emm sa for 17år siden:

Spinoff fra de andre trådene om uhøflighet med mer.
Takker du, og lærer du barna å takke?
Tenker på forskjellige situasjoner, takk for maten, takke for gaver og takke for seg etter besøk.

Jeg takker selv, og minner jentene på det også, men jeg tvinger dem ikke til det. Men jeg ser at mange mener det er helt unødvendig, hva mere du?

malena sa for 17år siden:

Jeg takker for gaver, for hjelpen, for maten og for meg.

Som deg formaner jeg ungene til å gjøre det samme, men tvinger dem ikke.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Ja jeg takker for det meste, helt automatisk. Min datter er også flink til å takke, men av og til slår hun seg litt vrang, spesielt om det er fremmede eller om det er mye folk på en gang. Da tvinger jeg henne ikke, men hun viser som regel takknemlighet på andre måter om hun ikke takker direkte. Jeg ser på det som normal høflighet, så for oss er det viktig å takke. Jeg slet litt i Italia da svigerfar mente jeg ikke skulle verken takke for maten eller noe som helst, fordi det ikke er vanlig der. :dåne: Jeg gjorde det allikevel.

Mamma Rosa sa for 17år siden:

Jeg takker og har lært barna å takke. Toåringen har ikke helt skjønt det enda. :knegg:

Det hender barna glemmer seg, så da minner jeg de på det.

malena sa for 17år siden:

Svigermor er som din svigerfar, Iset.
Hun mener at barna ikke trenger å takke for maten, for har man brakt barn til verden så er det jo ens plikt å gi dem mat.

gullet sa for 17år siden:

Både ungene og vi voksne takker.
Takker for maten, takker for gaver, takker for besøket og takker for oss når vi går.

Tusta sa for 17år siden:

Jeg takker for det meste.

Jentungen takker for maten. Går bort til mormor og sier "mateeen mormor" og så få rmomor kos. Hun takker som regel når hun får ting osv, og for hjelp.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg takker for alt mulig - for maten, for sist, for oss, for gaver, for vekslepenger i butikken, for hjelp på jobben, for å få sendt saltet over middagsbordet. Jeg prøver også å lære poden at det er fint og høflig å takke og at folk setter pris på å bli takket. Minner ham ofte på det når det er aktuelt, noen ganger fordi han glemmer det og noen ganger fordi han blir litt sjenert. (Det samme - det at vi prøver å lære ham det, og at vi ofte må minne ham på det - gjelder også å hilse, å si ha det, og å svare når andre folk gjør det.)

Skremmern sa for 17år siden:

Jada, vi takker oss ihjel.

emm sa for 17år siden:

:knegg: Ikke glem å poste "dem" nå.

mehmet sa for 17år siden:

Jeg takker og jeg synes det er viktig å lære barna det.

Skremmern sa for 17år siden:

:knegg:

tiddelibom sa for 17år siden:

Jeg er opptatt av at barna skal lære seg å takke. Takke for maten, takke for gaver de får. Får de noe og giveren ikke er der når de åpner, skal det takkes pr. brev, telefon eller neste gang vi møtes.
For meg er det viktig.

Trolljenta25 sa for 17år siden:

Vi takker borte, vi takker hjemme, å takke det må vi aldri glemme. Det var en liten sang vi lærte hjemme av min far, og det lever jeg etter. Mine barn må også takke for mat, når de får noe servert, får gaver, hjelp osv. osv... Det er da vanlig høflighet?!

Veslemor sa en periode "her" som takk. Det kom sikkert av at jeg ofte sier "her" når jeg gir henne noe hun spør etter, enten det er et glass melk eller en brødskive. :knegg:

Anonyma sa for 17år siden:

Samme her, og jeg prøver mitt beste å lære ungene det samme.

Beckett sa for 17år siden:

Her takkes det for det meste. Tattamat, sier 2-åringen når han går fra bordet.

Go\jenta sa for 17år siden:

Prøver å lære dem å takke for det meste.

daffy sa for 17år siden:

Jeg takker som Skilpadda for det meste og vil prøve å lære barna mine det samme.

Jeg syns ikke det er krise om barn glemmer å takke for maten innimellom, men jeg vil legge stor vekt på at de husker å vise sin takknemlighet når noen gjør noe for dem eller gir noe til dem som har kostet giveren ekstra mye arbeid, omtanke, penger etc.

Jeg er uendelig takknemlig for alt svigermor, søsteren min, moren til en venninne og andre har strikket til barna mine for eksempel. Selv har jeg kun strikket et pledd, og selv om de selvsagt kan dette med strikking mye bedre enn meg så må de jo ha brukt mye, mye tid på disse plaggene.

