Jeg sykla rundt som alle andre i barne- og tenårene. Men etter det har jeg ikke hatt sykkel. Jeg elsker å gå - går turer, går hit og dit, så sykkel har jeg ikke hatt lyst til å ha, rett og slett.
Men nå som storebror begynner å sykle litt, tenkte jeg at det var lurt å gå til anskaffelse av sykkel, slik at vi kan dra på sykkelturer hele familien.
Nå er sykkel i hus - og jeg skulle "take her out for å spin"...
Oæææææ! For en mangel på balanse. Vinglet hit og dit , og da jeg rundet en sving, holdt jeg søren meg på å kjøre rett ut foran en bil! :iiik:
Si meg, er dette vanlig, eller er jeg helt ute å kjøre?
Og vil jeg noensinne mestre sykkelkunsten igjen??
Skal egentlig på en 6 km sykkeltur sammen med andre om en uke - men det tror jeg rett og slett blir umulig..?
Det kommer til å gå helt fint. Jeg syklet ikke på seks år etter å ha trynet skikkelig uten hjem, på ny, vinglete, men dyr sykkel. Etter det ble jeg gravid og turde i hvert fall ikke å sykle. Da ungene ble født, hadde jeg ikke behov for sykkel på en stund.
Nå har mannen overtatt den vinglete og dyre sykkelen min og jeg har kjøpt en brukt og billig kjerringsykkel, sånn med kurv. Den er god å sykle på, men jeg sykler likevel veldig sjelden og var nok stødigere før. :roll:
Jeg er herdet. Det kan umulig overgå min fars første sykkeltur på 40 år, da han raste ned en gruset, bratt bakke og pådro seg en ubegripelig mengde skrubbsår. Så lenge du kom helskinnet fra det, vil jeg tro veien tilbake er kort. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.