alikevel er de fleste valg (heldigvis) mulig å endre, på den måten blir ikke alle avgjørelser så endelige og "skumle".
For eksempel var veien laaaaaang, tung og temmelig skremmende da vi skulle bestemme oss for hvor vi skulle flytte. Ut av byen alternativet var i lang tid rett å slett forferdelig skummelt, helt til det gikk opp for meg en dag at dette ikke var et endelig valg, men vi kunne jo bare flytte inn igjen om vi angret oss. Noen ganger henger man seg bare opp og ser ikke mulighetene.
GeekyGirrrl sa for siden:
Ikke så veldig vanskelig den der, jeg vet stort sett med en gang hva jeg vil. Og å bestemme seg for noe har aldri vært vanskelig. Jeg visste allerede på ungdomsskolen at jeg ville jobbe med data når jeg ble stor, jeg visste også at det måtte bli Trondheim som ble studieby og jeg visste at jeg ville ha mann og barn.
Eneste problemet har vel vært at hver gang jeg har fått meg kjæreste så har jeg bestemt meg for han, og så har ikke han vært like bestemt... Men han jeg har nå har jeg barn med og han har fridd, så det blir han. Vi er like bestemte begge to, så vi må gå en del runder før vi kan bestemme oss for noe sammen da..
Go\jenta sa for siden:
Er helt klart mest fornøyd NÅR jeg har bestemt meg.
Hasselnøtt sa for siden:
Det kommer helt an på. Jeg trives nok godt med åpen vei foran meg; der ikke alt er spikret og fastlåst. For eksempel vet jeg ikke hva jeg skal gjøre (jobbmessig) etter at jeg er ferdig med permisjonen, og det er en følelse jeg faktisk nyter. Imidlertid kan det være anderledes de gangene jeg må ta et valg og har press på meg. Da er det godt å bli ferdig med avgjørelsen og bestemme seg.
Mamma Rosa sa for siden:
Når jeg har bestemt meg. (..etter å ha hatt mulighetene åpne. :D )
annemede sa for siden:
Jeg liker best å ta en avgjørelse som gjør at mulighetene fremdeles er åpne jeg. :sta:
Pepper Lemon sa for siden:
Alle muligheter åpne, definitivt. Jeg trives ikke hvis ting er spikret. Liker ikke å lage avtaler langt frem i tid, for jeg vet jo ikke om jeg fortsatt har lyst når den tid kommer. Jeg foretrekker å kjøpe dyre flybilletter for å kunne endre tid og sted om jeg føler for det. Og så videre. Jeg er faktisk litt stresset over å måtte ta endelig stilling til hvilken bydel vi skal bo i med tanke på barn og skolegang. Hadde det vært opp til meg hadde jeg bodd litt her og bodd litt der. Som sagt, jeg trives best med alle muligheter åpne.
Ole Brumm sa for siden:
Begge deler, kommer helt ann på hva det er snakk om, så jeg stemmer ikke. :)
Java sa for siden:
Må signere Skilpadda jeg også. Det var det forøvrig ikke verken vondt eller vanskelig å bestemme seg for.
Che sa for siden:
Jeg har beslutningsvegring av dimensjoner, så når jeg først har tatt en beslutning er jeg lykkelig! :lykkelig:
safran sa for siden:
Jeg liker meg best når beslutningen er tatt. Da kan jeg slappe av.
Pebbles sa for siden:
Jeg er rett og slett ikke i stand til å svare på denne pollen ( og det i seg selv sier vel en del om min beslutningsvegring).
Jeg kan ennå huske en veldig frustrerende og vond valgsituasjon som liten...
Hadde kusina mi på overnatting, og siden jeg begynte sent på skolen dagen etter, kunne jeg i teorien være litt sammen med henne dagen etter ogs¨å.
Men så var det bare det at jeg var med på frivillig blokkflytekurs disse morgenene (nerdebarn! :ja:), og det var jo SÅ morsomt.
Kan ennå huske den uholdbart lange stunda jeg sto på kjøkkenet om morgenen og veide for og imot. Kusine ville sikkert bli lei seg om jeg dro.... Men det var jo så gøy å spille blokkfløyte... Nei, jeg fikk bli hjemme! Nei, jeg MÅTTE dra! Så tok jeg bare plutselig brødskiva i hånda, og løp ut av døra og til skolen - uten å si hadet til noen...:o
Oh, the agony!
Men ang. pollen; finner det vanskelig å svare, fordi det kommer helt ann på situasjonen. Å ikke ha tatt en beslutning ang. reisemål, f.eks, er deilig. Kikke i kataloger og på nettet - hele verden for mine føtter!
Men med mer alvorlige ting, er det definitivt en lettelsenår en beslutning er tatt.
Nå har jeg vel kommet fram til i mitt eget hode at det er overveiende best når en beslutning er tatt.
:tusler og stemmer i pollen:
Benmurphy sa for siden:
Beslutninger? :skremt:
Ben "when we repress things they go away" Murphy
Fruktflua sa for siden:
Vanskelig spørsmål for ei som burde hete Vinglepetra til mellomnavn.
Polyanna sa for siden:
Ser at folk signerer denne så det er nok jeg som er rar, men det virket da VELDIG lite logisk? :p
Skilpadda sa for siden:
Hva er lite logisk, mener du? :undrer: Jeg liker best å ha bestemt meg, derfor mistrives jeg med å ikke ha bestemt meg enda, så når jeg er i den situasjonen at jeg må bestemme meg, er jeg usikker og mistilpass og synes det er vanskelig å finne ut hva jeg vil. (Dersom man er av typen som foretrekker å holde mulighetene åpne, vil man antagelig i større grad være bekymret og mistilpass etter å ha bestemt seg, lure på om det nå egentlig var så lurt å velge dette, skulle ønske man hadde flere alternativer og føle seg "låst" eller noe slikt. Begge reaksjoner er like "logiske", men preferansen som ligger til grunn for reaksjonen er omvendt.)
him sa for siden:
Ja, det er dette som er teorien bak.