Selv setter jeg stor pris på at folk takker eller kommenterer det dagen etter når vi har hatt middagsbesøk, fester, bryllupsfest etc. Det ligger jo ofte en del planlegging bak, selskapet er kanskje bra også, og når man da rydder og ordner dagen etterpå i litt antiklimaksstemning er det kjempekoselig hvis det tikker inn en melding om at folk hygget seg kvelden før. Det er ikke noe jeg forventer altså, men hvis folk har hatt det gøy så setter jeg pris på at de ikke holder det fors seg selv men deler det med vertskapet!

Pebbles sa for 17år siden:

Jeg takker i alle naturlige situasjoner selv, og jeg takker barna mine når de hjelper meg, henter noe til meg osv. - og slik lærer de å takke selv også.

De skal ikke takke for maten her hjemme - det blir helt feil for meg.

Men de takker for maten når vi er på besøk hos venner og familie.

Jeg driller dem ikke i høflighetsfraser og ydmyker dem ikke med å korrigere dem borte hos andre. Jeg kan ikke akkurat si at jeg faller om av flauhet om barna mine skulle glemme å strø om seg med høflighetsfraser. Om de blir så oppslukt av en gave de får, at de glemmer å takke, så minner jeg dem diskret på det.

Å lære dem å si "takk for meg" har ikke fallt meg inn å gjøre ennå. Jeg takker for hele familien - og for så små troll synes jeg et blidt fjes og "Hadet bra!" er høflig nok i lange baner.

Enhjørning sa for 17år siden:

Jeg mener det er en selvfølge å takke, og prøver å lære gutten vår det samme.

Nenne sa for 17år siden:

Jeg takker, mannen min takker og ungene takker. Det synes jeg er hyggelig i hverdagen. Mannen min takker meg for at jeg har laget god mat, jeg takker ham fordi han henter n pakke på postkontoret for meg, vi takker hverandre for små og store ting. Det er fint. :hjerter:

Pebbles sa for 17år siden:

Dette minner meg forresten på et morsom historie med lillebror.
Vi skulle høre om han husket ordene "takk for maten" her for en stund siden. Så da han erklærte "mett i magen!" etter middagen, sa jeg: "Vil du si takk for maten?"
Hvorpå lillebror kikker konsentrert ned på pølsebitene på tallerkenen, vinker ned til dem, og sier blidt " Hadeeee!" :lol:

Fibi sa for 17år siden:

:humre:

Malin sa også "Hadee mat" en stund, før det gikk over til "takkemat". :knegg:

Men ja, jeg prøver å lære henne å si takk når hun får noe, takk for maten, "kan jeg gå fra bordet" og andre ting som (for meg) faller inn under normal høflighet.

safran sa for 17år siden:

Ikke sant, vel? :hjerter:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Camilla sier "god natta maten". :knegg:

goldnugget sa for 17år siden:

Vi takker og synes det er viktig.

Etter noen år i USA der alle er ekstremt høflige fikk vi oss en overraskelse da vi flyttet hjem igjen. Her er det mange uhøflige mennesker!

Selvom mye er overfladisk takk og fraser, er det mye bedre enn folk som ikke svarer eller brøyter seg vei uten en mine - synes jeg.....

Maverick sa for 17år siden:

Vi takker i hytt og pine, det er koselig og føles godt. Storebror takker nesten litt mye innimellom.

-TAKK for at jeg fikk gå på do mamma!

:knegg:

Dog tvinger jeg aldri barna til å takke hvis de er kjempesjenerte.

safran sa for 17år siden:

:humre: Toern takker gledesstrålende når jeg svarer ja til at hun kan se på TV.

Fibi sa for 17år siden:

Selv syns jeg Malin var best den gangen hun hoppet ned fra toalettet etter å ha tisset, to år gammel og helt i starten av bleieslutten, og sier "hade maten" og vinker ned i do. :knegg:

Maz sa for 17år siden:

Barnet mitt er langt flinkere til å takke enn det jeg var som liten. Det er jeg glad for. Jeg syntes det var flaut som liten.

Jeg minner hene på det noen ganger også og ser ikke noe galt med det.

Selv har jeg blitt flinkere med årene. Jeg har sendt skriftlig takkekort etter bryllup, fødsel og dåp. Også etter min fars bortgang ble det sendt personlige takkekort, da ikke med bilder selvfølgelig.

Jeg har sendt takkekort til gamle tanter osv også ved andre anledninger i voksen alder.

Takking for mat er noe jeg fobinder med å være borte og ikke for meg naturlig rundt kjøkkenbordet. Det stresser vi ikke med.

Lykketrollet sa for 17år siden:

Pleier å takke.

Storesøster har skjønt at vi sier vær så god når hun sier takk, så da sier hun like gjerne vær så god i stedet :knegg:
Hun sier takk (altså vær så god) til alt.

jane sa for 17år siden:

Selvsagt takker vi.

Benzo sa for 17år siden:

:ja:

ILY sa for 17år siden:

Har fått det inn med morsmelka å takke:) Lillemann på 17mnd har også fått med seg dette,han sier "tus-tats" til takk,tusen takk og værsågo ;)

Macky sa for 17år siden:

Ja det gjør jeg, jeg prøver også å lære snuppa å takke. Det viktigste synes jeg er å takke for maten (enn så lenge), så hun sier alltid takk for maten før hun går fra bordet. Hun sier også takk om hun får en gave. Men det er ikke alltid like lett for en 2,5 åring å skjønne dette, så ofte så ender det opp med :"Takk å go" (vær så god) :)

Alexy sa for 17år siden:

Ja, både vi og barna takker, ren høflighet det.:nemlig: Kan bli litt mye fra storebror når han t.o.m takker for at han får lov til å legge seg på kvelden..:knegg: Trenger jeg å si at han er ekstremt kveldstrøtt?? Begynner allerede under barnetv..

Left sa for 17år siden:

Samme her :)

Moria sa for 17år siden:

Her i huset takker både små og store for alt mulig rart. Jeg synes det er en fin ting.

Estrella sa for 17år siden:

Selvfølgelig, skulle bare mangle. :nemlig:

Frantzen sa for 17år siden:

Det er klart man skal takke - og selvfølgelig skal man lære barna sine det også. Det er en god ting å gjøre, både for å vise at man setter pris på noe som er, og for å minne seg selv på at det faktisk ikke var en selvfølge.

Jeg har vel aldri tvunget barna mine til å takke (hvordan gjør man det?) - men jeg har alltid oppfordret til det når de ikke har husket det selv. Det samme gjelder ungenes venner - her i huset takker vi for maten og jeg syns det er en god ting å minne barnas venner på også. :grundig:

Tangina sa for 17år siden:

Treåringen min blir flau og rømmer når jeg forsøker å få ham til å takke for maten og slikt. Da han var liten - dvs to og mindre - takket han for maten og syntes det var moro. I barnehagen er han visstnok veldig flink til å takke. Jeg takker mye.

Han liker forøvrig heller ikke å si hadet eller bli sunget bursdagsang for. Hva har jeg gjort galt? sukker og bebreider selv

kie sa for 17år siden:

Jeg takker selv og er nøye med å vise barna mine den høfligheten jeg vil at de skal vise andre.

Jeg minner dem også på det når de skal gjøre det. Jeg mener det er min jobb som "guide" for dem her i denne verdenen å lære dem de sosiale kodene. Jeg husker selv hvor ekkelt det var å ikke ha lært sånn hjemmefra og hvor hemmende det kunne være i kontakt med andre. Mens andre rimelig uanstrengt koste seg på middagsbesøk hos venner, ble jeg sittende og minne meg selv på at jeg måtte huske ditt og huske datt. Fordi jeg selvsagt hadde oppdaget at enkelte venners mødre syntes jeg var uhøflig etc. Det er ikke en ok måte å lære sånt på. Derfor vil jeg hjelpe barna mine slik at de har sånne ting inne og heller kan kose seg på besøk hos andre.

Camomilla sa for 17år siden:

Ja jeg takker.
Propellen på 2,5 takker for maten, takker for melka og gaver han får.
Vi takker for oss når vi har vært på besøk, men tvinger han ikke til det.
Har en venninne som tvinger ungene sine til å gjøre det og det ender alltid i et rent spetakkel.

Mandarin sa for 17år siden:

Kan skjønne vi takker!:ja:

Vi takker for maten, vi takker for at du sender smøret, vi takker for gaver , vi takker for hjelpen.

Trixie sa for 17år siden:

Ja, vi takker.
Takker for oss, for mat, gaver, takker for hjelp osv. syns det er en viktig ting å lære barna.

Line* sa for 17år siden:

Jepp, og der kom grunnen til at jeg "hjernevasket" mine til høflighet.
De vet å oppføre seg i alle situasjone/samfunnslag, uten anstrengelser.
Det er en ferdighet de begge forstår poenget ved å inneha, og som begge uttrykker glede over å være i besittelse av.
Den samme gjelder håndhilsing, presentering av andre, bordskikk, etc, etc.

safran sa for 17år siden:

Enig. Jeg husker jeg syns det var skrekkelig å takke da jeg var liten, og jeg husker skammen når mine foreldre sto og skulle tvinge meg til å si takk i påsyn av andre, mens jeg selv helst ville forsvinne gjennom gulvet.