De fleste er selvfølgelig en plass "midt på treet", og derfor kan det også være vanskelig å svare på slike spørsmål. Selv er jeg som sagt absolutt ikke typen som liker å være i "tenkeboksen". Jeg er veldig praktisk av meg og jeg liker at det skjer noe. Jeg liker å agere, handle, arbeide mot et mål. Jeg er også veldig målbevisst. Det er sjeldent at jeg gjør ting "bare for morro" (noen unntak har jeg selvfølgelig, men ... :p )
Sitron sa for siden:
Jeg liker veldig godt å ha mange muligheter åpne. Jeg kan ha en tendens til å føle meg fastlåst når jeg har valgt, om det er slik at jeg MÅ velge. Andre valg faller så naturlig at det ikke er det minste vanskelig å verken velge eller ha kvaler over at valget er tatt.
Polyanna sa for siden:
Jeg tenkte vel sånn at hvis man liker å ha bestemt seg så må da da være lettere å komme frem til en beslutning? Hvis man liker å være ubestemt så er det jo vanskelig å bestemme seg. Omvendt, altså. Tenkte jeg.
Skilpadda sa for siden:
Ja, det er mulig det hadde vært mer logisk. :) Det kan godt hende jeg bestemmer meg lettere enn folk som liker å holde mulighetene åpne, selv om jeg selv synes det er vanskelig nok. Kanskje bare rett og slett alle synes det er fryktelig å måtte bestemme seg? :p
Libra sa for siden:
Sånn i bunn og grunn liker jeg egentlig ingen av delene :o. Altå når jeg er i en prosess hvor jeg må bestemme meg for noe så synes jeg det er vondt og vanskelig, spesielt hvis jeg har mange valg. Og etterpå blir det like gale, hvis jeg har hatt for mange valg i utgangspunktet. Da kommer spørsmålene om jeg har valgt rett og hva som hadde skjedd om jeg hadde valgt anderledes. Det aller beste er vel egnetlig når ting bare blir som de blir fordi de ikke kan bli noe anderledes :D. Men, av de to alternativene foretrekker jeg helt klart å ha bestemt meg.
Frantzen sa for siden:
:dulte:
Harriet Vane sa for siden:
Jeg vil ha mulighetene åpne, liker endring og ønsker meg et parallellt liv eller to, pluss 36-timers døgn. (Klassisk ENTP'er)
Pelikan sa for siden:
Helt klart når jeg har bestemt meg. Hater å ha altfor mange muligheter. Blir da "Vinglepetter"
Mamarazzi sa for siden:
Jeg lider til tider av "alvorlig" beslutningsvegring, så jeg er helt klart mest fornøyd når jeg endelig har bestemt meg. :glis:
Bluen sa for siden:
Jeg greier ikke bestemme meg/skjønner ikke hva som menes. Jeg regner med at jeg dermed egentlig har besvart spørsmålet i undersøkelsen, men skjønner ikke hvordan. :o
Anda sa for siden:
:knegg:
Selv har jeg jobbet lenge med min langt fremskredne beslutningsvegring som er særdeles upraktisk i min jobb, så jeg visste med en gang hva jeg skulle svarer. Allt jobbingen har tydeligvis betalt seg. :puh:
Ru sa for siden:
Jeg liker å ha mulighetene åpne.
Jeg vet jo ikke en gang hva jeg har lyst til å jobbe med f.eks.
Det var nok derfor jeg som ung og lovende aldri skulle ha barn eller bli gift. :knegg:
Vel, akkurat det er for sent nå ...
Ole Brumm sa for siden:
:humre:
him sa for siden:
Jeg veksler nå mellom å være fornøyd med at de aller fleste ligner på meg og en liten uro som sier at grunnen til at flest er enig med meg er bare at de ubestemte ikke vil krysse av på undersøkelsen. :humre:
Inagh sa for siden:
Jeg liker meg best når jeg har bestemt meg, og ting er opp og avgjort.
Jeg kan takle alt jeg vet på et eller annet vis... Uvisshet tar knekken på meg. :nemlig:
Candy Darling sa for siden:
:latter: Der har du i hvert fall meg. Jeg har lest gjennom tråden uten å stemme, og har nå bestemt meg at det er fordi jeg liker å ha mulighetene åpne. :p
Jeg synes faktisk ikke det er så vondt å bestemme seg. Jeg er flink til å veie for og i mot på en temmelig rasjonell måte ("Not Rached"), og legge på magefølelsen. Når jeg er ferdig, ser jeg meg ikke tilbake. Men jeg blir ikke stresset av å ha mange muligheter, og jeg må ha stadige forandringer. Jobbmessig er jeg en regelrett flyfille. :blafre:
Canisa sa for siden:
Jeg har det best når jeg har bestemt meg. Trygghet er viktig for meg.:kjedelig TM:
rine sa for siden:
Jeg vil liker bedre å ha alle muligheter åpne enn å bli bestemt for, men ofte er det jo sånn at man har mange muligheter og ikke helt klarer å komme videre før man faktisk har bestemt seg for en av dem, og da liker jeg best følelsen av å ha bestemt meg.
DM sa for siden:
Rine, du må jo virkelig ha beslutningsvegring. Enn å vente så lenge med å beslutte å svare i denne tråden. :knegg:
Skilpadda sa for siden:
Ja, vi skulle nok bare svart for henne for lenge siden. :ja:
ming sa for siden:
Samme her. Og så er det så deilig og befriende når avgjørelser er tatt!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.