Høflighet er samfunnets buffer, men den kan ikke påtvinges. Det må komme naturlig, ved å være gode forbilder. Det er selvsagt lov til diskret å påminne barna med andre tilstede, men pass for all del på at det ikke blir elementer av tvang og skam i det. Jeg vet så altfor godt hvordan det føles, og hva det kan føre til.

Kirsebær sa for 17år siden:

Det ligger veldig naturlig for meg å si takk. Jeg takker for mat og for å få noe, for å få hjelp, for å få et kompliment osv
Poden hermer etter.
Han er flink til å si takk. Så vi trenger liksom ikke terpe på slikt.

Han er IKKE så flink til å dele. Det er vel heller der vi bør legge inn litt energi...

Fara sa for 17år siden:

Vi takker alle sammen. Storebror kommenterer fort hvis jeg ikke sier takk;)

Solblomst sa for 17år siden:

Jeg synes det er viktig å takke. Jeg gjør det alltid selv, og lærer mine barn å gjøre det, men jeg tvinger dem ikke til å gjøre det hvis det er en gang dem ikke vil.

Pebbles sa for 17år siden:

Sånn hadde jeg det også. Var veldig sjenert som barn. Husker fremdels en episode da jeg og mamma gikk hjem fra byen og møtte noen bekjente av mamma. De hilste blidt på meg - og jeg klarte ikke å si "hei" tilbake. Kjente dem ikke - og holdt på å forgå av sjenanse. Mamma ble så irritert på meg, og det hele ble veldig leit. Jeg skammet meg sånn etterpå. Jeg visste jo med meg selv at jeg ikke hadde gjort det for å være uhøflig - men det var jeg for liten for å sette ord på.

Min eldste er som meg. Han hadde en periode hvor han ikke hilste om morgenen i barnehagen - han var trøtt og litt utilpass før han hadde fått spist og blitt varm i trøya. Jeg snakket med de voksne og forklarte for vennene at han ikke lot være å hilse fordi han var uhøflig eller sur på dem - men at han var trøtt og at det ville bli bedre etter frokost. Til gutten min sa jeg at jeg skjønte hvorfor han ikke hilste om morgenen. Men at det kunne hende andre ville bli lei seg når han ikke svarte, og at det var fint om han kunne begynne å hilse igjen etter en stund. det tok faktisk noen måneder med dette "uhøflige" morgenritualet. Så gikk det plutselig over, og nå hilses det i øst og vest.

Obelix sa for 17år siden:

Vi takker ja. Alle sammen.
Synes det er vanlig høflighet å takke hvis man får noe.
Ungene takker for seg hvis de har vært på besøk hos noen.
Har aldri opplevd at de ikke vil eller synes det er flaut å takke.
De hilser også og sier hadet når de går.

Men jeg observerer at veldig mange av vennene til ungene ikke takker for maten når de har spist her. Eller sier hei når jeg møter de ute.

Martis sa for 17år siden:

Samtale på Taxfreen i går:
Ekspeditør: Skal du fly videre?
Martis: Nei takk.
Ekspeditør: ja, men da skal du slippe ;)

Jeg takk for alt mulig, takk for maten, takk for hjelpen, takk for småpengene tilbake på butikken, takk for gaven osv osv. Junior plukker opp denne takkingen nå og sier Tuuuusen takk og vær så snill :D

Che sa for 17år siden:

Ja, vi takker.
Jeg er slik som min mor - og som jeg selv hatet (noe med at hun fortsatt gnåler om det - jeg er 32) Jeg sier: "hva sier vi når vi er ferdige med å spise da" - og prinsen sier "takkamat" - og han kan til og med glimte til med å si: "deli" (dvs: Deilig)

Fadese sa for 17år siden:

Jeg takker for det meste, tror jeg (takk for gaven, blomstene, hjelpen, besøket, mat, drikke, tilbudet, skyssen og for meg etter besøk).
Jeg prøver å minne Lillemor på det samme, men det er ikke alltid hun husker det. Her hjemme er vi litt sløve på å få henne til å huske å takke for maten, egentlig. :forbedringspotensiale:

malena sa for 17år siden:

Guttene har forresten en sjarmerende takkevane; Veldig ofte når de får et kyss eller en kos så takker de. "Åhh takk, mamma" kan det komme fra storebror, eller lillebror som sier "takkeha". :rørt:

carolin sa for 17år siden:

Sånn er det her også. :)

Mandino sa for 17år siden:

Jeg er opplært til å takke. Det faller helt naturlig for meg og som barn fikk jeg ofte høre at jeg var høflig og veloppdragen. Eldstejenta vår er litt over 2 og har allerede lært å si takk når hun får noe, det være seg mat eller andre ting. Syns det er en viktig del av oppdragelsen hennes.

Che sa for 17år siden:

Jeg er gift med en slik en (bare at han er voksen da :knegg: ) Han lot være å konfirmere seg pga all oppmerksomheten. Bursdagsfeiring utgår også. Sånn ellers er han en sosial og relativt oppgående fyr, så det går nok fint med guttungen din sjø'! :trøster:

GinaK sa for 17år siden:

Jo, vi er nøye med å takke. Jeg sier det ofte og når vi går fra noen så sier jeg alltid " takk for oss" og sier til barna" si takk for dere da"
Storebror er veldig flink og tom. lillebror er flink til å takke. Han sier også takk når jeg løfter han ut av bilsetet og når jeg dytter stolen hans inntil bordet. :p

Har vært nøye med storebror å si hei og hadet, takk, kan jeg få og ikke minst å svare når noen snakker til han. Opplever så ofte barn som ikke enser at de blir snakket til... når vi har med bestekompisen til storebror hjem så sier han aldri verken hei, hadet eller takk. Det er heller" jeg vil ha og jeg skal ha.

Tangina sa for 17år siden:

Pappan til gutten er også sånn, det er muligens noe som går i familien. :knegg: Vår gutt er også svært sosial og omgjengelig ellers, så jeg tenker det går bra, ja. Takk for trøst.

Jeg lurer på: når ungen ikke vil takke, hvor mye maser/presser dere da? Jeg har så langt ikke tvunget gutten til f.eks. å takke for maten når han ikke vil. Måltidene har inntil nylig ikke vært særlig lystbetonte for ham pga dårlig matlyst, og jeg vil ikke gjøre det verre. Når andre er tilstede blir det også temmelig ubehagelig for ham når han er flau og vil gå og alle (f.eks. besteforeldre) maser om at han skal takke for maten. Jeg tenker at eksempelets makt skal gjøre jobben til slutt. Hva gjør dere?

Ole Brumm sa for 17år siden:

Ja vi prøver å lære han å takke for det meste. men tvinger han ikke da, prøver heller å oppfordre. En periode var han helt eksterm og takket til og med når han hadde fått ny bleie. Barnehagepersonellet synst det var veldig søt da. :humre:

Libra sa for 17år siden:

Her takker vi i hytt og gevær. Jeg har egentlig ikke tenkt over det tidligere, men etter at denne tråden kom opp begynte jeg å legge merke til hvor mye det takkes.

Vi takker for hjelpen, for maten, for i går, for sist, for vekslepenger, for at noen flytter seg, for komplimenter, for gaver. Vi takker hverandre når vi sender noe over bordet eller henter noe eller gjør noe som andre spør oss om å gjøre.

Har alltid oppfordret guttungen dersom han glemmer seg, men det har aldri vært stort behov for det. Ei heller kan jeg huske at det noen ganger har vært aktuelt å måtte vurdere om han skal tvinges til å takke, det har kommet av seg selv. Dersom han hadde nektet så vet jeg ikke om jeg hadde tvunget frem et takk eller ikke.

Nessie sa for 17år siden:

Datteren på 2 er nok mye flinkere til å si takk enn mannen i huset ja :knegg:
Hun er inne i en "takkeperiode" tydeligvis, men den går nok over.

Jeg er opptatt av at barna mine, og vi, skal være høflige. Men samtidig må det være naturlig og ærlig.

Observatøren sa for 17år siden:

Vi presser ikke Posøren til å takke. Han har vært flink til å takke for seg, og takke for mat (ved å ta hånden til de voksne og bukke :humre: ), men det er ikke alltid han gjør det. Vi nøyer oss foreløpig med å holde rundt ham og rette oppmerksomheten hans til den/de som skal takkes, mens vi takker. Dersom han er i lek henter vi ham ikke tilbake for å takke.

Bokormen sa for 17år siden:

Vi takker ja. Det er en selvfølge synes jeg. :)

Line* sa for 17år siden:

Det der er viktig!
Å irettesette barn skal aldri forgå med andre tilstede, synes jeg. Det er nedverdigende.
Man kan diskrè be barnet ut av rommet å irettesette utenfor rekkevidde av andre, men å gjøre det i påsyn/hørsel av andre er ydmykende.